En Kommunikasjon Bortenfor...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har i flere år visst at jeg drev å kommuniserte uten ord både bevisst og ubevisst, men i det siste har jeg skjønt at dette er i ferd med å utvide seg. Jeg er i ferd med å åpne nye dører når det gjelder akkurat dette. Jeg begynner å forstå hvordan jeg skal kunne bruke dette og jeg begynner også å ane at dette er noe jeg kommer til å få bruk for i det arbeidet jeg skal gjøre og egentlig allerede gjør.

Det er en kommunikasjon som går bortenfor sinnets begrensninger og jeg kan føle at det er sjelen jeg snakker med og ikke den menneskelige delen. Og jeg kan føle hvordan jeg går bortenfor disse filtrene som sinnet setter opp. Det er samtidig en kommunikasjon som er totalt uten manipulering eller mulighet til å kunne styre på noen måte. Jeg er i total aksept når jeg er i denne kommunikasjonen og slik må det også være.

Slik jeg forstår det akkurat nå, så deler jeg på en måte min egen bevissthet. Ikke noe mer enn det. Men jeg føler at dette bare er begynnelsen, så etter hvert kan jeg nok sette mer ord på det jeg nå opplever.

Veldig spennende dette føler jeg og noe som ligger mitt hjerte nært.

Æ e den Æ e...

Være Tilstede og Tillate...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en drøm. Jeg kjørte ei gammel boble. Det var ikke min egentlige bil… denne hadde jeg visst lånt. Og jeg kjørte på en vei med mye trafikk. Plutselig befant jeg meg skvist mellom en buss og en fjellvegg/vegg eller noe sånt. I alle fall kunne jeg ikke komme videre… jeg sto fast. Plutselig så jeg en gangveg som gikk på høyre side av trafikken, som gangveier gjerne gjør. Min første tanke var at jeg kanskje kunne ta denne veien, for det å stå slik skvist mellom denne bussen og denne veggen føltes veldig ubehagelig. Og et øyeblikk føltes det som om bussen skulle til å klemme meg helt flat… jeg bare venta på det. Men merkelig nok så skjedde det ikke. Jeg minnet meg selv å være tilstede i kroppen og puste bevisst. Men da jeg fikk øye på denne gangvegen vurderte jeg å ta denne som sagt men kom til at det ikke var lov å kjøre på gangvei og dessuten så var det noe med denne veien som sa meg at den skulle jeg ikke ta, så jeg ble værende der jeg var og fortsatte å bare være i det… være tilstede i meg selv og i pusten, og jeg følte at jeg måtte puste veldig bevisst nå for å ikke få panikk. Og plutselig var det som om alt løste seg opp og jeg var ut av det.

Det neste som skjedde var at jeg drev å slepte med meg en stor tom oljedunk med hjul på. Denne mente jeg å ta med meg hjem for å ha spillolje på. Nyttig ting å ha ;). Men jeg kunne ikke få plass for den i den lille gamle bobla, og siden jeg ikke hadde min egentlige bil med meg som er en stasjonsvogn, så tenkte jeg at jeg kunne få satt den fra meg et sted og så komme å hente den siden når jeg hadde min egen bil. Og et øyeblikk så det ut for at dette skulle la seg ordne, men i siste liten så ombestemte denne fyren seg og jeg kunne ikke få sette den fra meg likevel. Så jeg slepte den med meg videre, men plutselig var den ikke der. Plutselig oppdaga jeg at jeg hadde glemt den igjen et sted og skulle til å snu meg å gå tilbake for å hente den, men så kjente jeg at... nei det her gidder jeg ikke mer… og så våknet jeg.

Artige drømmer som forteller meg veldig mye. Og akkurat i går og i dag har jeg følt noe gammelt som kommer opp og som det er på tide å gi slipp på. Fornemmer bare så vidt hva det handler om og vet at det er noe gammelt, og kanskje kommer det tydeligere frem etter hvert, men det er ikke viktig.

Det som er viktig er å være tilstede fullt og helt og ikke stikke av… men bare tørre å stå i det. Og så gi slipp på det som ikke lenger tjener meg.

For jeg føler og opplever nå at nå handler det om å virkelig være tilstede og tillate. Tillate å gi slipp og tillate det nye å komme enda mer inn.

  Æ e den Æ e...

Mitt Nye Hus…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

… eller skal jeg si mitt nye Jeg. I går var jeg innom et sted ikke langt fra her jeg bor å kjøpte meg et nydelig hus… laget av glass i de vakreste farger. Og jeg følte at dette hadde noe med mitt nye Jeg å gjøre uten at jeg begynte å analysere det så veldig mye. Jeg kunne bare føle det i energien og i gleden jeg følte i og rundt meg. Og jeg ble fortalt at det var blodferskt, to dager gammelt. Følte det nærmest var laget til meg. Selv katten er med.

Og jeg opplever nå at noe er i ferd med å skje når det gjelder dette med energi og dette med å "leke" med energi. For det er slik jeg opplever det nå… at jeg skal og kan "leke" med energiene. Jeg føler at det er viktig at jeg går inn her og "leker". At det er her jeg vil oppdage mer av det nye… av den nye måten å leve på… skape på… være kreativ… ha det gøy… ja rett og slett Leve. Det er slik jeg vil Leve kjenner jeg.

Og jeg føler at jo mindre alvorlig jeg ser på dette jo bedre er det og det er derfor jeg kjenner at jeg liker å bruke ordet "leke"… ja at jeg rett og slett skal bruke ordet "leke", fordi da tas dette alvoret som vi er vant med å slepe med oss… da er dette på en måte tatt bort. I alle fall er det slik for meg.

For livet fremover nå skal være en "lek"… og kommer det alvor inn nå, og da mener jeg alvor av det "gamle" slaget, så er jeg veldig oppmerksom på det. For alvorlig kan jeg fortsatt være for det er så mange måter å være alvorlig på.

Æ e den Æ e

Nyte Livet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har akkurat lest gjennom artikkelen ;Activating the Light Body av Matt Kahn (http://www.truedivinenature.com/articles.htm), og kjenner at endelig har jeg fått en bedre forståelse av hva dette med lyskroppen egentlig er. 

Gjennom hans ord kjenner jeg igjen det som nå skjer med meg og som har holdt på i flere måneder. Og jeg kjenner at jeg bare kan lene meg enda mer tilbake å rett og slett bare Nyte Livet. 

For alt går av seg selv nå og jo mer jeg slapper av i min fysiske kropp, er tilstede i min fysiske kropp og i mine opplevelser, jo enklere glir denne prosessen som jeg er i nå.   

Bare disse siste par dagene kjenner jeg hvordan jeg blir mer og mer fri på den måten at jeg forsvinner ut av dette med tid. Jeg ser at dette med tid er et konsept skapt av sinnet og at det er en illusjon… at det egentlig ikke eksisterer. Og jeg ser også hvordan dette har vært med på å drenere meg for energi.

Og jeg kommer mer og mer inn i dette at det er nok for meg å "være"… at det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør… for "Jeg Er" i hvert øyeblikk og at alt er i hvert øyeblikk. Dette blir mer og mer en del av meg nå.

At det ikke er mitt ego som velger, men at valgene mine blir tatt på et sjelelig nivå og at når jeg tillater det å skje, så vil jeg velge fra mitt høyeste potensiale. Og jeg ser hvor begrenset disse gamle valgene gjort fra sinnet var.

Æ e den Æ e

Ikke lenger noen Teori...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

De siste dagene nå har jeg hatt en del opplevelser hvor jeg lett hadde kunnet gå inn i den gamle offerrollen, men hvor jeg nå opplever en helt annen reaksjon hos meg selv.

Til å begynne med observerte jeg at absolutt ingenting av den gamle frykten dukket opp, men isteden opplevde jeg bare en total ro. Og i dag går det opp for meg at jeg har forlatt min gamle «offerrolle»… jeg er ikke lenger noe offer for den «gamle» virkeligheten.

Og jeg forstår/ser at jeg kan nå virkelig begynne å «leke» i den nye virkeligheten som jeg er i nå. Jeg føler meg ikke lenger «bunnet» av det gamle. Jeg føler jeg kan bevege meg på en helt ny måte. Og det krever at jeg er i bevegelse på den måten at jeg ikke gjør ting på den gamle måten med å prøve å få ting til å skje eller prøve å finne løsninger eller leite, men isteden tillate å la løsninger… la ting komme når de skal. Gi helt slipp… fullstendig slipp. 

Og ikke minst så handler det om total aksept for det som er akkurat her og nå.

For eksempel så har jeg i dag fått beskjed fra feieren at han ikke kan feie pipa på grunn av nye regler om sikkerhet. Det er 7 grader ute pluss en kald vind fra nord og jeg har fyrt i ovnen. Kan ikke huske å ha fyrt i ovnen i juli tidligere. Og fortsatt føler jeg bare en ro og en indre viten om at alt er perfekt. Og etter hvert nå i dag så har en større klarhet om dette med å skape og det å leve i denne nye virkeligheten kommet. Og at blant annet dette med å ha total aksept... at dette er veldig viktig. For det er her jeg virkelig går ut av offerrollen. Og jeg skjønner at for å virkelig kunne skape i det nye, så må jeg ha forlatt offerrollen helt. For bare da er jeg helt fri. 

Og jeg vet at disse ordene er blitt sagt før av mange andre også, men forskjellen for meg nå er at det ikke lenger er noen teori, det siger nå inn som en del av den Jeg Er. Det blir nå en integrert del av meg og jeg kan føle at der ligger en stor forskjell.

Jeg føler at endelig er jeg i ferd med å virkelig forstå hvordan jeg skaper i denne nye virkeligheten jeg nå er i.

Æ e den Æ e

"Theo" in Me...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

… eller "gud" i meg eller hva man nå enn ønsker å kalle det. Jeg synes faktisk ikke at Theo var noen dum ide (Crimson Circle.com, shoud fra 4. juli). Det henger liksom ikke noe gammel skitt fast i Theo. Theo er helt rein uten noen trossystemer.

Ikke det at jeg har hengt fast i dette ordet Gud heller. For når sant skal sies så har jeg vel knapt vært inne i en kirke unntagen ved helt spesielle anledninger som dåp, bryllup og konfirmasjon, også min egen, noe jeg angret på et år etter. Følte jeg hadde sviktet meg selv. Da var jeg 15 år. I dag forstår jeg denne følelsen jeg hadde da. Jeg vet i dag at jeg kom inn med en høy bevissthet. Med en større viten på et plan. Men nok om det.

Det var Theo jeg ville snakke om nå.

Jeg vil fortelle om en opplevelse jeg hadde sist høst. Jeg har bare så vidt nevnt denne opplevelsen tidligere og da kun i en liten setning etter hva jeg husker. Men etter shouden i går ble jeg inspirert til å snakke litt mer om det. For å være helt ærlig, så har jeg hatt problemer med å sette ord på det, men plutselig kommer ordene nå.

Jeg hadde vært å hentet ei venninne og vi skulle gå en tur sammen. Jeg husker at da jeg gikk ut av bilen merket jeg at jeg følte meg litt annerledes enn normalt. Men jeg tenkte ikke så mye på det med det samme for det å føle seg litt "rar" var og er jo egentlig ikke noe uvant lenger etter alle disse årene i denne oppvåkningsprosessen. Men da jeg begynte å gå og hadde gått et lite stykke skjønte jeg at her er det noe som føles "veldig" uvanlig. Og jeg merket at jeg ikke klarte å følge med på samtalen til hun som var sammen med meg. Det føltes som om jeg var på en måte litt avskåret fra henne. At jeg var i min verden og hun var i en annen verden. Vi gikk ned mot havet og jeg merka at alt var så intens, men uten å føles plagsom intens. Jeg følte meg så fullstendig tilstede i kroppen min og i meg selv, og jeg følte meg intens tilstede i naturen. Opplevelsen og kontakten med naturen rundt meg var intens men ikke plagsom. Den var på en måte en del av meg. Men uten drama, det føltes naturlig.

Jeg var så opptatt av dette at jeg nesten ikke la merke til noe annet. Jeg husker jeg hadde bare lyst til å være i dette og jeg visste at nå var jeg sammen med meg selv. Jeg var fullstendig sammen med meg selv og det føltes som om at noe mer sammen med meg selv var det ikke mulig å komme og samtidig være her i det fysiske. Jeg følte at om jeg skulle være enda nærmere meg selv nå, så var jeg nødt til å forlate kroppen. Men det var ikke noe ønske kjente jeg, jeg følte bare at jeg ville være sammen med meg selv på denne måten som jeg opplevde nå. Og alt var der og da… i øyeblikket. Jeg følte at det ikke eksisterte noe utenfor dette øyeblikket. På en måte et "nullpunkt" og all eksistens var akkurat her og nå. Ikke noe mer. Og det føltes så helt… så totalt. Det var ikke nødvendig med noe mer. Jeg hadde ikke behov for noe mer.

Men jeg hadde denne andre personen sammen med meg som representerte den "gamle" virkeligheten, og jeg følte meg dradd mellom meg selv og denne "gamle" virkeligheten. Og jeg kunne føle at hvis jeg nå ble værende fullstendig sammen med meg selv, som er "Theo", "gud" i meg, mitt "I am", min essens, kilden, ja rett og slett sammen med det som er "Meg", så måtte jeg forlate alt bak meg. Jeg ville kunne være her på Jorda i min fysiske kropp, men jeg måtte forlate den "gamle" verden slik jeg har kjent den og fortsatt kjenner den.

Og jeg husker at etter hvert så sklei jeg på en måte ut av denne opplevelsen jeg hadde sammen med meg selv.

Jeg har hatt mange spesielle opplevelser på min reise til opplysthet, men ingen som denne, og på grunn av denne opplevelsen, så skjønte jeg hva Adamus snakket om da han snakket om det å gi slipp på dette gamle konseptet med Gud. For det finnes ingen Gud som han sier… vi er gud og helst bør vi slutte å bruke ordet Gud/gud, nettopp fordi det henger så mye rart fast i dette ordet.

Og tro meg… dette er mye større enn noen gud vi hittil har kjent til. Det vi går mot nå med å finne hjem til denne "kilden", til "Jeg Er" i oss selv er det største vi noen sinne kommer til å gjøre her i det fysiske.

Og selv om jeg ikke turte/var klar for å gi helt og totalt slipp sist gang da jeg hadde sånn kontakt med meg selv, så vet jeg også at det er ingenting å være redd for. Og at neste gang så er jeg klar.

Æ e den Æ e…

… and so It Is 

"Playing Time"

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det siste halve året har det gått mer og mer opp for meg at jo mindre jeg strever eller for å si det sånn, når jeg kan helt slippe alt strev… eller å gjøre ting på den gamle måten med å prøve å finne løsninger på ting, jo enklere går ting. Eller det er faktisk da ting bare kan skli inn å legge seg til rette. Det er da denne «synkroniteten» kan få plass. Det er da energien kan flyte lett og enkelt.

I høst husker jeg at jeg blogget om at jeg la nye rør ut i havet i forbindelse med avløpet til septiktanken min. Og i løpet av vinteren løsnet alle rørene og flere forsvant ut i havet. Med andre ord energiene som har herjet i vinter rav alt sundt. Og når jeg ser meg tilbake ble dette gjort på en «gammel» energimessig måte. Sinnet var med på den gamle måten med å finne løsninger.

Så i løpet av vinteren følte jeg en del på dette og på et visst tidspunkt kjente jeg at… jeg gir helt slipp på dette og så får løsningen komme når det er klart for den, og om det blir i år eller til neste år eller hva det blir, spiller ingen rolle. Og jeg følte at denne gangen klarte jeg virkelig å gi slipp.

Og plutselig er alt klart og alt legger seg til rette uten at jeg nærmest trenger å «gjøre» noe som helst annet enn å snakke litt i telefonen. Og også det å få tak i de jeg skal ha tak i går lekende lett og utrolig fort.

_ _ _

Og mens jeg skriver dette nå må jeg plutselig ta en pause (derfor disse tre pausestrekene mine) for da ringer han som skal komme å gjøre jobben og jeg må ut for å snakke litt med han, og jeg får beskjed om at i kveld kan han komme. Snakk om synkronitet. Og alt går så lekende lett uten noe som helst strev.

Og jeg føler at det handler mye om å tørre å si ja… følge følelsen og er den god… og så si ja. At det å skape i denne nye energien handler mye om å gi slipp på når ting skal skje. Ikke presse på men rett og slett gi slipp på når ting skal skje i det fysiske.

For første gang jeg snakket med denne personen som nå skal utføre jobben var for noen dager siden og jeg følte at dette kan kanskje skje en gang i løpet av sommeren, og plutselig så skal dette gjøres nå i kveld. Helt utrolig så fort ting kan gå.

I går da jeg hadde min fullmåne meditasjon sovnet jeg og da jeg våknet opp våknet jeg med beskjeden om at nå var det «playing time». Rett før jeg hadde denne meditasjonen hadde jeg malt bildet som vises under her og jeg føler at det forteller litt om det samme. Playing Time. At det nå er virkelig tid for å være i det nye… skape i det nye.

_ _ _

I dag hørte/følte jeg i meg noe som sa... Wenche du har din egen virkelighet. Din virkelighet er bare din. Og det gikk opp for meg at i dette kan man også på en måte føle seg alene, mens vi i virkeligheten også er forbundet. Vi har hver vår helt unike virkelighet og vi er unik og vi skaper på hver vår helt unike måte. Dette er min opplevelse akkurat nå.

Playing Time

Æ e den Æ e...

Jeg Tillater...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Bare noen få timer etter siste blogginnlegg opplevde jeg en dirrende angst komme over meg. Jeg bestemte meg for å legge meg og bare lå der og var i pusten… var i et pust av gangen mens jeg betraktet denne opplevelsen og spurte meg selv … hva er «egentlig» dette. Og etter hvert så/følte jeg at dette ikke var annet enn en masse energi som kom inn, men at det var så stor mengde energi at kroppen min og systemet mitt gikk i forsvar på den gamle måten og gikk i angst. Og så snart jeg klarte å se dette var det som om denne «angsten» jeg hadde følt gikk i oppløsning og energien kunne flyte fritt gjennom kroppen.

I dag da jeg våknet ble jeg liggende og føle innover i kroppen… tok kontakt med kroppen og snakket til den og jeg kunne føle hvor godt den nå har det. Jeg kunne føle hvordan den klarer å slappe av.

Og jeg legger mer og mer merke til at det ytre blir mindre og mindre viktig. Det ytre er der samtidig som det på en annen måte ikke er der. Og jeg føler at dette må jeg på en måte også tillate å skje.

Det slo meg plutselig her en dag at jeg ikke har blogget så mye om integreringen av «lyskroppen»… dette med at den fysiske kroppen og energikroppen nå mer og mer kommer sammen, og dette er fordi jeg egentlig ikke fokuserer så mye på det i sinnet mitt, men at dette for meg er en helt naturlig prosess som skjer samtidig med alt annet som skjer med meg. Jeg føler at jeg rett og slett bare tillater ting å skje og prøver i minst mulig grad å stille så mange spørsmål om ting. For min opplevelse er at ting da går så mye lettere, og når jeg trenger å vite noe, så får jeg forståelsen av det jeg trenger å vite. Og denne forståelsen kommer som oftest innenfra. Men jeg kan også høre, lese eller se noe i det ytre som gir meg forståelsen.

Jeg kjenner at i dag har jeg behov for å være tilstede i hvert eneste pust... føler at det fortsatt er mye som skjer.  

Æ e den Æ e