Parallelle Virkeligheter...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Nå i det siste har jeg skjønt at grunnen til at jeg av og til føler at jeg beveger meg bakover er disse parallelle virkelighetene jeg beveger meg ut og inn av og at i noen av disse virkelighetene er det fortsatt ting som trenges å renses ut, og når jeg går inn i en av disse virkelighetene hvor jeg fortsatt henger igjen i ting for å si det sånn, så føles det som om jeg går bakover.

Da jeg våknet i dag ble jeg liggende en stund å observere denne bevegelsen ut og inn av forskjellige virkeligheter. Det er sånn "jeg" oppfatter det akkurat nå, men jeg ser fortsatt vare litt av det store bildet, og jeg vil også presisere at dette er min sannhet… min virkelighet og trenger slettes ikke føles rett for noen andre og deres virkelighet. Dette er ingen "fasit" for å si det sånn. Dette er og blir mine opplevelser. Men jeg kunne føle veldig klart nå hvordan energiene skiftet etter hvert som jeg bevegde meg over og inn i en annen virkelighet. Kanskje ikke virkelighet er det rett ordet, det var egentlig bare et ord som kom her og nå. Kanskje jeg også kan kalle det en dimensjon.

Og jeg kjenner mye sterkere enn før eller kanskje jeg føler at det skjer så fort… forandringene skjer så fort… men jeg føler at jeg bare slipper og slipper og slipper. Og jo mer jeg slipper og lar meg på en måte bare "synke" inn i meg selv jo mer fri føler jeg at jeg blir. Og ikke minst, jo mer jeg gir slipp jo lettere kan ting legge seg til rette og komme inn i min virkelighet.

Og jeg føler hvordan jeg skaper ved å være, og i går følte jeg veldig denne væren og opplevde at mens jeg tuslet rundt i hagen og bare kosa meg med forskjellige ting, så kunne jeg føle denne skapende kraften… eller at jeg rett og slett skaper mens jeg Er.

Jeg Er den Jeg Er…

En Ny Retning...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Nå har jeg ikke bare ny strøm på batteriet, nå har jeg også fått nye deler i rattstammen på bilen, og jeg har fått beskjed om at jeg har feil type dekk på bilen og at disse må skiftes. Og jeg ser at dette viser meg akkurat det jeg senser inni meg… at jeg endelig har dreid meg selv i en ny retning og at et nytt fundament venter.

Og i dag fikk jeg en reading av Vilde Slettli som bare ytterligere støtter opp om det jeg føler holder på å skje. Og jeg senser også en frihet inni meg. Den kommer i glimt eller kanskje ikke akkurat i glimt for dette er jo noe jeg føler, men det kommer i bølger kan jeg vel heller si. Plutselig kjenner jeg det bølge inni meg og jeg "vet" at dette er min sannhet… jeg bare "vet" at dette er min virkelighet og jeg kjenner at nå er den på en måte på plass. At jeg Er fri.

Men fortsatt kjenner jeg at ting driver å justerer seg på en måte… finjusterer seg har jeg en følelse av. Men det er så godt å kjenne på roen i kroppen i forhold til tidligere. Stresset er for det meste borte. Kjente litt på det i dag tidlig men så forsvant det. Vet ikke en gang om det var mitt eller noen andre sitt. For når sant skal sies så er det av og til at jeg glemmer at det ikke trenger å være mitt… fortsatt så er det litt sånn.

Jeg Er den Jeg Er…

En Ny Re-Start...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Selvfølgelig… i pur glede over å oppleve hvor enkelt ting la seg til rette så tenkte jeg ikke på at det var noe mer… ja jeg snakker om opplevelsen jeg hadde med bilen. Så takk PO (kommentar på siste blogg-innlegg) for påminnelsen, og jeg fikk meg en ny latter da jeg så det.

For så klart… den helga jeg selv lå nede for telling bokstavelig talt, så sto også bilen min i garasjen totalt uten strøm, og hva viser vel det annet enn en ny start… en Re-start…

Og jeg føler det også inni meg at her har det virkelig skjedd en forandring og det pågår tydeligvis nå en integrering og den føler jeg nok vil holde på en stund fremover. I går var jeg ganske susa og klarte ikke å gjøre stor annet enn å sitte/ligge å bare slappe av og la pusten gå. Og også nå i dag kjenner jeg ting foregår selv om det i dag er på en annen måte.

Men jeg ser/føler nå bare enda klarere enn før hvor jeg skal holde fokus. Nå handler det ikke lenger om å håpe eller ønske, nå handler det om å ha tillit å virkelig gå for det fullt og helt… og jeg puster det inn. Puster og er tilstede og lytter innover i meg selv, samtidig som jeg bare slapper av og gjør det jeg har lyst til i øyeblikket. Det er det eneste jeg kan nå. Gjøre det jeg føler er riktig i hvert eneste øyeblikk.

Og følelsen og vissheten om at alt er tatt vare på og at jeg ikke trenger å streve med noe som helst er nå sterkere enn den noen gang har vært. Selv om jeg også observerer at jeg er i en overgang på en måte… at det å venne seg til å leve på denne måten ennå vil ta litt tid. Men jeg kjenner at jeg klarer å slappe mye mer av enn jeg har klart å gjøre på lenge og det er veldig godt å kjenne.

Jeg Er den Jeg Er…

En Glad-Historie...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Endelig føler jeg at jeg har en skikkelig Ny-Energi-Glad-Historie å skrive om.

I går kveld ringte min datter å spurte om jeg kunne hente henne, men da jeg skulle starte bilen var den helt død. Ikke tegn til liv, og jeg tenkte hva i… har skjedd her. Jeg ringte min datter å sa at hun bare måtte prøve å få haik og så var det bare å gå i gang. Jeg sjekka batteriet og ganske riktig… kun en liten anelse lys i lampa, så det var bare å hente laderen. Men da jeg hadde satt på laderen tenkte jeg at jeg skulle prøve å starte å se om jeg fikk start med laderen tilkobla, men da jeg gjorde det sprengte jeg sikringen i laderen. Neiiii… tenkte jeg, hva gjorde jeg nå… og har jeg i det hele tatt sånne sikringer liggende og i så fall hvor ligger de…

Ok… tenkte jeg… du får gå for opplevelsen i dette. Jeg ble ikke sint… jeg ble ikke irritert… en tanke slo meg at det kommer til å bli litt strevsomt om jeg skulle bli fri for bil… og jeg kjenner at det har jeg rett og slett ikke lyst til… det vil jeg ikke siden jeg bor der jeg bor. Så jeg tenkte litt på det… ikke mye… ingen bekymringer… men tanken slo meg. Og så tenkte jeg også på det at jeg egentlig ikke «liker» å skru på bil, jeg kjenner at det har jeg heller ikke «lyst» til… men jeg tenkte at må man så må man.

Så det var bare å skru opp laderen for å finne sikringen… og der… inni laderen lå det en liten blank pose med fire sikringer… gjett om jeg ble glad. Det var bare å bytte ut sikringen med en ny og skru sammen igjen. Og jeg fikk satt bilen på ladding igjen og tenkte at nå skal jeg ikke gjøre flere lure ting men bare vente til i morra og sjekke om alt er i orden.
Og jeg kom etter hvert på hvorfor bilen var fri for strøm. Jeg hadde sjekka alle lys siden jeg skal på EU-kontroll om noen dager og så hadde jeg glemt å slå av parklyset og da er det jo i grunnen gjort.

Akkurat da jeg var ferdig og skulle til å gå inn så jeg en bil komme kjørende og der kom min datter som hadde fått haik. Helt presis får man vel si he,he,he… J

Dagen etter var alt i orden og da jeg satte meg inn i bilen for å starte kunne jeg liksom «føle» at bilen syntes det var litt godt med ny strøm.

Det er jo sankthans og rømme skulle kjøpes inn. Mens jeg kjørte tok jeg en sjekk over instrumentene og plutselig så jeg til min store overraskelse at den varsellampa som i nesten et halvt år hadde lyst og som indikerte at noe var feil med motoren var slukket og alt så ut som om det var helt i orden. Jeg fikk nærmest hakeslepp… og ble sååå glad.

I vinter da jeg var ute å kjørte begynte plutselig denne lampa å lyse og jeg trodde det var oljelampa og fant fort en utkjøring for å sjekke oljenivået, og ganske riktig så var det for lite olje på bilen, men selv om jeg hadde fylt på olje, så slukka ikke lampa og da jeg sjekka instruksjonsboka så jeg at denne lampa indikerte at noe var galt med motoren. Men jeg tenkte at ikke har jeg penger til å sette bilden på verksted og ikke føler jeg at det er noe galt med motoren og jeg fikk den gangen en følelse av at det kun var en instrumentfeil og ikke noe å bry seg med… og det har jeg ikke gjort. Hadde egentlig glemt hele lampa… ikke før jeg nå bestilte time til Eu-kontroll… da tenkte jeg på at det var litt dumt at den lampa lyser for nå får jeg kanskje anmerkning på den.

Men nå er alt i orden. Bilden har nærmest reparert seg selv og jeg har fått oppleve hvor enkelt ting kan være når man tillater seg å være i opplevelsen og ikke tror at noe er galt men at alt er perfekt i hvert eneste øyeblikk … ;)

Jøss… kan livet virkelig være så enkelt… J

Jeg Er den Jeg Er...

Phuuu... Sommersolverv...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Den siste uka har det vært mye energi i sving og spesielt disse siste to dagene og jeg kjenner det fortsatt. Jeg har hatt nok med bare å puste bevisst og være tilstede i det og IKKE stikke av. Ikke unngå noe men rett og slett være fullt og helt tilstede.

Til tider har det føltes utrolig utfordrende og jeg har lurt på om jeg virkelig klarer mer av dette… men så midt oppi alt aner jeg noe nytt. Vet ikke om jeg klarer å sette ord på det, men det er noe helt nytt jeg ikke har følt før… som om jeg likevel har kommet meg gjennom noe selv om det også av og til plutselig også kan føles som om jeg har beveget meg bakover. Jeg er i ferd med å komme i kontakt med en helt ny del av meg og jeg føler at her er det en kraft og bestemthet tilstede, kanskje jeg kan si en skapende kraft... tror jeg faktisk kan kalle det for det ja... en skapende kraft.

På en måte har det vært et totalt kaos disse siste to dagene, og fortsatt kjenner jeg at det jobber intens innimellom. Det går liksom i bølger og da må jeg bare ta et opphold i det jeg holder på med og bare puste bevisst og være tilstede i det.

Ringing i ørene, vondt og muligens litt hoven i leddene på hendene, vondt i selve skjelettet kjennes det ut for. En intens varme i kroppen kommer bare plutselig (har hatt det lenge) og ikke minst kroppen er visst i ferd med å forandre seg veldig… det er nesten så jeg blir litt bekymra, selv om jeg også vet at dette handler om lyskroppen.

Og jeg som trodde jeg var over det verste… ;)

   

Jeg Er den Jeg Er…

Kraftige Energier...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går men også i dag kjenner jeg kraftige energier er i sving. I går spesielt hadde jeg det gøy med å skrive på dialekt. Velger å skrive bokmål her enn så lenge… Men æ så kor mye farga som kom inn i oran når æ skriv på dialekt. Og æ ser kor æ driv å hoppe fra bokmål til dialækt og kjenne at æ skal la det være sånn… at det e viktig på en måte… det e som om æ hold på å få fræm nokka. Og vest æ fortætte å rette på ting så holder æ igjen.

Oran får farge og humoren kommer igjennom… før æ kjenne æ har så mye humor som vil opp å frem. Mye latter og glæde…

Og i går kunne æ stadig kjenne denne litt "sprø" energien… og jeg kjente at jeg ikke trenger å la den påvirke meg i negativ retning… la den føles vanskelig å tung… men at jeg kan bruke den til å utvikle meg selv videre.

De siste par dagan har æ fått en følelse av at sjæla mi vil vise mæ nokka… men at æ ikkje helt får fatt i det på en måte.

Og i natt våkna æ å et ord som Adamus sa sto plutselig før mæ… ordet «placebo-effekten» og det ordet var som en knapp som ble trykka på og æ så plutselig tankan mine å hvordan de skaple den virkeligheten jeg er i. Har sett disse troslagan før men nå var det som om jeg så alt fra en ny vinkel og kjenner at det var godt å se det fra denne nye vinkelen.

Kjenne at æ e klar te å bare sprenges ut av nokka… eller kanskje æ heller skal spasere ut… mye enklere på en måte he,he,he… ;)

Jeg Er den Jeg Er…

Noe Er i Veldig Forandring...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg føler at noe er nå i ferd med å virkelig åpne seg opp. Og jeg kan ikke få utrykt hvor glad jeg er for denne sjøboden som plutselig er blitt min og som bare dukket opp helt perfekt. Jeg kjenner at den er viktig for meg… jeg kan føle det i energien… men klarer ikke å bruke så mye ord på det. Det er en fantastisk energi der nede, og kjenner at jeg kan være der i timevis. Det har blitt mitt nye sted.

Og etter at jeg hadde gjort rent, følte jeg at dørene ikke skulle lukkes igjen. Jeg trodde først at det bare skulle stå ulåst, men de skulle rett og slett stå helt åpen og det har de gjort nå i flere dager. Det var nesten så det føltes umulig å skulle lukke de igjen. Og det fine er at den står veldig i le for vær og vind og regn.

Og jeg føler at denne sjøboden er et veldig klart bilde på meg selv. Føler forbindelsen med min egen sjel bare blir klarere og klarere og at ting nå er virkelig i ferd med å åpne seg opp, og nå kan jeg igjen føle denne tryggheten og tilliten… ingenting lar seg lenger lukke igjen… ingenting lar seg lenger stoppe…

Og plutselig har jeg blitt så klar over at det faktisk er JEG som velger og at jeg ikke lenger trenger å la noe utenfor meg selv styre mine valg.

Jeg Er den Jeg Er

En Hjerteåpner...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går var det tid for hunden vår å forlate. En stund trodde jeg at det skulle bli omplassering, men så viste det seg etter hvert, som jeg vel egentlig hele tiden har visst, at når han var ferdig her hos oss, når han hadde gjort det han kom for, så skulle han gå over. Og i går var dagen kommet.

Og jeg må si at det ble en skikkelig hjerneåpning. Både for meg selv og for min datter. Og alt la seg så utrolig fint til rette. Veterinæren kom hjem til oss sånn at vi kunne la alt foregå på en veldig fin og rolig måte både for hunden og for oss. Og jeg hadde sagt til min datter at det ikke var sikkert at det kom til å passe sånn at hun var hjemme siden hun går på skole, men selv det la seg til rette på en helt utrolig fin måte sånn at vi fikk hele dagen for oss selv. Og jeg tror aldri jeg har følt meg så nær min datter som nå. Men jeg tror vel heller ikke verken jeg eller hun har hatt en sånn voldsom åpning som disse par dagene.

Det å bare sitte å gråte sammen med henne på den måten har bare vært så utrolig godt.

Det skjer så utrolig mye og det virker som om sinnet ikke klarer å henge med lenger. Det er som om den fysiske verden bare blir mer og mer borte, selv om jeg er her i det fysiske. Det høres rart ut men det er sånn det føles. Alt det ytre blir så uviktig. Det er som om det bare er noe som passerer.

Og i dag ble sjøboden innvia. Det er noen dager siden jeg fikk spylt og gjort ordentlig rent, og siden da har alle dører stått åpen og det har blitt luftet skikkelig. Det fine er at det er tregulv der inne slik at det fint går an å sitte der. Så i dag hentet jeg gjestesenga og sovepose og la meg ned. Og med alt det som jobba i kroppen i dag, så var det rein skjær healing å ligge så nært havet og bare slappe av og puste. Lytte til bølgene og fuglene.
Så den bua vet jeg kommer til å bli mye brukt.

Jeg Er den Jeg Er

Den Totale Tilliten...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Nå på morran hadde jeg en drøm hvor jeg så en kvinne, og jeg kunne føle at hun ikke er helt fornøyd. Det er et eller annet som plager henne. Men det er som om hun ikke helt vet hva det er. Plutselig kommer det en mann og stikker hodet sitt rett fremfor ansiktet hennes og kvinnen synes han er så stygg at hun straks skyver han bort. Hun blir skremt og vil ikke se på han, men det er som om jeg kan føle at han egentlig er en del av henne. En del som hun ikke vil se på.

Det neste jeg ser er to små barn som ligger på gulvet å kravler. De er så små at de har ikke lært å gå ennå. Jeg kan sanse moren som er like ved. Det er to gutter og de er tvillinger. Men det er som om de har noe metallgreier som ser ut som grytelokk rundt halsen sånn at de har problemer med å bevege seg og se seg rundt. Det hemmer dem veldig og jeg ser det ene barnet helt klart, det andre barnet er mer diffust på en måte og jeg sanser plutselig at det ene barnet, det jeg ser helt klart, kommer en dag til å gjøre opprør mot denne begrensningen. Han kommer ikke til å akseptere den. Men nå når de ligger der på gulvet, så har begge total aksept for den situasjonen de er i. Ingen av dem gråter, de prøver bare å leke så godt de kan.

Da jeg våknet spurte jeg meg selv om dette hadde noe med meg selv å gjøre. I drømmen hadde det føltes som om jeg bare sto ved siden av å så på og at jeg ikke var en del av dette. Men likevel så spurte jeg meg selv nå om det er noe jeg ikke har sett på eller har unngått å se på. Og etter hvert kunne jeg føle at det var noe der.

Plutselig kommer det et bilde hvor min datter og kjæresten hennes kommer å spør meg om vi skal dra på Hellestua (en sommerkafè ikke langt fra hvor jeg bor), og jeg føler at selv om jeg vet at jeg kun har to kroner i pengeboka, så skal jeg svare ja fordi jeg kjenner at det har jeg lyst til. Men jeg vet også at jeg må ha total aksept for det som skjer. Om jeg kommer frem til kassen og skal betale og det ikke er mer enn to kroner i pengeboka så må jeg akseptere det, men jeg vet også at tilliten kan være så total at når jeg kommer til kassa og skal betale så er det penger i pengeboka sånn at jeg kan betale for det jeg vil ha.

Så der kjenner jeg at jeg er nå. Så spørsmålet til meg selv i dag har vært. Har jeg så mye tillit til min egen sjel at jeg bare "vet" at alt er der når jeg trenger det… akkurat i det "øyeblikket" jeg trenger det… og mitt svar i dag er "nei" jeg har ikke denne tilliten… For jeg vet at det nytter ikke å "ønske" at jeg har denne tilliten, og jeg kan heller ikke "håpe" på at jeg har den… enten har jeg den eller så har jeg den ikke, for jeg kan føle at det finnes ingen mellomting, det er enten eller, og sånn er det bare.

Så i dag kjente jeg at det var tid for å være totalt ærlig nå når jeg spurte meg selv dette spørsmålet. Har jeg en sånn tillit til meg selv? Og akkurat nå må jeg være så ærlig å si at svaret er nei.

Jeg Er den Jeg Er

Å Elske med Meg Selv...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har lurt en stund på om jeg skal skrive om opplevelser jeg har hatt i forbindelse med min fysiske kropp og jeg kjenner at jeg har blitt inspirert av en annen Shaumbra til å gjøre det. Hun er flink å sette ord på denne type opplevelse. Om jeg klarer å formidle dette like godt vet jeg ikke, men kjenner at jeg har litt lyst til å skrive om at det også er andre typer opplevelser i dette nye og ikke bare forløsning av gamle bindinger og sånn type ting.

Men jeg vet jo også at dette er "mine" opplevelser og andre vil så klart ha sine opplevelser på sin måte. Men likevel er det godt å kjenne at også dette tør jeg nå å snakke om.

Den første opplevelsen hadde jeg for litt over et år siden hvor jeg følte kroppen elsket med seg selv. Husker ikke helt om jeg den gangen tok på meg selv, men etter hvert har disse opplevelsene vært slik at jeg ikke trenger å ta på meg selv en gang, ikke det at det er noe galt med å ta på seg selv, det blir bare en annen opplevelse, det er det hele. Men etter hvert har disse opplevelsene blitt slik at det er energiene inni kroppen min som elsker og det er helt utrolig å oppleve dette, og jeg trenger ikke nødvendigvis å ta fysisk på meg selv. Det føles som om "hele" kroppen er med og det handler egentlig ikke om sex. Det er ikke noe fokusering på kjønnsorganer i det hele tatt… følelsene er liksom alle andre steder. Og det er myyye bedre enn den gamle måten J

Og det å bare begynne å oppleve dette gjør det virkelig verdt å bli værende her på jorda en god stund til.

Helt fantastisk å oppleve at jeg ikke en gang er avhengig av et annet menneske for å ha denne type nære opplevelser med min egen kropp.

Jeg Er den Jeg Er 

Noe er Forandret...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Natt til i går opplevde jeg å trå over den terskelen som jeg føler jeg har stått på i måneder… trå over terskelen og bare gi "helt slipp". Jeg kunne kjenne suget i magen som om jeg datt utenfor en kant, men det varte bare et øyeblikk og så var det over.

Og i går kan jeg vel si at jeg hadde min første opplevelse med å føle inn i denne tilliten og jeg må si at noe er virkelig forandret. Noe har tydeligvis skjedd og jeg har aldri tidligere kjent en sånn tillit. Jeg har lest litt i shaumbra magasinet og forstår på Geoffrey Hoppe (Crimson Circle.com) at noe har skjedd. Når Adamus feller tårer da må det være noe på gang.

Jeg er forberedt på at det fortsatt blir litt hump og dump en tid fremover men at noe er skiftet det er det ingen tvil om, og jeg gleder meg stort over det.

Jeg Er den Jeg Er 

Å Leve...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Livet er å leve i hvert øyeblikk – Det vil si å være til stede i hvert øyeblikk.
Det vil si å ikke være i fortiden. Det vil si å ikke være i fremtiden, men å være
til stede her og nå i dette øyeblikk.

Livet er å føle i hvert øyeblikk – Det vil si å tørre å kjenne på følelsene som kommer
og ikke skyve dem bort. For når vi tør å kjenne på de følelsene som kommer vil vi oppdage at de ikke er våre fiender, men at de er en venn som er der for å vise oss noe i oss selv.

Livet er å være i hvert øyeblikk – Det vil si å være tilstede i nuet. For bare når vi er tilstede i nuet, kan vi virkelig se og forstå. Når vi klarer å være tilstede i nuet, kan vi se hva livet egentlig er.

Livet er i hvert øyeblikk – Det vil si at alt er her og nå. Livet er ikke i fortiden. Livet er ikke i fremtiden. Livet er her og nå i dette øyeblikk. For hvis vi dveler i fortiden eller tenker på fremtiden, så vil vi aldri oppdage livet.

Livet er frihet i hvert øyeblikk – Det vil si å være fri til å virkelig kunne være i øyeblikket. Føle seg fri til å kunne leve i øyeblikket. Føle seg fri til å kunne velge i øyeblikket. Føle seg fri til å virkelig føle frihet.

Livet Er Nå

Wenche-Mari Høgstad

Den Blå Dronningen

Jeg vil Alltid Være JEG ER

Gamle Bindinger...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Den siste uka har det tydeligvis vært tid for forløsning av gamle bindinger for min del. Først er det hunden som tydeligvis skal ha et nytt hjem, og så er det vennskap som det er tid å gi slipp på, og til og med et gammelt kjæresteforhold fra lang tid tilbake som aldri fikk en ordentlig avslutning kom nå tilbake for å få sin endelige avslutning. Og plutselig står jeg med nøkkelen til en sjøbod som på en måte er et symbol på en fastlåst energi som muligens har vært i denne familien i lang tid, kanskje i flere generasjoner… og med nøkkelen i hånden skjønner jeg plutselig at dette har fått sin endelige forløsning og jeg vet og har visst en stund at jeg har vært med å løse opp i denne fastlåste energien. Og nå når jeg får nøkkelen så føles det som en takk. Og før jeg gikk inn i sjøboden så visste jeg at den var ren… ren både i fysisk forstand ved at den var tom og ren energimessig. Jeg kjenner at jeg kan ta den i bruk på min måte.

Og i helga har jeg hatt tre nye dager hvor jeg har kobla meg fra verden og kun vært sammen med meg selv og har i disse dagene vært gjennom en voldsom forløsning. Har nesten ikke vært oppe av sengen. Kun for å spise litt og for å lufte hunden… kjenner at det har vært godt.

Jeg Er den Jeg Er