Endelig på Nett...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag fikk jeg endelig kobla meg på den nye intetnettforbindelsen som jeg har ventet på i flere måneder. Og det er bare artig å se hvordan det ytre bare speiler det indre, for i natt har jeg vært våken flere ganger og observert at det foregår noe i kroppen min igjen og jeg fornemmer at denne omkoblingen som jeg har følt pågår nå kan nærme seg slutten.
Kjenner at det er så vidt jeg tør å si at det kanskje nærmer seg slutten på dette nå, for jeg har etter hvert skjønt at dette med tid kan være et relativt begrep, men jeg kan i alle fall føle en mye dypere forbindelse med meg selv, og at dette jeg har kjent i magen nå løsner enda mer.

Kjenner at magen er veldig urolig i dag. Men jeg kan også fornemme at noe nytt er i ferd med å bygge seg opp i den ytre verden, litt på samme måte som tidligere i måneden da jeg følte denne energien som bare ladet seg opp og ladet seg opp, og jeg gikk rundt her å lurte på hvor det kom til å smelle... hvor og ikke minst hvordan denne energien kom til å løse seg ut. Så da jeg så at det brant midt i landet ble jeg ikke så veldig overraska.

Men jeg har fortsatt ikke fått min egen pc tilbake fra reparasjon, så man kan vel si at det ikke er helt i boks.

Men Jeg Er nå fortsatt den Jeg Er

Ut på Tur...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Må ha en tur ut hver dag og fortsatt er det utrolig vakkert. Tror nesten jeg har blitt avhengig av å være en time eller to ute i naturen hver dag. Ofte kjenner jeg at jeg ikke har lyst til å gå inn igjen, men fortsatt er det litt for kaldt til å være veeeldig lenge ute. Men om ikke så lenge blir det tid for bålkos også.

Jeg Er

Den Redde Lille Meg...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Da jeg våknet i dag kunne jeg på nytt ta imot et aspekt av meg selv… den redde lille delen… og jeg ble nesten litt overraska, men ufattelig glad, for langt inne i meg kunne jeg fornemme et redd lite aspekt som nå turte å kikke frem.

Men jeg ble så overraska fordi den har vært så skult at jeg nesten ikke har hatt kontakt med denne delen, og ser at jeg har skult den godt med å bli sint når jeg følte meg redd. Og når jeg i går kunne ta imot min egen autoritet som jeg skjønte handler om å gi slipp på behovet for å måtte forsvare meg… at jeg nå kan stå støtt og stødig i meg selv og vite at jeg er meg og at det er jeg som tar avgjørelser i mitt liv… da kunne også «den redde lille meg» tørre å komme fram.

Og jeg kjenner at denne knuten i magen eller dette lokket som jeg har følt har ligget over magen nå kan slippe taket og kanskje... kanskje er det nå endelig klart for å gi helt slipp på denne beskyttelsen.

Jeg føler det er helt fantastisk… og ikke minst er det fantastisk å se hvilke under som kan skje uten at jeg behøver å ta frem dette ubalanserte sinne… for dette har vært et «ubalansert» sinne. For jeg føler at det trenger ikke være noe galt i å bli sint… spontant sinne som et uttrykk for noe kan være helt greit. Men det er dette sinnet som tas frem som et forsvar… eller som tas frem for å kontrollere andre mennesker, det er dette sinnet som jeg nå snakker om, og jeg ser også nå at dette ubalanserte sinnet også blir et overgrep mot det menneske det blir rettet mot.

Jeg kan ennå kjenne det dirrer lett i magen og gråten sitter veldig lett… gråten av bare lettelse over å ha fått kontakt med en veldig viktig del av meg selv… jeg bare føler at dette er en veldig viktig del… ja det er nesten som jeg føler at nå kan den «virkelige» meg endelig tørre å komme helt frem.

Jeg kjenner i alle fall at noe virkelig er satt i bevegelse… noe har virkelig begynt å røre på seg.

Jeg Er den Jeg Er

Autoritet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Siden oktober har jeg stadig møtt en person når jeg har gått tur, som jeg har skjønt vil ha kontakt med meg, men jeg har følt at denne personen ikke har noen god energi og føler ikke at det er en person jeg vil bli nærmere kjent med.

Men jeg har tenkt som så at han er nå der av en eller annen grunn, og har derfor spurt meg selv… hva er det dette egentlig handler om… hvorfor kommer dette til meg… hva er det dette skal vise meg. Og jeg har lurt på om jeg må bli sint før denne personen slutter. Men jeg føler at det har jeg ikke lyst til… jeg føler rett og slett det skulle være unødvendig for meg å bli sint. Men det er som om jeg ikke har klart å si fra sånn at jeg blir forstått eller hørt.

Så derfor har jeg en stund nå bare observert og lytta innover i meg selv og bare stilt meg dette spørsmålet… hva er det dette skal vise meg. Og faktisk de siste dagene nå har jeg nærmest kunne føle at svaret har nærmet seg, og plutselig da jeg våknet så var det der.

Autoritet… det handler om å ta imot min egen autoritet… min egen helt naturlige autoritet… min egen kraft. Og straks jeg så det kom det inn en «gigantisk» energi… for det var dette ordet som kom inn. Gigantisk… og faktisk så har dette ordet dukket opp flere ganger nå i høst og jeg har ikke skjønt hva det skulle bety, men jag har følt at det handlet om meg. For denne energien som jeg følte kom inn etter at jeg hadde våknet var virkelig kraftfull, ja rett og slett gigantisk, og jeg kjente at dette var min autoritet og at jeg nå kunne puste den inn… at det var klart for meg å ta min egen autoritet tilbake.

Jeg kan huske at helt siden jeg var veldig ung, så har jeg vært redd for sinte voksne menn, og hadde også flere opplevelser hvor jeg møtte denne energien. Jeg husker en gang da jeg var i 9års alderen hvor jeg ble så redd at jeg tissa på meg. Det var som om alt stoppa opp å fungere i kroppen og det bare rant… jeg var helt lamma. Og en gang i ungdomsalderen da det bare sa pang… og jeg rett og slett eksploderte og skrek ut i sinne og oppdaga at bare jeg ble sint nok så kunne det kontrolleres. At når jeg ble veldig sint, så fikk jeg på en måte kraft nok til å klare å si fra at nå er det nok.  

Men jeg har aldri likt å måtte bli sint for å bli hørt… for å bli tatt på alvor, så det å nå kunne ta imot min egen autoritet og integrere den som en balansert kraft i meg er utrolig godt å kjenne på. Og jeg ser at siden i sommer så har dette vært et tema som har vært der. Det har kommet og gått og nå endelig var det klart til å ta imot.

Så nå på morgenen har jeg bare sittet og pustet stille i meg selv og bare tillat energien å jobbe inni meg. Jeg har kjent det spesielt i magen og kjenner det litt fortsatt, men det er bare godt å kjenne på.

Jeg kjenner at et viktig aspekt er kommet tilbake til meg.

Jeg Er den Jeg Er

Et Skifte...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Etter at jeg ble rista så voldsomt her tidligere i januar har det føltes som om jeg har vært inne i en periode hvor det har skjedd mye men samtidig så har jeg ikke skjønt bæra av hva som har foregått. Jeg har bare følt at en masse energi har vært i bevegelse uten at jeg har kunnet sette ord på det. Det har ikke vært mulig å sette ord på… har prøvd flere ganger men har bare måttet avslutte det.

Og så har det vært denne følelsen av å være inne i denne omkoblinga… at jeg har drevet å kobla meg om fra å fungere på den gamle måten… fra å skulle tenke og finne ut av ting og til denne nye måten som handler om å bare «tillate»… som handler om det å «være» istedenfor å gjøre, og når jeg gjør noe så er jeg fortsatt i denne «væren».

Og i denne omkoblingsfasen har jeg av og til følt meg så forbanna frustrert fordi ting har gått såååå tregt og spesielt når jeg har holdt på med pc-en og internett og sånn. Hengt seg oppe… koblet seg ut… ja i det hele tatt… har mange ganger bare måttet lene meg tilbake og bare ta et dypt pust inn i meg selv og bare roe ned. For jeg har hele tiden visst hva dette handlet om og prøvd å ha så mye compassion for meg selv som overhode mulig. Bare slappe av og puste, ro ned og ta den tiden det trenger, men likevel… innimellom er det ikke fritt for at frustrasjonen har vært der.

Men nå kjenner jeg at ett eller annet er i ferd med å skifte. Det er som om det er blitt lettere å puste… som om noe nå kan begynne å flyte lettere og jeg har de siste par dagene også begynt å få en enda klarere innsint i hvordan dette med energi fungerer.

Blant annet kom det til meg her om dagen at det egentlig er det samme hvordan ting manifesterer seg i det ytre… at det på en måte kun er et utrykk i det ytre og at det like godt kunne ha utrykt seg på en annen måte og jeg skjønte hvor uviktig disse ytre detaljene egentlig er… alle disse «historiene»… han gjorde det, og så sa hun det, og så skjedde det osv… osv… Men at det er energien bak som er viktig… at det er der alt egentlig er… visdommen… forståelsene. Og jeg så hvor lett det er å la seg distrahere av dette ytre… bli for opphengt i disse detaljene… for da ser man ikke noe annet… da ser man ikke det som er bak. Man lar seg distrahere.

Jeg kan også føle hvordan jeg disse siste ukene nå har sluppet kontrollen og tør nå å rett og slett bare «være» og kjenner inni meg hvor enkelt det egentlig er… jeg begynner faktisk å føle at det faktisk er min naturlige tilstand. Tillate å la ting komme… tillate å la ting være som de er… bli som de blir… ja i det hele tatt… bare «være»… Og i dette ligger friheten.

Jeg Er

Plopp...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg sitter å føler at jeg skal skrive men samtidig er det som om sinnet mitt er helt tomt. Og i dag har det føltes som om sinnet har vært skikkelig stressa. Det har liksom ikke visst hva det skulle ta tak i og får liksom ikke skikkelig tak i noe for tiden. Det har også føltes som om kroppen har vært veldig desorientert, og sånn har det egentlig vært mye av helga også. Men likevel føles det greit. Det er som om jeg ler litt inni meg for det er en annen del av meg som forstår veldig godt hva som foregår og vet at alt er helt greit.

Og om et par uker får jeg selskap av en person som skal komme å bo sammen med meg en tid fremover. Dette var noe som bare plutselig kom til meg i begynnelsen av januar mens jeg var oppi heia her og gikk meg en tur. Plutselig ploppa det bare inn og jeg ble egentlig veldig overraska… det kom veldig uventa for å si det sånn, men jeg følte en spontan glede og kjente at jeg skulle si ja til det. Jeg vet ikke hvorfor eller for hvor lenge og jeg føler at akkurat det også gir meg glede. Jeg kjenner gleden ved å være fri… av å ikke vite… ikke planlegge, men rett og slett bare være tilstede i øyeblikket og ta det som kommer i øyeblikket. Rett og slett la tingene bare oppstå og bli slik det blir. Komme og gå… komme og gå… og jeg kjenner at da… nettopp da lever jeg…

Det skjer også en veldig forandring når det gjelder dette med å ha overflod for det blir på en måte feil å si penger føler jeg… men jeg klarer ikke sette ord på hva som skjer. Men det er som om dette ikke spiller noen rolle lenger, som om noe er borte. Frykten er på en måte borte selv om sinnet fortsatt kommer inn av og til, så akkurat nå er det veldig tosidig.

Det føles bare merkelig. Jeg undrer meg over det, men prøver ikke å finne ut av det for å si det sånn… bare undrer meg… føler på energien i det. Og jeg føler jeg har masse overflod i livet mitt og det er nesten som om jeg ikke helt forstår noe annet. Det blir på en måte mer og mer sånn føler jeg… tror det kanskje er sinnet som mer og mer kobler ut.  

Akkurat nå i dette øyeblikket kjenner jeg en veldig glede. Har akkurat tatt et luksusbad som jeg kaller det og kjenner meg veldig avslappa og god i kroppen. Jeg kjenner jeg elsker kroppen min… jeg elsker meg selv… jeg så meg i speilet og fortalte meg selv nettopp det… jeg elsker deg, sa jeg… og kjente at jeg virkelig mente det.

Jeg Eksisterer - Jeg ER

Alt er Perfekt...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går var jeg å leverte inn pc-en min til reparasjon for tredje gang. Den har faktisk vært til reparasjon siden begynnelsen av november. Det som er litt artig er å se hvordan pc-en bare er et bilde på meg selv. Det er som om jeg har gått gjennom en fullstendig omprogrammering gjennom hele høsten, og det er ikke bare pc-en min som viser meg dette, for også internettforbindelsen viser meg akkurat det samme. Siden oktober har jeg hatt mobilt internett mens jeg venter på at de skal bli ferdig med fiberkabelen de holder på å legge utover her jeg bor, og dette mobile nettet har jo sine begrensninger får man vel si… faktisk så er det veldig begrensa hvor mye jeg kan bruke det, men jeg får nå gjort det mest nødvendige, men ikke så mye mer enn det egentlig, og det er greit. For jeg har fått veldig stor anledning til å være i stillhet sammen med meg selv… ja jeg har faktisk ikke hatt noe valg for å si det sånn, og det har vært helt perfekt for meg… veldig perfekt faktisk.

Faktisk så ser jeg hvordan alt egentlig bare har lagt seg til rette akkurat slik det har vært nødvendig for at jeg skulle komme meg gjennom dette og få opp i lyset de tingene som trengte å komme i balanse. Det som mange ganger kan være den store utfordringen er sinnet som kommer inn å skaper tvil og mener at noe er galt. For nå i ettertid ser jeg at det var aldri noe galt… ingenting av det var feil… INGENTING...

Jeg ser at alt var og er fortsatt helt perfekt, og at jeg hele tiden skaper akkurat det perfekte for meg selv.

Føler akkurat nå at det ikke er så mange ord. Som om noe har forsvunnet… blitt borte. Har merka at etter alle dagene med å bli rista innvendig så er noe forandra. På en måte har jeg følt en ny fasthet og bestemthet og samtidig så er det som om ingenting spiller noe rolle. Ingenting er egentlig viktig og jeg luret litt på hvorfor vi egentlig tar dette livet så alvorlig. Og jeg ser at det er sinnet som skaper alt dette. Det skal hele tiden ha noe… og ingenting er godt nok… sinnet kommer aldri til å bli fornøyd… ALDRI… ikke det gamle sinnet.

Det nye sinnet fungerer på en helt annen måte. Det skal ikke løse noen problemer eller finne ut av ting, det trer bare inn når det trengs. Det er sånn jeg begynner å oppleve mitt nye sinn, selv om jeg fortsatt opplever at tankene er der. Men de tankene som er der prøver ikke å finne noen løsninger lenger, og om det prøver så gir det fort opp. Det er det jeg observerer akkurat nå, for jeg føler at det nå har forstått at løsningene kommer fra et helt annet sted.

For det er akkurat det jeg nå har begynt å oppleve... løsningene kommer fra et helt annet sted... de er plutselig bare der.

Jeg Er

Gleden...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag har det vært en ny dag på sofa men likevel kjenner jeg at noe har forandra seg. For bak alt som jeg kjenner skjer i kroppen, så kan jeg også føle en veldig glede og jeg føler tilliten og igjen føles tilliten som om den er i ferd med å bli en naturlig del av meg. Og jeg kjenner at enda mer av kontrollen slipper taket.

Det føles nærmest ut som om dette jeg nå slipper sitter i den fysiske kroppen… og at det er dette som har blitt rista løs disse siste dagene.

Jeg sitter nå å bare føler inn i følelsen av at alt er helt greit… at alt er akkurat som det skal være og jeg kjenner at det er mange ting nå som er i bevegelse og som er i ferd med å forandre seg. Og jeg kjenner at det er godt å kjenne på at jeg nå virkelig tør å være i denne følelsen og stole fullt og helt på det jeg føler og kjenne at… Ja akkurat sånn er det.

Jeg Er den Jeg Er

Å Slippe Kontrollen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg føler at det akkurat nå handler om å slippe kontrollen… for i går hadde jeg en dag hvor hele mitt indre skaka og rista, og for to, tre dager siden så jeg at jeg hadde et slags gitter rundt meg og jeg skjønte at dette var den kontrollen som jeg fortsatt holdt fast på.

Så i går ble det meste av dagen tilbrakt på sofa. Hadde av og til en følelse av at hele systemet dirra, så det eneste jeg klarte å gjøre var å prøve å slappe mest mulig av og puste og tillate. En liten tur ut med hunden ble det, men jeg følte meg ganske skjelven i kroppen.

Sinnet har også styrt med sitt disse siste dagene, og nå etter å ha hatt det så rolig på den måten de siste ukene, så kjenner jeg at jeg ble litt nedtrykt. Trodde liksom at nå… endelig var jeg ferdig med det, men det var jeg nok ikke.

Kjenner at det er bedre i dag… ja faktisk mye bedre. Og jeg ble så glad over at jeg nå fikk betalt en regning som jeg måtte få litt utsettelse på. Jeg trodde jeg hadde litt for lite på kontoen for å få den betalt, men så var det nok likevel. Så selv om det nå er kun noen kroner igjen, så kjente jeg likevel gleden. Og jeg tillater meg å kjenne den… glede meg over det, og jeg føler at det er det sjela mi skal vise meg… dette med at alt er greit. For vi har både mat og alt vi trenger ellers, så hva er egentlig problemet.

Og jeg kjenner også på dette med å skrive om dette med penger. For når det gjelder penger så føler jeg at her ligger det mye skam. Så for meg er det godt kjenner jeg å tørre å skrive om dette.

Akkurat nå i dette øyeblikket…

Jeg Er

Crazy Dazy...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føles det som om jeg er flere steder på en gang og det gjorde det forresten nye av gårsdagen også, spesielt utover kvelden… rimelig desorientert, så jeg undrer meg litt over hva jeg egentlig holder på med for å si det sånn. Antagelig flere ting… det ene føler jeg handler om å slippe enda mer av kontrollen. Føler det har vært et aldri så lite jordskjelv innvendig i dag. Bølger med forløsning tidligere i dag og mye innvendig «risting», så her er det bare å puste å være i det og ikke minst tillate tingene å gå sin gang.

Nå føles det lettere… har vært å gått en tur med hunden og det hjelper å få energiene i bevegelse, men føler det fortsatt jobber.

Det har egentlig vært litt spesielt disse siste to, tre dagene føler jeg, så det er tydelig at mye energi er i sving. Har ikke noe godt internett for tiden, så det er ikke så mye jeg får med meg derifra, så jeg må for det meste bruke mine indre antenner. Og sånn føler jeg det skal være for meg akkurat nå… egentlig ganske perfekt. Jeg blir på en måte «tvungen» til å bruke mine egne indre antenner.

Jeg fikk malt litt i går… det mest crazy bildet jeg har malt noensinne… men veldig artig…

Så her er Crazy Dazy

Jeg Er 

Å Skape i Frihet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag er magen i fullstendig oppløsning kjenner jeg, for i natt våknet jeg og opplevde at et nytt potensiale kom til meg. Det har det med å komme til meg om natten. Sånn er det med mye av visdommen som har kommet til meg og sånn var det med bloggen og nå dette.

Jeg sover egentlig ganske godt om natten for tiden, men så plutselig våkner jeg bare og i natt kom en masse bilder som jeg kan male om jeg velger det. Det har jeg aldri opplevd før at de bare kommer på den måten. Har hørt om andre som opplever det, men selv har jeg følt at jeg nesten har måttet tvinge bildene frem.

Har malt litt… ikke mye men litt en del år nå og det har for det meste vært i forbindelse med oppvåkningen… i forbindelse med prosessen, og noen ganger har jeg vært så forbanna at jeg kunne hive hele greia ut gjennom vinduet… at jeg bare hadde lyst til å knuse alt. Og faktisk en dag så tok jeg alle bildene jeg da hadde malt… i alle fall veldig mange og gikk til fjæra… laget meg et bål og så brant jeg dem ett for ett. Jeg bare måtte gjøre det. Jeg klarte ikke å ha de… klarte ikke å se på dem. Et av dem ble jeg svimmel av å se på.

Og i natt kom det en masse bilder… og nå sitter jeg her med magen helt i oppløsning. Kjenner jeg er redd for at jeg ikke skal klare det. Mislykkes… at sinnet mitt skal komme inn å dirigere og styre. At sinnet skal ha meg til å male for å overleve… for da føles det som om jeg nærmest har tapt. At jeg ikke klarer å male... Jeg kjenner jeg må male og samtidig kjenne at jeg er fri. Bare da kan jeg male…

Jeg må puste litt… phuuu… kjenner det var litt godt å få uttrykt det, for dette er noe som faktisk har sittet dypt føler jeg… for her renner både snørr og tårer…

All kreativitet bør skje i fullstendig frihet… skapes i fullstendig frihet… phuuu… føler virkelig hvor viktig dette er og kan bare ane for en kraft det ligger her… en utrolig kraft… uansett hva som blir skapt… frihet og glede… det er det det handler om.

Phuuuu… måtte bare få det ut…

Jeg Er

Tette Energier...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Kjenner det er veldig tette energier som kommer inn i dag. Sinnet vil gjerne definere dem som negativ, men jeg ser at når jeg lar være med å la sinnet mitt sette merkelapp på, så er det mye lettere for meg og bare puste det gjennom og bare la det være som det er. Og ingenting av dette er mitt og bevisstheten om det gjør det også mye enklere og puste det gjennom kroppen. Og av og til kjenner jeg det kommer inn ting som jeg velger bort… kommanderer det bort.

Hadde dette vært for bare noen uker siden, så hadde jeg antagelig hatt en skikkelig tung dag, men ser at bare disse siste ukene, så føler jeg at jeg har blitt mye mer bevisst på disse tette energiene når de kommer inn og det gjør at jeg ikke blir dratt ned så lett. Jeg merker dem men så langt har de ikke ført til noen dårlig dag… ingen tenners gnisser for å si det sånn.

Men ser at jeg hele tiden må være tilstede i meg selv og i den bevisste pusten. Ta valg om å la energiene tjene meg og puster de inn med ynde, får jeg vel si.

Føler det skifter veldig. Plutselig føles det tett og så plutselig skifter det og føles mye lettere før det på nytt skifter. Lurer litt på hva som foregår… om det er noe spesielt…

Følte jeg hadde lyst til å male litt så her er dagens bilde… ett av de… heftige energier her også...

Jeg ER

Sommerfugler i Magen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag kjenner jeg at jeg har sommerfugler i magen. Føler det er energier som kommer inn og fører til at jeg føler meg litt i fritt fall igjen. Og til å begynne med prøvde sinnet å komme inn med sitt gamle spill, men jeg puster meg forbi sinnet og ber bare energiene om å tjene meg… kommanderer dem til å tjene meg, og føler at det fungerer utmerket. Jeg må bare tørre å være i det… være tilstede i kroppen min og i den bevisste pusten, for da ser jeg jo at jeg får kontakt med meg selv på en helt annen måte… at jeg kan være i det som er som en Mester… som den Mesteren jeg er.

I natt kom det til meg… det finnes ingen «sannhet»… og jeg forsto at egentlig så er dette noe som sinnet har funnet opp… et begrep som sinnet har funnet opp og som etter hvert kommer til å forsvinne. For jeg så at i øyeblikket så er det ikke noe som heter at noe er mer sant enn noe annet, for alt Er. Alt bare Er…  

Alt er i øyeblikket og det er der kraften er… selve skaperkraften. Og det er da jeg føler at jeg «hopper»… det er når jeg tør å være i øyeblikket i denne skaperkraften.

Jeg Er

Jeg Trenger ikke bli "Redda"...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I sommer en gang kom det til meg… du trenger ikke å bli «redda»… du trenger ikke at noe utenfor deg kommer for å «redde» deg… og jeg følte at det var sant. Det var ikke bare ord… jeg følte i kroppen min… i energifeltet mitt… ja i hele meg at det var sant. Og i løpet av høsten og den tiden som har gått etter det, så har jeg flere ganger følt på dette og også for så vidt blitt konfrontert med akkurat det, for sinnet har jo av og til nærmest ropt etter å bli redda… hjeeelp jeg dør… roper sinnet. Og i høst kom det noe inn som virkelig kunne redde sinnet, men jeg følte at det var feil… nei, jeg trenger ikke bli redda, for jeg kunne føle at den gangen var det nettopp dette det handlet om… jeg skulle føle på om jeg var klar til å gå utover dette med å la meg redde. Jeg ville ikke bli redda for jeg ville «hoppe»… jeg ville «fly»…

Så nå når jeg ser at et potensiale er i ferd med å kunne manifestere seg så kjenner jeg at det ikke kommer inn for å skulle redde meg, det kommer inn fordi det er klart til å kunne manifesteres. Og jeg har følt på dette og jeg føler bare en glede, og jeg føler også at om det ikke manifesterer seg, så er det også helt greit. Og det er kanskje det jeg gleder meg mest over akkurat nå, det er nettopp denne følelsen av at alt er helt greit og at alt er akkurat som det skal være, og så føler jeg denne gleden og samtidig denne roen på alt. Jeg føler friheten i alt dette. En fantastisk frihet til å la alt bare komme til meg og la alt bli der så lenge det skal og så rett og slett bare gi slipp igjen… for en frihet… sånn vil jeg leve mitt liv.

Jeg Er

Jeg Er Overflod...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I sommer en gang kom det til meg… du trenger ikke å bli «redda»… du trenger ikke at noe utenfor deg kommer for å «redde» deg… og jeg følte at det var sant. Det var ikke bare ord… jeg følte i kroppen min… i energifeltet mitt… ja i hele meg at det var sant. Og i løpet av høsten og den tiden som har gått etter det, så har jeg flere ganger følt på dette og også for så vidt blitt konfrontert med akkurat det, for sinnet har jo av og til nærmest ropt etter å bli redda… hjeeelp jeg dør… roper sinnet. Og i høst kom det noe inn som virkelig kunne redde sinnet, men jeg følte at det var feil… nei, jeg trenger ikke bli redda, for jeg kunne føle at den gangen var det nettopp dette det handlet om… jeg skulle føle på om jeg var klar til å gå utover dette med å la meg redde. Jeg ville ikke bli redda for jeg ville «hoppe»… jeg ville «fly»…

Så nå når jeg ser at et potensiale er i ferd med å kunne manifestere seg så kjenner jeg at det ikke kommer inn for å skulle redde meg, det kommer inn fordi det er klart til å kunne manifesteres. Og jeg har følt på dette og jeg føler bare en glede, og jeg føler også at om det ikke manifesterer seg, så er det også helt greit. Og det er kanskje det jeg gleder meg mest over akkurat nå, det er nettopp denne følelsen av at alt er helt greit og at alt er akkurat som det skal være, og så føler jeg denne gleden og samtidig denne roen på alt. Jeg føler friheten i alt dette. En fantastisk frihet til å la alt bare komme til meg og la alt bli der så lenge det skal og så rett og slett bare gi slipp igjen… for en frihet… sånn vil jeg leve mitt liv.

Jeg Er

Noe helt Nytt...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg var litt spent på om det virkelig var sant at dette nye året varslet noe nytt nærmest ifra første dag, eller om det kom til å bli en fortsettelse av det gamle året. Men bare nå i løpet av disse første dagene av det nye året så har jeg forstått at nå er jeg virkelig på vei inn i noe nytt.

Både i går og i dag opplever jeg at det skjer mange ting på veldig mange plan. Kan nærmest føle at jeg driver å jobber med noe på andre plan, og ikke bare en ting men mange ting på en gang. I dag er det nesten sånn at jeg ikke helt vet hvilken fot jeg skal stå på… inni meg. For fortsatt så skjer det meste inni meg. Men jeg har en veldig følelse av at ting også nå kan begynne å manifestere seg på utsiden og kanskje på helt andre måter enn jeg kunne tenke meg.

Akkurat nå i skrivende stund kjenner jeg at det rett og slett går rundt inni kroppen min. Det er som om det kommer bølge på bølge, men det er ikke noe ubehagelig. Egentlig en god følelse for jeg kjenner at ting jobbes med inni meg og jeg føler at nå handler det om noe helt annet enn utrensing. Nå er det noe helt annet som klargjøres.

Og dette temaet om penger og økonomi føles som en "ikke" ting i dag, og det føles det som om det kommer til å fortsette med også. Å være et tilbakelagt tema for å si det sånn. Ikke at det nå i skrivende stund har kommet inn noe mer penger, men det er en følelse eller kanskje jeg heller skal si fravær av følelse. I alle fall så skjedde det noe i går som jeg rett og slett ikke klarer å sette ord på og som sinnet ikke forsto så mye av, men jeg bare følte at det handlet om dette evinnelige «maset» fra sinnet om tema penger, og det føltes som om noe ble tatt bort eller løftet av meg. Og i dag føles det som om noe rett og slett er borte.

For i går så jeg så veldig klart denne leken som sinnet driver å leker og hvordan det hele tiden ville trekke meg tilbake og inn i dette med å bekymre meg omkring penger… "tenke" på at jeg ikke hadde nok. Og jeg så også at alt som handler om avhengighet også er sinnet sin lek. At avhengighet ikke finnes noen andre steder i kroppen annet enn i sinnet. Uansett om det handler om alkohol, røyk… jeg ble litt usikker når det gjelder narkotiske stoffer, så det skal jeg ikke uttale meg noe om... men hvorfor skulle det være noe annerledes når det gjelder dette egentlig.
Og jeg opplevde med meg selv i høst hvordan sinnet når det begynte å kjede seg skulle på internett og facebook. Et veldig sug rett og slett og dette suget kan like godt bli rettet mot andre ting som røyk og alkohol, snus, mat, sukker… ja i det hele tatt.

Og jeg kjenner at sjelen min fortsetter å komme mer og mer inn i kroppen min, og jeg kjenner en veldig glede over dette, for dette har jeg virkelig lengta etter... lengta veeeldig etter. Både i går og i dag har jeg brukt mye tid på å puste inn dette med å bare tillate, for jeg føler at på en måte skjer det veldig sakte og forsiktig, men samtidig skjer det veldig fort.

Jeg kjenner meg helt svimmel og ør i kroppen i dag… så her er det mye på gang. Veldig artig etter så mange år med å bare være i disse prosessene. Veldig gledelig må jeg si.

Jeg Er den Jeg Er

Å Hvile i min Sjels Favn...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føles det som om alt innvendig er i fullstendig oppløsning. Kan føle det er bølger av energi som kommer inn. Og til å begynne med så jeg at jeg var på tur inn i den gamle lidelsen… med tenners gnisser for å si det sånn, men klarte å stoppe meg selv ved å stille meg spørsmålet… er dette egentlig frykt eller kan det være noe annet? Og da jeg da begynte å puste den bevisste pusten så oppdaget jeg at dette er veldig mye energi som kommer inn… veldig mye energi. Så jeg tok et valg om å la denne energien tjene meg, og ta imot med glede.

Og så er det dette med penger… dette evinnelige gnaget for å si det sånn… og for et øyeblikk siden så kom følelsen innenfra… gå forbi det… gå bortenfor penger… for husk dette handler ikke om penger… og da jeg gikk forbi, så følte jeg at det skjedde  noe, det er vanskelig å forklare men det er som om det dette egentlig handler om kan komme i forgrunnen, at jeg får kontakt med den egentlige energien for å si det sånn. Føler ikke jeg helt klarer å sette ord på det. I alle fall ikke akkurat nå.

I går hadde jeg forresten en helt annen dag og spesielt tidlig på dagen. Jeg våknet natt til i går med en sånn tillit og en sånn kontakt med sjela mi… min guddommelige del som jeg aldri før har opplevd. Jeg følte at jeg bare kunne legge meg ned i favnen til sjela mi og bare hvile ut… la kroppen min hvile. Og den var så nær så nær og jeg kunne føle en kjærlighet som jeg ikke har følt før. Jeg følte meg virkelig tatt vare på. Det føltes som om jeg etter å ha falt og falt i flere uker nå endelig kunne føle at vingene mine nå begynner å bære meg… at de endelig begynner å ta tak. Og jeg så for meg fugleungen som hopper ut fra redet og faller et stykke før den bretter ut vingene for å prøve å fly. Sånn følte jeg meg i går… og nå gråter jeg litt…

Og da jeg våknet og var litt redd for at følelsen var borte, så kunne jeg fortsatt kjenne den og også etter at jeg hadde stått opp, og jeg måtte bare være i det… sitte i det… puste det inn… det var rett og slett ubeskrivelig…

Så i går gråt jeg mens jeg lo for å si det sånn…  

På turen min i går hadde jeg en litt spesiell opplevelse, for da traff jeg på sju hundespann med Japanske turister. Jeg gikk så langt at jeg fant et nytt spor… et hardtrakka spor etter hundesleder og etter at jeg og bikkja hadde fulgt det et stykke, så hørte jeg plutselig lyder av hunder. Så jeg tok hunden min fast og kom meg et stykke ut fra sporet for å vente til de hadde kjørt forbi. De ble litt overraska da de plutselig så at det var folk ved løypa og det ble mye vinking og latter.

Da de hadde kjørt forbi, kom jeg til å tenke på at jeg kanskje hadde ødelagt noe av opplevelsen deres av uberørt natur og det å være ute i villmarka. For meg er jo dette bare rett oppi heia, men for Japanere føles det som villmark etter hva jeg har skjønt… veldig eksotisk for dem å komme hit og se nordlyset og oppleve mørketid.

Det blir nok en tur ut i dag også.

Hmmmm.....   det handler jo rett og slett om å være i... virkelig "være i"... "være tilstede i" alt som er. Om å virkelig... virkelig være tilstede. Hvorfor skal jeg egentlig være så redd for det...  

Jeg Er den Jeg Er

For en Kjempefest...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg hadde en veldig morsom opplevelse i natt… stor overraskelse, og min første nyttårsaften alene i det fysiske får man vel si.

Etter å ha ligget i badekaret å kosa meg med levende lys og et glass øl, sov jeg en stund frem til midnatt og våknet akkurat tidsnok til å få med meg fjellfyrverkeriet de sender opp over byen her. Jeg bor et stykke fra byen, men likevel ikke lenger unna enn at jeg godt ser fyrverkeriet oppe på fjellet, og det er vel egentlig det eneste jeg føler jeg virkelig har lyst å få med meg… for rakettene der er fantastisk flotte… noen skikkelig svære raketter, og i år hadde de noen som jeg faktisk aldri har sett tidligere.

Jeg la meg like før klokken ett tror jeg, og hadde bare ligget en liten stund før jeg følte at her en det noe i gjære. Og faktisk… kjempefest på den andre siden. Kjempefest med raketter og det hele. Stor feiring… for å si det sånn. Tror aldri jeg har vært med på en sånn fest før. I natt trodde jeg at jeg kun var tilskuer, men etter hvert har jeg forstått at jeg også var med på festen.

Da jeg våknet følte jeg en energi som var intens tilstede og etter hvert kunne jeg føle at den på en måte seig inn i kroppen min og jeg forsto at nå var jeg i ferd med å integrere enda mer av min guddommelige del, og jeg kunne føle en intens tilstedeværelse, og skjønte at den guddommelige delen ikke aksepterer noe mindre enn det… rett og slett at jeg er tilstede med hele meg, med hver celle og hver fiber, og jeg lurte på… hvordan skal den fysiske delen min klare å håndtere dette. Men etter mye bevisst pusting så føltes det bedre… så i dag kjenner jeg at jeg virkelig har vært tilstede i den fysiske kroppen min… mer enn jeg noen gang har vært tror jeg.

Nå har jeg vært ute i skogen en tur og det føles roligere i kroppen… nesten sånn at jeg er redd for at den guddommelige delen har forlatt meg igjen.

Jeg kan liksom sense denne frykten som spør meg… er dette virkelig eller er det bare fantasi. Og jeg vet at det bare er meg som kan velge om det skal være virkelig eller ikke.

Jeg Er den Jeg Er