Når æ nå
snakker om sannheten, så snakker æ ikke om den ytre sannheten som egentlig ikke
er noen sannhet… æ snakker om den indre sannheten. Æ snakker om følelsen som æ
kjenne inni mæ… om den følelsen som forteller mæ om hva som er rett for mæ… og
bare mæ.
For det e jo
nettopp den som e den "egentlige" sannheten… den virkelige sannheten… og det e
bare det som e sant. Resten e jo bare en historie… det som utspiller seg i det
ytre e jo bare en historie. Det e ikke det som e det virkelige… det ytre e kun
en historie…
Så for å finne
den egentlige sannheten må vi bak det ytre… vi må gjennom… for bare der finner vi den
egentlige sannheten…
Og æ ser at
min sannhet e bare min… og din sannhet blir bare din…