It's not about what I See but what I Feel ...

Translation http://translate.google.com

En Dør Lukkes...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag kjenner jeg at det er tid for å lukke en dør og har følt i hele dag at også denne bloggen nå skal lukkes, i alle fall i den formen som den frem til nå har hatt. Så får tiden vise om den skal få en ny form.

I natt våknet jeg og kjente at noe nytt var i ferd med å ta plass inni meg og at jeg nå er i ferd med å åpne opp nye dører, men jeg føler at dette nye også vil ta en ny vei. Det er noe helt nytt som vil ut på en måte, men fortsatt vet jeg ikke hva eller hvordan det vil bli. Kjenner bare at det er viktig å lukke denne gamle døra nå.

De siste dagene nå har jeg sett for meg en stor svær skute inni meg som jeg har drevet å snudd i mange år, og at nå er skuta snudd og at jeg nå kan fortsette i den retningen jeg helst vil.

Så blir det jo etter hvert spennende og interessant å se hvordan dette etter hvert vil uttrykke seg i det fysiske.

Jeg Er den Jeg Er

Min Egen Integritet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Min egen integritet.. min egen sannferdighet… hvor sann er jeg mot meg selv… i meg selv… og til slutt mot andre.

Eller skal jeg heller si… hvor mye kan jeg stå i meg selv… hvor oppreist kan jeg stå inni meg selv om det stormer på utsiden. Tør jeg være fullt og helt meg selv også når jeg merker at andre skal prøve å trekke meg inn i sitt drama… sine leker og sitt spill.

For meg har det handlet mye om dette den siste tiden, og jeg kjenner og føler inni meg at… ja jeg kan virkelig tillate meg selv å være meg selv uansett hva som stormer på utsiden. For inni meg kan jeg være i mitt eget rom og sammen med meg selv.

I går hadde jeg en skikkelig vaskesjau her i huset, og i lang tid har jeg lagt merke til at sluken under badekaret ikke har fungert helt som den skulle. Av og til har den ikke tatt unna skikkelig og selv om jeg har hatt den oppe flere ganger har det bare tatt kort tid og så har den vært tett igjen.
I går derimot fikk jeg tak i det jeg ikke tidligere har fått tak i for å si det sånn, og jeg fikk gjort skikkelig rent. Så nå er det full åpning.

Og i halsen har jeg også i mange år hatt mye slim som har kommet opp, og i går var det en skikkelig slimpropp som løsnet og kom opp. Og jeg kjenner at jeg nå virkelig tør å stå i meg selv og uttrykke det jeg føler er rett for meg… eller… jeg kan faktisk også «velge» å uttrykke meg fullstendig uten ord med å rett og slett bare «være» meg. Rett og slett bare kjenne inni meg at … ja Jeg Er den Jeg Er.

Og sånn er det...

Jeg Er den Jeg Er 

Mentalt Babbel...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Opplever mer og mer at den gamle måten å snakke på eller det veldig mentalt snakk blir slitsomt. Klarer mange ganger ikke å henge med i samtaler og kjenner også at mye av det som blir snakket om kjeder meg. Noen dager går det fint og noen dager har jeg ikke behov for dette i det hele tatt og føler bare for å være stille.

Men plutselig skjønner jeg at også dette er en form for næring og noe som er i ferd med å forsvinne… et behov hos meg som er i ferd med å gå ut. Av og til har jeg lurt på om jeg er i ferd med å bli asosial, men i går eller jeg vil vel heller si i natt, så forsto jeg at jeg rett og slett er i ferd med å gi slipp på noe som sinnet har hatt et «behov» for. Og at dette behovet nå er i ferd med å slippe.

Kjenner at det er viktig for meg å ta vare på meg selv og sette meg selv først også her. Det kan være utfordrende når det er andre rundt meg som fortsatt har behov for denne formen for kommunikasjon.

Vi nærer oss med «mentalt babbel» og jo mer vi går ut av sinnet jo mer forsvinner behovet for denne mentale bablinga. Prate bare for å ha noe å prate om. Og kanskje noen ganger frykt for stillheten.

Er det mulig å være sosial i stillhet. Jeg tror faktisk det. At en dag vil det være mulig å være sosial i stillheten.

Men jeg føler at jeg holder på å få fatt i noe jeg har lurt litt på en stund nå, og at det er tid for å gi slipp.

Jeg Er den Jeg Er

Det er Min Kropp...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Torsdag i forrige uke kunne jeg føle at energien forandret seg og det jeg hadde vært inne i de siste par ukene ble avslutta på et vis. I alle fall føler jeg at jeg har vært inne i en veldig forløsende periode hvor jeg nærmest har opplevd alt fra frykt for å leve, frykt for mangel og også en opplevelse hvor jeg forsto at jeg ikke hadde «eid» min egen kropp. Og jeg lurte på; hvem er det jeg tillater å eie min kropp hvis jeg ikke eier den selv. Og i helga fikk jeg faktisk litt hjelp til å skjønne dette. For plutselig skjønte jeg at jeg hadde latt massebevisstheten eie kroppen min. Jeg kjente at jeg hadde hatt for lite kontakt med min egen kropp. Den var liksom bare noe som var der uten at jeg var så bevisst at dette også faktisk er en del av meg selv og at det nå er veldig viktig at jeg tar fullt og helt eierskap over min egen kropp i den videre prosessen. At før sjela mi kan komme helt og fullt inn i kroppen min, så må jeg også eie kroppen min selv… fullt og helt.

Og dette med frykten for å virkeig… virkelig leve har også vært veldig intens tilstede i denne perioden. Har prøvd flere ganger å sette ord på dette, men det er som om det denne gangen gikk så dypt at jeg ikke klarte å finne ordene… totalt hinsides ordene… og det kan jo egentlig være like greit.

Det er ikke så viktig med ord lenger og jeg ser at når jeg bruker ord, så er det ikke nødvendigvis ordene som er viktig men det som ligger bak ordene eller energien som er viktig… det som ligger bak ordene i energien er det virkelige.

Akkurat nå kan jeg føle en veldig indre ro. Og i natt opplevde jeg flere ganger at jeg kunne være tilstede i en energiflyt som føltes helt naturlig å være i. Gikk inn og ut av denne flyten flere ganger og det føltes så naturlig. Som en helt naturlig tilstand.

Ser at ting begynner å flyte mer også i det fysiske. Så sakte men sikkert så forandres ting.

Men selv om jeg har opplevd en veldig intens periode nå, så har det samtidig vært veldig enkelt… veldig enkelt i forhold til tidligere når sånne intense perioder har vært.

Kjenner akkurat nå at det er godt å være her.

Jeg Er den Jeg Er

Astralforskernes Hemmelighet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

For noen år siden drømte jeg om at jeg satt å skulle se en film. Først kom tittelen og den hett «Astralforskernes Hemmelighet», og jeg husker at jeg tenkte at denne filmen vil jeg se, men når rulleteksten var ferdig, så var det noen som sa til meg i drømmen at hvis du skal se denne filmen, så må du lage den selv. Og jeg husker hvor skuffet jeg ble, for denne filmen ville jeg virkelig se.

For noen år siden satt jeg en morgen ute i hagen min i sola å drakk morgenkaffen min, og plutselig så kjente jeg et sånt inderlig ønske inni meg om å virkelig se og forstå hvordan dette… denne illusjonen vi lever i her i 3D egentlig henger sammen. Hvordan er det «egentlig»… hva er det «virkelige». Husker ikke nå hvordan jeg tenkte den gangen, men det var noe sånt.

For noen måneder siden opplevde jeg å gli ut av sinnet og være fullstendig ute av sinnet i… tja… et halvt minutt kanskje… eller kanskje bare noen sekunder… men jeg var helt ute et lite øyeblikk for så å sakte skli tilbake. Og jeg kunne virkelig føle denne fastlåste følelsen… denne voldsomme følelsen av å være inne i et fengsel når jeg igjen var tilbake i sinnet. Og jeg tenkte… neeiii faen…

Men jeg ser nå at hadde jeg da blitt værende på utsiden av sinnet, så hadde jeg ikke fått vite hvordan dette egentlig fungerer. Så jeg tror jeg begynner å forstå nå hvorfor jeg hadde denne opplevelsen og hvorfor jeg valgte å skli tilbake. For jeg «begynner» nå å virkelig forstå denne «illusjonen» som 3D egentlig er. Jeg ser og har nå opplevd en stund hvordan jeg på en måte må gå «gjennom» opplevelsen i det fysiske for å komme på baksiden av det som skjer på overflaten i det fysiske. For det som skjer i det fysiske er bare en illusjon, mens virkeligheten er på baksiden og ligger i energien. Men jeg forstår og ser på en måte også at dette bare blir ord, at dette er noe jeg egentlig ikke kan forklare, men noe som jeg føler må oppleves for å egentlig kunne fullt ut forståes, og jeg vet at jeg nå bare er i «ferd» med å forstå dette og at jeg kommer til å se og forstå dette klarere etter hvert. Men denne forståelsen har ført til at jeg nå kan gå til essensen med en gang. Men for å kunne gjøre det, så må man gi slipp på alt… absolutt all form for drama… for det å henge seg opp i det fysiske, er å gå inn i drama. Alt må «destilleres» som Adamus sier, for å få tak i essensen… for å forstå den «egentlige» virkeligheten…

Men det fysiske har gitt oss muligheten til å oppleve. Det fysiske har gitt oss alle disse fantastiske opplevelsene… men jeg kan nå «begynne» å forstå hvorfor det ikke lenger er så viktig å spise. Hvorfor jeg kan velge å slutte å spise for eksempel… at jeg er så uendelig mye mer enn mine fysiske opplevelser. At virkeligheten egentlig er noe helt annet og at det faktisk ikke spiller noen som helst rolle hva som skjer i det fysiske.

Det igjen fører til at alle «historier» kjeder meg. Jeg opplever at jeg har mindre og mindre å «snakke» om. At de nye opplevelsene mine her på jorda mer og mer glir over i energimessige opplevelser. Sånn som å føle kjærligheten til meg selv… føle kroppen min… føle havet… føle kjærligheten til alt som er rundt meg… føle naturen «snakke» til meg, og her er det ordene så absolutt ikke strekker til lenger. Disse opplevelsene bare MÅ oppleves. Det er ikke mulig å forstås med sinnet eller forklares med ord. Og sånn er det bare. Det er en kommunikasjon helt uten ord og en kommunikasjon som er helt rein og totalt ærlig. For meg er dette den egentlige kjærligheten. Uansett om den skjer mellom to mennesker eller et tre eller luften eller havet eller hva det nå måtte være. Dette er den egentlige kjærligheten.

Ja jeg føler meg på mange måter som en forsker… en forsker i det fysiske og i det ikke fysiske…

Jeg Er den Jeg Er