Jeg synker dypt dypt inn i Meg Selv...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Endelig kjenner jeg at jeg klarer det... å bare synke dypt, dypt inn i meg selv. Uten en eneste tanke, uten å måtte kontrollere noe som helst, men bare synke dypt inn.

For i det "tomrommet" finnes alt. I det "tomrommet" springer "nye" tanker frem.

Det er vanskelig å beskrive og jeg skal ikke engang prøve, men jeg vet nå at jeg kan fortsette på min ferd med en ny ro inni meg.

For jeg kjenner at de "gamle tankene" ikke har noen kraft over meg lenger.

Og jeg kjenner friheten i det...

Jeg Er...

I all Min Enkelhet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går skrev jeg noen få ord om enkelhet, eller for å si det sånn, jeg har i de siste ukene flere ganger fått en følelse av å på en måte føle meg litt "dum". Og siden jeg ikke har skjønt hva dette handlet om så har jeg satt det utenfor meg selv og følt at visse andre så på meg som litt dum. Men jeg har skjønt at dette skulle vise meg noe, og har bare hver gang denne opplevelsen har kommet spurt innover i meg selv hva dette egentlig handler om. Og først nå på morran da jeg våknet skjønte jeg det fullt og helt. For da jeg skrev på bloggen i går, så kom ordet "enkel", og jeg visste at det var dette det handlet om. At jeg føler meg enkel. Og jeg så at dette med å være enkel også har gjort at jeg ikke har "hektet" meg fast i så mye unødvendige ting, jeg så at denne enkelheten har vært en fordel på veien min.Og jeg kjente at jeg nå kan anerkjenne min egen "enkelhet" som også er meg.

Og sammen med denne opplevelsen i morrest så kom også en annen opplevelse. Jeg oppdaget plutselig at det var en til tilstede i "rommet" inne i meg selv. Plutselig oppdaget jeg at det var noen som snakket og jeg på en måte snudde meg for å se hvem det var, og jeg visste at det hadde vært der en god stund, men jeg hadde bare ikke oppdaget det. Og i det siste har dette med tvillingflamme og tvillingsjel kommet til meg og jeg kjente at dette er min tvillingflamme. Jeg kjente at det var min maskuline del. Og jeg lurte på hvorfor det føltes som om den sto ved siden av meg og ikke føltes som en del av meg. Og plutselig skjønte jeg dette med at den feminine delen og den maskuline delen skal komme sammen, skal flettes sammen. Men det var en litt rar følelse... som om jeg hadde et annet vesen inne i meg, som på en måte var meg og likevel føltes som et eget vesen.

Jeg har også gjort en annen oppdagelse på morran i dag. I går kveld følte jeg for å melde meg inn på facebook igjen, men jeg følte ikke for å  begynne å samle venner, men kun melde meg inn i noen få grupper. Da jeg i morrest våknet kom det til meg en følelse av å stå midt blant en masse mennesker og likevel stå støtt og stødig i meg selv. Uten "behov" for noe som helst. Og kanskje er det slik jeg velger det nå også på facebook. Kjenner iallefall at det er en god følelse.

Jeg Er...

Som Et Barn...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Plutselig var bare alt i orden igjen. Så det for en stund siden, men følte ikke at jeg hadde noe å si. Følte ikke da for å fortsette. Men plutselig nå i natt, så føler jeg for å skrive litt igjen og kanskje blir det dette ene og ikke noe mer. Det spiller ingen rolle og jeg kjenner at det er godt å ikke føle noen plikt men bare være fri.

Har følt en stund på en naivitet, ja nesten litt "dum". Eller kanskje jeg heller skal bruke ordet "enkel". Jeg føler meg enkel. Føler jeg verken kan eller vil analysere, diskutere, filosofere, men bare la alt være. Det er kanskje dette som er dette med å bli som et barn igjen. Være i øyeblikket, være i dagen, være til stede akkurat her og nå.

Det har vært godt å viktig for meg å ha vært frakoblet både blogg og facebook. Bare gi slipp på alt det. Bli bevisst ting. Ting man lar seg lede bort av. Lede bort fra seg selv.

I den senere tid nå har jeg merket en ny og mye mer intens tilstedeværelse i min fysiske kropp. Det har vært noen uker og spesielt etter at jeg nå har begynt med Yoga. Ikke noe kurs, men kun her hjemme sammen med meg selv. I stillhet og ro, for slik må det være for meg. Jeg må kunne være tilstede i kroppen så mye som mulig. Og etter hvert har jeg følt en intens tilstedeværelse i kroppen, og jeg har sånn smått begynt å skjønne hva det vil si å være virkelig i kroppen. Og innser at jeg har vel aldri egentlig vært ordentlig i kroppen. I det siste har jeg også begynt å føle en prikking som når man har sittet med føttene oppunder seg og når man skal strekke de ut så har de "sovnet". En slik følelse har jeg i det siste hatt i hele kroppen. Som om den holder på å våkne opp etter en lang søvn.
Og når jeg gjør disse Yoga-øvelsene så føler jeg kroppen jubler.
Det er ikke så mange øvelser, bare noen enkle. For det er ikke mengden øvelser som er viktig... for meg er det dette med å være virkelig tilstede i kroppen mens jeg holder på som er viktig. Tilstedeværelsen, hele tiden denne tilstedeværelsen.

Jeg Er...