Full Gass...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en ny drøm. Jeg drømte at jeg var å kjørte et sted hvor det var snø. Til å begynne med virket alt ganske vanlig men plutselig var jeg et sted hvor det var ganske mye snø og hvor det ikke var brøyta, så jeg forsto plutselig at her måtte jeg bare gi full gass hvis jeg ikke skulle bli stående fast. Så jeg ga full gass og plutselig var jeg ute av snøen og på en fint brøytet vei.

Da jeg våknet kjente jeg at jeg var i denne «flyten» i ja hva skal jeg si… i kontakt med intuisjonen… sjela. Ingen tanker… men en indre strøm på en måte. Og jeg skjønte at nå er det bare å gi full gass… og jeg ble liggende å puste å bare «være» i denne flyten. Og jeg kjente at nå er jeg virkelig over kneika… hva nå det kan bety ;)… har rett og slett ikke peiling, men som jeg sa til en jeg snakka med i går… jeg føler nå at jeg Lever om ikke annet… J. Det er vel det jeg kan si akkurat nå ;)

Ja for jeg føler meg virkelig i Live for å si det sånn. I går fikk jeg ordna gressklipperen. Det var et tett filter og da jeg hadde ordna den var det som jeg fløy over plenen. Det filteret har vært tett i sikkert to om ikke tre år og nå fikk den plutselig mye bensin igjen… det føltes rett og slett litt uvant… he,he,he. Og i dag fikk jeg en følelse av at jeg bare blir mer og mer en del av min fysiske virkelighet eller sagt på en annen måte… jeg ser så klart hvordan alt i det ytre bare viser meg hele tiden hvor jeg er i mitt indre.

For noen dager siden fikk jeg beskjed av sjela mi at jeg ikke skulle fokusere så mye på den kontoen min, og da jeg på onsdag skulle kjøpe «DreamWalk To the Crystal Caves» var jeg ikke sikker på om jeg hadde penger til det, men jeg tenkte at nå gidder jeg ikke sjekke kontoen først, jeg bare går inn å kjøper den. Og som det ante meg så fikk jeg beskjed om at kontoen var tom. Men jeg tenkte at… ok… det er greit, og kjente at skal jeg være der, så ordner det seg. Litt senere kom energien inn igjen og jeg kjente at jess… jeg skal være der… jeg «velger» å gå dit.

På torsdag gikk jeg inn på mailen for å se om det var kommet noe post til meg og sannelig… der var den… DreamWalk To the Crystal Caves. Jeg tenkte at nå skal jeg bare gå inn å se om det står noe om klokkeslett og sånn og til min store overraskelse så var den tilgjengelig så jeg kunne lytte til den med en gang. Og Adamus spør flere ganger om vi virkelig er klar for dette og jeg kunne føle med hele meg at jeg var virkelig klar for å gå inn der nå. Og det var for øvrig etter det at jeg hadde denne drømmen som jeg begynte med.

Nå er det bare for meg å gi full gass… uæææææ… ;) J

Æ e den Æ e J

Ja... Jeg er Klar...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

For noen dager siden hadde jeg en opplevelse hvor jeg følte jeg fødte meg selv. I det ene øyeblikket var det som om jeg ble presset gjennom en fødselskanal og i neste øyeblikk føltes det som om jeg var på tur ut av denne kokongen. I disse dagene etter denne opplevelsen så har jeg flere ganger, spesielt disse siste par dagene hatt en følelse av at jeg har en rose inni magen… eller inni meg som sakte nå åpner seg opp. Jeg kan føle den spesielt når jeg ligger og slapper av og puster. Og jeg føler en sånn utrolig ro på alt… og føler innover i meg selv at alt er som det skal være… at alt er helt greit. Kjenner at jeg er trygg.

For noen uker siden kontaktet jeg vikarbanken jeg har jobbet for tidligere, men alle var på ferie av dem jeg skulle ha tak i, men det var ei som skulle gi beskjed videre. I går ringte jeg på nytt for å høre om jeg var registrert i denne vikarbanken, men fikk beskjed om at jeg var «ute av systemet». Og når jeg følte inn i dette, så følte jeg veldig klart at dette var en beskjed til meg om at nå var jeg ute av de gamle systemene… ute av det gamle. Og jeg følte at jeg ikke skulle koble meg til igjen heller.

Jeg føler at dette på en måte er… har vært en kritisk tid for meg. En tid hvor alt det gamle faller bort og hvor det er veldig lett å gå inn i stress… prøve å gripe fatt i gamle ting igjen. Men i går fikk jeg så mye støttende energier alle veier og føler meg bare mer og mer trygg… tatt vare på, og jeg ser at nå er det bare å slippe… gi fullstendig slipp og være i fri flyt. Følge intuisjonen… for i går skjønte jeg til fulle at det er det dette handler om… å følge intuisjonen og ingenting annet. Og da må jeg bare slippe alt. 

Jeg gir slipp og lar meg åpne opp.

I går kveld ringte naboen og spurte om jeg var klar til å koble meg til det store havet… og jeg sa; Ja... jeg er Klar…

Æ E den Æ E

To day I Realized something Realy Big...

When I use my Intuition

 when I listen to my self

 when I listen to my heart

 then...

then I realy, realy Love My Self

Æ E den Æ E

Nå klarer Jeg ikke Mere Falskhet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

… nå klarer jeg ikke mer av å ikke vise hvem Jeg Er. Jeg kjenner at jeg klarer ikke å late som jeg er en annen enn den jeg er. Jeg kjenner det presser på i hele meg og det vil ut… jeg vil UT… jeg vil være Meg… jeg vil være Fri…

Jeg har sett på det en stund nå… har følt på det. Dette spillet med å late som… spillet med å unnlate å vise hvem jeg egentlig er. Jeg kjenner at nå er nok nok…

I går kveld fikk jeg en telefon og jeg forsto ikke helt hvorfor dette menneske ringte. Men etter hvert kjente jeg en energi som bare ville opp og frem… det var meg… den egentlige Meg som ville uttrykke seg og den var ikke til å stoppe. Og jeg kjenner nå i dag at endelig føler jeg at jeg kan slippe denne maska jeg har båret rundt på. Det er tid for å tørre å vise hvem jeg er uansett hvordan folk rundt meg vil reagere på meg. Jeg er den jeg er og sånn er det bare med den saken.

Det gikk opp for meg i dag at dette handler om ærlighet. Jeg kjenner at jeg er så lei av denne fasaden og kjenner at nå må jeg ha ærlighet. Jeg må ha det fra meg selv men jeg har også et veldig behov for å ha ærlige mennesker rundt meg… at de jeg skal omgås må tørre å være ærlige… må tørre å være seg selv… må tørre å snakke fra hjerte.

Det er der jeg er nå kjenner jeg, og jeg forstår at dette også handler om å gi slipp på min gamle identitet. Gi slipp på den gamle maska… den gamle fasaden… den gamle meg.

Like før denne telefonsamtalen i går kveld hadde jeg en annen samtale med total ærlighet så forskjellen ble så klar. Og i natt drømte jeg om akkurat samme tema. Ærlighet… og vennskap. Hva et sant vennskap egentlig er.

Men dette handler først og fremst om meg selv. At det er tid for meg selv å være totalt ærlig ovenfor meg selv både i samvær med meg selv og sammen med andre mennesker uansett hvem de måtte være.

Æ E den Æ E...

Jeg Undrer Meg...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I det siste har jeg mer og mer forundra meg over hvor rolig og trygg jeg føler meg selv om alt virker å forsvinne rundt meg. Selv om pengene jeg frem til nå har fått forsvinner, ingen jobb for øyeblikket, min datter er så godt som voksen og selv om hun fortsatt bor sammen med meg, så forsvinner hun på en måte likevel, ved at jeg nå ikke har noe egentlig "ansvar" for henne. Hun er myndig som det heter. Og for min egen del har jeg ingen idè om hva som nå egentlig kommer.

I dag er det som om jeg er i et stort tomt rom hvor alt er borte, men likevel så føler jeg bare en trygg ro. Og jeg bare vet at alt er som det skal være.

I løpet av sommeren så har jeg ved flere anledninger hatt opplevelser hvor dette "sløret" har blitt trukket til side og jeg har sett bak sløret… sett inn i total frihet på en måte og jeg har sett at det bare er å lene seg tilbake å nyte resten av reisen og at alt blir tatt vare på… at jeg blir tatt vare på, og at det ikke er noen grunn til bekymring. Tidligere i vår/sommer følte jeg i perioder et voldsomt stress når jeg tenkte på denne tiden jeg er i nå, hvor jeg visste at da ville det lille jeg hadde av innkomme falle bort, men nå når jeg endelig er der, virker det som om alt stress og alle bekymringer er forsvunnet.

Det er som om jeg kan fornemmer denne illusjonen jeg er i. Som om jeg kan føle den på huden… lukte den. Som om den svirrer rundt i energifeltet mitt. Det er som om jeg kan fornemme det "uvirkelige" på en måte.

Så midt oppi alt som nå ser ut til å falle fra hverandre, så kjenner jeg at jeg kan nyte livet og føle gleden ved livet. Og akkurat nå bare undrer jeg meg over for en merkelig verden vi faktisk befinner oss i.

Jeg Er den Jeg Er…

I Natt Drømte Jeg...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en drøm… eller det var egentlig nå på morran og jeg husket den klart og tydelig da jeg våknet. Jeg var med i et spill hvor mennesker var brikkene og jeg var så klart en av disse brikkene. Min kjære datter var på en måte en slags leder i dette spillet og bestemte på en måte reglene. Og da jeg gjorde en feil bestemte hun at jeg måtte komme å sette meg ved siden av henne. Dette skulle på en måte være en slags straff… time out på en måte.
Men plutselig kjente jeg at dette gidder jeg ikke og jeg så hvor idiotisk hele dette spillet var og kjente at dette kjeder meg virkelig, så jeg sa at det ville jeg ikke… nå gidder jeg ikke dette mer sa jeg, og så gikk jeg og hentet noe… en liten krukke eller noe sånt. Det var noe jeg ville ha med meg, noe som var mitt og så gikk jeg. Og i det jeg gikk kunne jeg føle hvor alvorlig de andre rundt meg tok dette spillet. De var på en måte helt i det.

I det fysiske har det seg nå slik at siden min datter i neste måned fyller 18 år, så faller det jeg har hatt som innkomme det siste året nå bort. Siden hun går på videregående og siden jeg har hatt veldig lite innkomme i mange år nå, så får hun en god del i stipend. Og sinnet mitt har pirket meg litt i bakhodet å sagt at… "ja men du kan jo låne litt av henne sånn at du får betalt de små beløpene om ikke annet". Og det er nettopp dette denne drømmen handler om. For jeg vet at hvis jeg nå begynner å låne penger… om det er fra min datter eller noen andre, så kommer jeg til å bli værene i dette skuespillet. Jeg kommer til å fortsette å tro at jeg må være en del av denne leken… fortsette med å være et offer… fortsette å tro at jeg er et offer for det som skjer i det ytre. Og jeg sier Nei… Nei… det er jeg IKKE lenger interessert i. Jeg sa det i drømmen og jeg sier det nå i det fysiske… Nei.

Jeg har sagt det en gang før… ikke her på bloggen… men jeg husker at for en god stund siden så skrev jeg på FB at jeg "ER" løsning… jeg skal ikke finne noen løsning… jeg «er» løsning. Jeg sa; jeg er veien, sannheten og livet… eller egentlig var det jo ikke jeg som sa det, men jeg forsto plutselig hva han mente han som en gang for så lenge siden sa disse ordene. Og det er nettopp det jeg begynner å kunne "føle" nå… jeg "er" løsning… jeg "er" livet… og jeg "er" også veien jeg går. Jeg "ER"…
For selv om jeg den gangen forsto hva dette handlet om så kunne jeg samtidig kjenne den gangen at det fortsatt bare var en slags teori, men nå kan jeg "føle"… fornemme at det er slik det er. Og jeg fornemmer at når jeg er fullt og helt ute av illusjonen, så "ER" jeg livet… jeg "ER" løsning… da "ER" jeg…

Jeg ser hvor perfekt jeg har lagt alt til rette… hvor perfekt alle mine verktøy har vært for å komme frem til dette punktet hvor jeg er akkurat nå… og jeg er utrolig takknemlig for at jeg hat fått anledning til å se hvert eneste steg jeg har tatt for å komme hit jeg er akkurat nå. For det vet jeg at jeg en gang ba om… at det var det jeg gjerne ville. Jeg ville se hvert eneste forbanna steg ut av denne illusjonen.

Og alt har vært og er fortsatt helt perfekt i hvert eneste øyeblikk…

Jeg Er den Jeg ER…

Identiteten...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går så jeg et glimt av min egen identitet. Det høres kanskje rart ut men sånn opplevde jeg det. Og plutselig så skjønte jeg litt av hva denne identiteten egentlig er for noe. Og slik jeg opplevde det i går føltes det bare som et lag som på en måte lå utenpå den jeg egentlig er… at identiteten bare er et lag som jeg kan gi slipp på. Og jeg aner også at alt på utsiden av meg… og da mener jeg absolutt alt i det ytre, i den fysiske verden er med på å holde på denne identiteten og at denne identiteten er med på å holde fast på denne "illusjonen" som jeg tror er virkeligheten. Som om identiteten er limet i illusjonen.

Jeg har alltid tenkt på identiteten min som navnet mitt, oppførsel, de som er min familie, utdanning og sånne ting, men i går forsto jeg at den for det meste var noe inni meg, noe jeg energimessig forbandt meg med.

Og når jeg føler inn i meg selv nå så føler jeg at jeg er både alt og samtidig er jeg ingenting. At alt jeg tidligere har sett på som meg egentlig ikke eksisterer.

Jeg tillater å la min identitet gli av meg… gli bort. Jeg puster og tillater og lytter innover inn i den jeg egentlig er…

… jeg lytter til den Jeg Er… 

Veien Frem...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag da jeg våknet var noe av det første jeg tenkte på disse sjakkbrikkene mine og jeg tenkte at de er jo egentlig ikke ferdig. Siden de er laget av leire, så skal de jo egentlig brennes og de mangler farge… altså de mangler glasur. Men plutselig føler jeg at det spiller ingen rolle. Det spiller ingen rolle om de ikke er ferdig og om de i det hele tatt blir ferdig fordi det er selve "veien" frem som er viktig, for plutselig så minnes jeg hvor artig jeg hadde det mens jeg laget dem, og plutselig så skjønner jeg så til de grader at det er selve "veien" som er viktig, med andre ord det er selve "opplevelsen" som er viktigst og ikke resultatet.

Og jeg husker plutselig også hvor mye glede og hvor mange fine opplevelser jeg hadde mens jeg laget kaningården til datter mi. Jeg var ute i all slags vær og hadde noen fantastiske opplevelser. "Indre" opplevelser, og atter en gang blir jeg minnet på at virkeligheten er egentlig inni meg og ikke på utsiden.

Og selv om jeg har hatt mange slike opplevelser etter hvert, så er det som om det denne gangen siger enda dypere inn i meg. Dette med hva "livet" egentlig er. At livet er opplevelser og ikke resultatet av opplevelsene. Selv om selve resultatet også kan være greit å få med seg J

---

Og plutselig kommer jeg på noe en astrolog sa til meg for mange år siden, det må ha vært da jeg begynte på min bevisste oppvåkning. Han sa at jeg skulle gjennom det daglige livet, gjennom det hverdagslige oppdage hva livet var, og jeg husker at jeg ble veldig skuffet for det virka så utrolig kjedelig. Og jeg følte at det ville jeg slettes ikke. Jeg ville mye heller ha opplevelser hvor jeg snakket med engler og ser engler og sånn type ting. Sånne veldig åndelige spirituelle ting som virket helt fantastisk. Og det har jeg faktisk også opplevd, men nå ser jeg at det likevel ikke er der det store ligger, for det store opplever jeg er faktisk å oppleve livet og oppdage hva selve "livet" egentlig er.

Og jeg ser nå at det er jo nettopp det jeg gjør… jeg oppdager livet gjennom de små hverdagslige tingene. Det er på en måte der selve skatten ligger. Det er min opplevelse akkurat nå og jeg opplever det som stort. For meg er dette rett og slett stort. 

Og gjennom denne oppdagelsen ser jeg også at det faktisk handler om å være tilstede i hvert eneste øyeblikk, for bare da kan jeg oppleve og oppdage selve livet. Og det var nettopp det som kom til meg i 2008 i "Å Leve" som står ett annet sted her i bloggen min. 

Jeg Er den Jeg Er…

I går var strømmen borte i flere timer så da gikk jeg ned i fjæra å laga meg litt bålkaffe... også det var en utrolig fin opplevelse ;)

"Sjakk Matt"...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg ser at jeg holder den fysiske delen av meg opptatt med forskjellige ting… holder meg selv av veien kan jeg vel kanskje si. Fisking for eksempel. Og her forleden dag var jeg å plukka multer… traska rundt i skogen i timevis og da jeg kom hjem oppdaga jeg at klokka var over sju på kvelden. Og i dag holdt jeg på å sage opp ved som har ligget å venta nå i over et år. Og det gikk jo som en lek, og det er det jeg opplever mer og mer... at ting jeg før trodde jeg ikke likte å gjøre eller ting jeg opplevde som tungt oppleves nå enkelt og helt greit. Jeg opplever meg selv på nytt eller på nye måter.

Innimellom føles det som om jeg er i et stort tomt rom hvor det ikke er noe… hvor alt er borte og jeg har ikke peiling på hva som kommer. Og av og til føler jeg at jeg ikke er sikker på om jeg skal hyle av fryd eller hyle av skrekk, så jeg kan kanskje si at det blir en slags skrekkblanda fryd, he,he,he… J

Og jeg kan også innimellom føle denne delen av meg som er i ferd med å gå i gang med noe nytt… det er som om jeg fornemmer en helt ny del av meg… en del som jeg ikke har blitt ordentlig kjent med ennå.

Og alt dette skjer mer eller mindre samtidig og den gamle delen er liksom for det meste satt ut av spill… rett og slett "Sjakk Matt".

For noen år siden fant jeg ut at jeg skulle lage meg mitt eget sjakkspill og jeg hadde laget alle brikkene med unntak av de to siste. Den siste kongen og dronningen lot seg liksom ikke lage… ikke før nå i sommer. Plutselig var det liksom klart for å lage disse to siste figurene. Og av en eller annen grunn så insisterte dronningen å utrykke seg som den Egyptiske gudinnen Sekhmet, gudinnen med løvehode.

Da jeg var i Egypt i fjor fikk jeg gleden av å stå fremfor statuen av Sekhmet og det var en veldig spesiell opplevelse. Jeg følte at hun levde… at statuen pustet og at hun snakket til meg. Jeg ble helt satt ut og jeg tror jeg kunne ha stått fremfor denne statuen i timevis og bare følt på denne energien og lyttet til pusten. En utrolig opplevelse var det.

Så nå er alle brikkene på plass. Og akkurat nå i dette øyeblikket når jeg skrev dette nå, så skjønner jeg det. Alle brikkene er faktisk på plass.

Og her i Tromsø er det akkurat nå OL i Sjakk… for et sammentreff.

Ja Jeg Er…

Litt av en gjeng dette her. Føler liksom at det er aspektene mine... min gamle historie, og det var utrolig artig å lage dem. Husker hvor jeg humra og lo for meg selv. Bildet her viser den ene halvparten av brikkene, men selvsagt har jeg jo også den andre halvparten. 

Jeg Går i Oppløsning...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det føles nærmest sånn… at jeg nærmest er i ferd med å gå i oppløsning. Og innimellom kan jeg føle en snev av panikk. Men hittil har de kun vart et lite øyeblikk. Jeg prøver å slappe av så mye som mulig og bare tillate. Tillate alt å bare renne av meg… for det er nærmest sånn det føles. At noe holder på å «renne» av meg… løse seg opp. Jeg bryr meg ikke om hva det er. Bryr meg ikke om å stille noen spørsmål.

Men sinnet undrer seg innimellom. Noen dager mer enn andre dager. I dag har det undra seg veldig. Bekymra seg. Hvordan i helvete skal dette ende? Hva er i andre enden… hvis det i det hele tatt er noen ende på dette.

Og jeg vet at jeg er «der»… det «der» jeg har ventet på. Nå er jeg der. Jeg klarer for det meste å holde fokus og puste meg inn i senter av meg selv og jeg kan føle sjelen min. Jeg har kontakt… og jeg føler jeg er bestemt. Klar i min tale for å si det sånn. Men av og til faller jeg ut, men minner meg på å ha aksept for meg selv. Akseptere alt som det er… akseptere meg som jeg er… også når jeg føler at jeg ikke har tillit. Akseptere at av og til så føler jeg meg redd.

Her om dagen var jeg å fisket igjen. Etter en stund kom det sigende inn en tåke som la seg rundt omkring, og etter hvert kunne jeg bare så vidt skimte de som sto i nærheten. Og til slutt var det så tett at selv store båter som gikk forbi forsvant i tåka enda de går ganske nært land. Kunne så vidt se noen lys og bare høre lydene av båtene som gikk forbi i tåka. Det var som å være i en helt annen verden.

Og i dag da jeg satt å spiste frokost og kikka ut av vinduet så jeg på nytt tåka som lå ute i sundet og jeg så en båt forsvinne inn i tåka og det slo meg plutselig at den gamle verden er i ferd med å forsvinne.

Senere i dag møtte jeg på en gammel arbeidskollega… en jeg jobba sammen med i fem år. Han kjente meg ikke igjen og selv da jeg sa navnet mitt kjente han meg ikke igjen. Han så bare rart på meg…

For meg… totalt uforståelig.

Jeg Er den Jeg Er…

Næringskilden...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går kveld hadde jeg en samtale på telefonen i forbindelse med dette med næring… det å gi seg selv næring, og da jeg våknet i dag lurte jeg plutselig på om hvordan det sto til med min egen «næringskilde». Er den tett eller er den åpen?

Da jeg følte inn i dette følte jeg at den var tett. Og etter å ha følt og kikka litt på dette et øyeblikk, så kommer et bilde hvor min bror kommer og skal gi meg 5000 kroner. Jeg skal til å skyve bildet bort som noe hodespinn, men så ombestemmer jeg meg å lar bildet være der. Og jeg på en måte energimessig bestemmer meg for å ta imot pengene. Og jeg ser hvordan jeg finner alle mulige unnskyldninger og grunner for at jeg skal kunne ta imot pengene. På en måte rettferdiggjøre det. Plutselig kommer et nytt bilde. Det er jeg som 15-16 åring som lover dyrt og hellig at jeg aldri mer skal ta imot en eneste krone av min far. Akkurat dette løftet har jeg huska, men jeg ser plutselig at jeg har glemt grunnen til at jeg ga meg dette løftet, men nå husker jeg plutselig hva det var. Jeg ville ikke ta imot penger og etterpå risikere å måtte stå til ansvar for dem… måtte stå i gjeld. Eller de ordene som jeg nå husker jeg brukte den gangen som 15-16 åring, var at jeg ville ikke bli dolka i ryggen. Og et nytt bilde kommer og det handler om almisser… dette kommer mer som et ord eller en setning. Jeg vil ikke ta imot almisser… og jeg skjønner at her har det vært mye skam.

Jeg husker ikke om det kom noen flere bilder, men plutselig skjønner jeg at det er dette som har stengt for min egen næringskilde. Dette at jeg hele tiden må ha en grunn for å kunne ta imot og ikke bare kan ta imot med glede uten å føle at jeg skylder noe tilbake. Jeg ser at jeg har satt opp regler for hvordan pengene kan komme og dette gjelder hovedsakelig penger ser jeg.

Etter en liten stund føler jeg at jeg får kontakt med min egen sjel og jeg føler meg så nær. Og jeg føler at dette er jo den egentlige meg og jeg kjenner meg selv igjen. Og plutselig føler jeg også min maskuline energi og jeg føler at jeg ikke er redd for å spørre om noe lenger. På en måte spørre om støtte. Føler det er noe sånt. Energien er veldig nær… er veldig inderlig… støttende. Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke men det er som om både det feminine og det maskuline flyter sammen. Og jeg føler en utrolig dyp takknemlighet. Det kommer så mange bilder… følelser av både takknemlighet for reisen min… opplevelsene mine… erfaringene mine… ja absolutt alt. Jeg føler så utrolig stor takknemlighet for det jeg har hatt muligheten til å få oppleve og erfare.

Nå ble alt stille inni meg og jeg føler bare en energi som strømmer … bare puster … puster og lar det flyte…

 

Akkurat nå husker jeg ikke noe mer som er mulig å sette ord på. Men jeg kan ennå kjenne følelsen og er så overraska over at alt føltes så naturlig så lett.

Jeg Er den Jeg Er…

Min Egen Identitet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føler jeg på et veldig behov for å gi helt slipp på min «gamle identitet», min «gamle menneskelige identitet». Bare rett og slett gi slipp på alt… gi slipp på alt og bare være her og nå i hvert øyeblikk. Gi slipp på alt og ha total aksept for alt både det som er i mitt landskap og ha full aksept for den jeg er. Gi slipp på hvordan ting skal være eller skal komme til å bli. Rett og slett GI SLIPP.

Og når jeg er der eller føler inn i det, så føler jeg en glede, letthet og jeg kan føle at alt er der og vil være der akkurat i rette øyeblikk og akkurat slik som det skal være.

På mandag ringte jeg vann og avløp i kommunen for å høre om de kunne komme å tømme slamavskilleren siden jeg hadde observert at den antagelig begynte å bli ganske full. Og siden jeg visste at de var i nærheten, tenkte jeg at jeg kunne ringe å høre om de kunne komme innom slik at jeg kunne få gjort dette så snart som mulig siden det begynte å bli litt prekært for å si det sånn. Jeg fikk til svar at han skulle sende dem en mail og at jeg ville få svar dagen etter. Så jeg regna med at dette ville ta noen dager. Men kun et par tre timer etter var bilen der og jeg fikk tømt. Og jeg fikk også vite at jeg antagelig hadde et tett avløp nede i fjæra siden slamavskilleren var oppfylt. Så da fikk jeg svar på noe før jeg visste at jeg hadde et problem selv om jeg egentlig har visst lenge at dette avløpet i fjæra skulle ha vært utbedret.

Men det morsomme er også at jeg ser koblinga i mitt indre og ute i den fysiske verden. Jeg så det her om dagen og i dag kom «bildet» på nytt. At jeg skal koble meg til det store havet… for plutselig ser jeg havet som min egen sjel. Det uendelige havet og min uendelige sjel. Et vakkert bilde synes jeg.

Jeg kjenner jeg er virkelig klar for å koble meg fra det gamle og koble meg på min «uendelighet» min «storhet» mitt Jeg Er…