Hva Venter Jeg På...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Plutselig spør jeg meg selv… hva venter jeg på. For jeg ser at når jeg er i ventemodus er jeg ikke i øyeblikket, og når jeg ikke er i øyeblikket stopper flyten av energi gjennom kroppen. Entusiasmen og gleden forsvinner.

Sinnet har villet ha meg i ventemodus, det er det sinnet kjenner. Fortid… fremtid… ventemodus… Ventemodus er når jeg ikke er i øyeblikket.

I øyeblikket er jeg bare. Jeg se ikke fremover… ser ikke bakover… venter ikke på noe… jeg er i øyeblikket og det er det eneste som betyr noe.

I øyeblikket har jeg alle svar… jeg har alt jeg trenger.

----

I natt våknet jeg eller kanskje det var i går… husker ikke helt. Jeg observerte flere ting, blant annet at jeg har et «rom» inni meg som jeg har vært i tidligere også vet jeg, men nå er det som jeg opplever det på en helt ny måte og hvor jeg ser at det er her alt skapes. Det er på en måte i dette rommet jeg får kontakt med alt.

Og plutselig er jeg i sjeledelen min og står å kikker på menneskedelen og ser at den egentlig bare er den som utfører det som sjelen vil oppleve og erfare. Menneskedelen er et aspekt. Og at uansett hvor mye menneskedelen strever og styrer så blir det til syvende og sist slik som sjeledelen vil, For det er det «jeg» vil.

Og enda en gang ser jeg at det som skjer i det fysiske ikke er det viktige, men det er på en måte i dette «rommet» mellom hvor det «virkelige» befinner seg. Og det rommet når jeg bare hvis jeg er i øyeblikket. Det er kun i øyeblikket at jeg kan være i dette «rommet». Det fysiske er der for selve opplevelsens skyld.

Jeg kjenner gleden strømme gjennom kroppen enda mer enn før. Jeg kjenner gleden for å leve, jeg føler en enda sterkere kjærlighet for meg selv enn jeg har gjort noen gang før.

Og jeg observerer at jeg liker mer og mer å møte mennesker. Gleder meg over å slå av en prat uansett om jeg kjenner de eller ikke. Det spiller ingen rolle. Føler meg åpen.

Jeg ser andres smerte. Observerer det uten å trekke meg bort eller ta noe ansvar. Bare observerer den.

Jeg Er den Jeg Er… 

Min Egen Kraft...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Dette skriver jeg for å få klarhet for meg selv i hvorfor jeg har skapt det jeg har skapt.

Jeg ser at ved å sette meg selv i gjeld til noen, enten det er en bank eller til en privat person, så kunne jeg fortsette med å være et «offer». Jeg kunne fortsette med å på en måte ligge nede og unnlate å bruke min egen kraft. Jeg kunne ved å gi makten og kraften over til noen andre, så kunne jeg fortsette denne «leken» med å late som om jeg ikke hadde noen kraft og ingenting jeg skulle ha sagt. At jeg bare måtte finne meg i det andre ville, også ubevisst ved å først ta imot og tro at dette var gaver eller «late» som om dette var gaver selv om jeg innerst inne kanskje visste at en dag… en dag så ble det kanskje krevd tilbake. For jeg ser at da kunne jeg gå inn i denne leken igjen med å være et «offer».

I denne prosessen med denne opplevelsen, så har jeg fått møtt denne autoritære energien på utsiden av meg selv, men som «egentlig» er min egen kraft. Som er den kraften som jeg har nektet selv å bruke, men som har vist seg som en ubalansert energi på utsiden av meg som på en måte har hatt makt over meg og skulle bestemme hva og hvordan osv. Eller som jeg har trodd hadde makt over meg siden jeg ikke var villig til å ta denne kraften til meg. Se at det faktisk var en del av meg.

For noen dager siden skjønte jeg at dette var min kraft og at denne kraften var noe som jeg selv kunne bruke. Ta til meg og bruke den til å skape det jeg vil i mitt liv. Ikke til å regjere over andre og bestemme hva og hvordan andre skal gjøre og ikke gjøre, men å bruke den til å skape det livet jeg ønsker for meg og skape det jeg vil ha i livet mitt.

Jeg forstår at en gang så ga jeg bort min egen kraft, og at det er den jeg nå tar tilbake.

----

Og nå mens jeg sitter i fjæra å inntar morrakaffen min så demrer det sakte inni meg hva det faktisk innebærer det å begynne å bruke min egen kraft. For plutselig så ser jeg at jeg må begynne å ta fullt og helt ansvar på et nytt område i livet mitt. Jeg må være villig til å ta ansvar for "alle" områder i livet mitt.  

Og spørsmålet som kommer er; tør du Wenche-Mari nå være en "bevisst" skaper i ditt liv. Tør du å begynne å skape i livet ditt det du "egentlig vil ha". Og jeg vet at dette spørsmålet har kommet til meg før og jeg vet at jeg har følt en frykt og at jeg ikke har villet se på det ordentlig og tatt det ordentlig inn over meg og svare meg selv. For jeg ser hvor redd jeg har vært for at jeg ikke skulle klare det... for at jeg skulle misslykkes.

Men nå kjenner jeg at det er klart for å "virkelig" føle innover i dette å virkelig kjenne etter. Jeg skal gi meg den tiden jeg trenger for å ta imot dette kjenner jeg, for jeg kan kjenne at her ligger det fortsatt litt frykt... kan kjenne at jeg blir litt kvalm. 

Skal jeg klare å føre skuta mi så skjønner jeg at jeg trenger kraften min. Det er tid for å virkelig ta føringa i mitt eget liv nå.  

Jeg Er den Jeg Er… 

Ut i Ukjente Farvann...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føles det ut som om jeg har letta anker og er i ferd med å sige sakte ut i noe helt nytt. Jeg kunne føle det i går kveld alt at det var noe nytt. En ny følelse. Akkurat for øyeblikket kjennes det ut som om jeg er i et slags tomt rom der det ikke finnes noe, men hvor alt er bare stille og rolig og jeg ikke helt vet hva som kommer. Og samtidig føler jeg at alt er der.

Jeg kan føle en frihet og jeg kan føle en ro. Og jeg føler at fra nå av er det bare en ting som gjelder og det er å gi helt slipp og ha fullstendig tillit til meg selv og ha total aksept for den jeg er.

Har jo følt denne friheten og roen og gode følelsen tidligere også, men da har det vært som om jeg plutselig bare har blitt dratt tilbake i noe gammelt igjen. Men i den siste uka som har gått nå har jeg følt hvordan dette gamle bare har forsvunnet og jeg bare har stått å sett meg tilbake på det som har vært og fått meg noen ahaaa…

Jeg kan føle at noe er avslutta, at jeg på en måte har gjort meg ferdig med en epoke, avslutta noe gammelt. Og det føles akkurat nå veldig godt.

Ingen frykt lenger men mest bare en undring. Undring over hvordan ting vil komme til å bli… hvordan ting vil vise seg i det fysiske etter hvert.

Så det er som om jeg har kommet forbi skvalpeskjærene og ut i rom sjø hvor alt virker mye roligere. I alle fall for øyeblikket. For jeg regner med at en og annen storm vil jeg nok kunne treffe på ;)

----

For noen timer siden sa jeg at det var stille, og kort tid etter så er jeg så slått ut at jeg bare må gå å legge meg. Totalt slått ut. Holdt på ute i hagen og plutselig kjenner jeg at noe er på gang. 

Så sånn er det bare med den saken. Så jeg forholder meg til hvert øyeblikk for det forandrer seg fort... veeeldig fort. Det er bare en ting å gjøre... total aksept :)

Jeg Er den Jeg Er…

Tilbakeblikk...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag ser jeg enda en ting som jeg føler har vært veldig tilstede i livet mitt og det er at jeg ofte har hatt det med å forvente det verste. Og om ikke alltid det verste, så ikke noe godt i alle fall. Ser at dette har vært et mønster jeg har hatt i store deler av livet mitt. En viktig ting å se føler jeg.

---

Jeg ser hvordan frykten min har gjort at jeg har avvist ting i livet mitt, avvist andre mennesker... holdt andre mennesker på avstand.

---

Og jeg ser hvor mye krefter og energi jeg har brukt på å unngå å være redd... prøve å rømme fra frykten. Late som om jeg ikke var redd. 

Jeg Er den Jeg Er 

It is your nature to roam the divine cosmos freely.

July 22, 2014 by John Smallman

http://johnsmallman2.wordpress.com/2014/07/22/it-is-your-nature-to-roam-the-divine-cosmos-freely/

En Viktig Oppdagelse...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I helga har jeg virkelig fått oppleve dette med å "være", både sammen med meg selv og sammen med et annet menneske. Fått oppleve å ta fullt og helt vare på meg selv selv om det var andre tilstede. Og det har vært en utrolig flott opplevelse å oppleve at jeg er så på plass i meg selv.

Og selv om det har vært en helg hvor jeg føler jeg har åpnet den ene døra etter den andre, så har det vært bare enda mer merkbart hvordan jeg bare har "vært tilstede" i det som har skjedd og alt bare har gått av seg selv.

Og etter at jeg kjente at jeg gikk gjennom en viktig portal inni meg, så kunne jeg føle at jeg kom i kontakt med… jeg føler jeg kan si den feminine energien i meg selv. Jeg følte nærmest at jeg kunne se det da jeg gikk gjennom denne portalen, så klart var det.

Og nå når jeg har gitt meg litt tid til å se meg tilbake… betrakte det som har vært, så oppdager jeg noe veldig viktig og det er at dette energiviruset… dette seksuelle energiviruset har vært med på å holde meg fast i det gamle.

Det var spesielt tre opplevelser. Den første kom dagen etter at jeg hadde gått gjennom denne portalen, og viruset viste seg da som en veldig frykt og det fortalte meg at jeg aldri kom til å klare å skape meg økonomisk overflod. Men plutselig gikk det opp for meg hva dette "egentlig" var… at dette faktisk var dette seksuelle energiviruset. Jeg har aldri før tenkt at det kunne være dette viruset. Og nå så jeg at det kom for å hindre meg i å gå inn i det nye. Det skulle holde meg fast i det gamle ved å komme med slike tanker og det verste var at det faktisk fikk meg til å tro på det også for det var så kraftig. Jeg ser at det er dette viruset som har fått meg til å gå i ring med disse tankene. For i lang tid har jeg følt at jeg har gått i ring, og har mange ganger følt meg helt fortvilt midt oppi dette.

Den neste oppdagelsen kom i går hvor jeg plutselig bare skjønte at dette viruset har latt meg tro at jeg var "flink" når jeg klarte å ha "akkurat" nok penger til regningene mine og "akkurat" nok penger til maten vi "hadde behov for" men samtidig ikke nok til noe mer. Men viruset fikk meg til å tro at jeg var flink og at dette går fint. Men egentlig så ble jeg bare holdt på "akkurat nok" hele tiden.

Den tredje oppdagelsen som også kom i går var at viruset skulle ha meg til å tro at jeg ikke måtte ta i mot for mye for da ble det ubalanse i energiene. At jeg hele tiden måtte passe på sånn at det skulle være balanse. Med andre ord jeg skulle også her passe på at det holdt seg på "akkurat nok".

Altså med sinnet skulle jeg passe på at det var balanse istedenfor å bare gi helt slipp og så ta imot med glede og ha tillit til at det hele tiden egentlig er balanse… at alt faktisk balanserer seg selv bare jeg tillater det å gjøre det og gir slipp på å kontrollere.

Jeg føler nå at det er som om jeg utvider energifeltet rundt meg og kjenner at jeg tar imot i energien rundt meg. Jeg puster den inn og jeg kan føle gleden og kjærligheten rundt meg og inni meg. Og da jeg for en liten stund siden satt nede i sjøboden, så kunne jeg nærmest høre havet puste.

Og da jeg var på tur inn fikk jeg øye på en takløk i steinbedet mitt som hadde fått blomster og den har aldri tidligere hatt blomster og jeg trodde faktisk ikke den kunne blomstre… trodde ikke den fikk blomster. Dette er faktisk den andre takløken jeg ser blomstre nå i sommer og heller ikke denne trodde jeg fikk blomster.

Men så trodde jeg jo også en stund at jeg heller ikke kunne blomstre men det kan jeg J

For akkurat nå føler jeg meg litt som en takløk. Den klarer seg uansett hvor karrig det er, men så klarer den til slutt å blomstre likevel.

Jeg Er den Jeg Er…

"Back to Basic"…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Back to basic… back to basic sa det flere ganger inni meg her for et par tre dager siden, og i går kom det på nytt i det ytre via en annen shaumbra. Og i dag da jeg våknet kom det igjen og jeg spurte meg selv; hva betyr det "egentlig"… og svaret kom med en gang eller jeg kan vel si at det var der alt før jeg spurte.

For svaret fikk jeg egentlig da jeg lå å pustet som et lite barn… tilbake til enkelheten… tilbake til det enkleste av det enkle. Et pust om gangen… et pust om gangen. For etter denne opplevelsen så skjønner jeg virkelig hva et pust om gangen egentlig betyr eller kanskje jeg heller skal si hvordan det føles.

For jeg så at i denne pusten så var det ikke bare enkelt, men jeg var alt… jeg hadde alt og jeg kunne motta alt. I den pusten finnes det ikke et eneste "problem".

Jeg Er den Jeg Er…

           

Et Pust Om Gangen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en veldig spesiell opplevelse. 

Jeg våknet utpå natta og følte et enormt stress, noe jeg også følte mye av dagen i går. Også mens jeg var å fisket følte jeg meg stressa, noe jeg ikke har følt tidligere. Da har jeg bare følt en ro når jeg har vært å fisket. Men så våknet jeg i natt som sagt og følte dette veldige stresset. Mer intens en noen gang før, og jeg sa innover i meg selv at nå trenger jeg hjelp. Og så kom jeg på «et pust om gangen» og begynte å puste veldig bevisst et pust om gangen.

Etter noen bevisste pust så kunne jeg plutselig føle at jeg kom inn i en pust hvor alt stress og alle tanker og alle spenninger i hele kroppen forsvant og jeg følte meg som et lite spebarn som lå å pustet et pust om gangen helt avslappa og rolig og jeg nærmest følte at jeg «var» et pust om gangen. Jeg kan ikke huske å ha følt meg så avslappa og rolig tidligere.

Jeg lå å observerte meg selv en stund mens jeg lå i denne pusten og kunne føle alle forandringene som skjedde inni meg, og plutselig så kjente jeg en enorm trygghet og ro, og følte på en måte en "tyngde" som kjentes ut som om jeg var et digert fjell. Veldig stødig og trygt.

Det har kommet inn de siste par dager at jeg skal inn i jobben som vikar i barnehagen igjen, og dette har også satt i gang et veldig stress i meg i tillegg til det stresset jeg føler i energiene rundt meg, og jeg har lurt litt på om det var sinnet mitt som skulle finne en løsning eller om dette var noe jeg virkelig ønsket. Og stresset har vært så til de grader voldsomt at det føltes som fullstendig kaos inni meg. Så i natt føltes det godt å finne roen igjen og klare å føle innover.

Så jeg sovnet med et pust om gangen og våknet med et pust om gangen, og kjenner fortsatt en ro inni meg, og så lar jeg tingene bli som de skal bli enten det blir det ene eller det andre. Kjenner at alt er som det skal være.

Men vi er virkelig inne i en tid nå med mye energi i bevegelse, så her er det bare å huske å puste veldig bevisst «et pust om gangen». Det hjelper virkelig, det fikk jeg erfare til gangs nå i natt J

Jeg Er den Jeg Er

Det Jeg Skaper...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Når jeg tror på det jeg føler, så skaper jeg det nettopp fordi jeg er skaperen… jeg er den som skaper alt i mitt liv.
Når jeg tviler på meg selv så skaper jeg akkurat det… nettopp tvil. Og da er det det som kommer til meg… tvil.
Jeg føler det er på tide for meg å virkelig bli bevisst dette nå.

I de siste dagene nå føler jeg at jeg på nytt har forlatt noe gammelt, og det på en sånn måte at jeg har følt et intenst behov for å gjøre noe helt annet enn det jeg til vanlig har pleid å gjøre. Og jeg observerer at jeg også er tilstede her hjemme på en helt ny måte.

I går følte jeg et intenst behov for å være ute, og også på kvelden i går klarte jeg liksom ikke å gå inn å sette meg, jeg bare måtte være ute. Så i går kveld satt jeg i sjøboden å så at det lynte og tordnet på den andre siden. Og på dagen sykla jeg til fiskeplassen min og fisket fin småsei, så da ble det fisk på meg også. Og han som sto ved siden av meg og fisket spurte om jeg ville ha fisken hans også og det sa jeg ja takk til, og kjente at det var godt å si ja uten noe ubehag.

Han skulle ha storsei ja han, men så var han jo også svensk. Ikke at det er noe galt med å være svensk, men han visste nok ikke at det ikke var så mye storsei å få akkurat der. Skal man ha storsei så må man ut på Malangsgrunnen og da må man ha båt. For for meg er det sånn at storsei det får man bare på Malangsgrunnen for der har jeg vært en gang i mine yngre dager sammen med min far og mine brødre og fisket storsei. Så etter den turen så ble det bare sånn. Storseien er på Malangsgrunnen. Hmmm… det er vel omtrent sånn troslagene blir skapt he,he,he… J

Jeg Er den Jeg Er…

En Ny Lidenskap...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det ser ut for at jeg har fått meg en helt ny lidenskap. Fisking. Nå har jeg vært på fisketur for andre gang og fisket. Det har ikke blitt den helt store fangsten, mest til katten faktisk, men jeg ser at det er ikke fisken som er det viktige her. Men rett og slett å komme seg ut og få gjort noe annet enn det jeg pleier å gjøre. Og til min store overraskelse så liker jeg å fiske… faktisk så er det gøy å fiske. Koser meg skikkelig.

Og i dag eller jeg kan vel heller si nå i kveld, så har jeg fått en veldig fornemmelse av at noe er i ferd med å snu seg. Eller jeg holder på å snu noe i meg selv. Vet ikke om jeg kan si så mye om det for det er i grunnen alt jeg selv vet akkurat nå.

For øvrig har det vært en krevende dag i dag. Har drevet å bedt sinnet mitt holde kjeft stadig vekk for det har stadig villet ha meg inn i tvilen, noe det har klart av og til også. Noe så forbanna inn i tvilen også. Men det hjelper liksom å be det holde kjeft. Så hadde det vært noen i nærheten av meg i dag, så hadde de nok trodd jeg var ganske sprø. Hold kjeft… hold kjeft… hold kjeft… he,he,he… Sånn har jeg gått rundt i dag sammen med meg selv.

Fordi jeg har følt på noen heftige energier rundt meg. Heldigvis så slapp jeg å gå «hele» dagen før jeg kom på at dette ikke er mitt. Det holdt med en time eller to, og så kom jeg på at dette er da for faen ikke mitt. Men heftig har det jaggu vært, så det har vært bare å PUSTE å være tilstede i meg selv så mye som mulig.

Jeg Er den Jeg Er

Å Være Tilstede...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det er et par viktige hendelser, opplevelser jeg har lyst til å fortelle litt om.

Denne første hadde jeg da jeg var på Eu-kontroll med bilen og fikk beskjed om at jeg måtte ha nye sommerdekk på bilen. Og som de fleste vet så er jo ikke det gratis akkurat. Men mens jeg sto der og hørte på at hun prata, så ble jeg plutselig veldig bevisst på å være tilstede i øyeblikket og dermed så var jeg også tilstede i kroppen. Jeg gikk ikke opp i hodet og i sinnet, men var tilstede i følelsene mine og i den indre opplevelsen min. Og brydde meg egentlig ikke så mye om hva som skjedde i det ytre. Så til hun som snakka så sa jeg mest bare ja og ha, og en ting til jeg oppdaga der jeg sto var at jeg ikke følte meg som et offer. Jeg følte ingen trang til å diskutere det. Jeg bare aksepterte det som det var. Og jeg fikk beskjed om at jeg hadde ut juli og gjøre dette.

Da jeg kom ut i bilen satte jeg meg bare og pustet bevisst og fortsatte med å være tilstede i kroppen. Kjente på hva jeg følte og kjente at følelsen var god og tillot meg å være i denne gode følelsen. Med andre ord jeg gikk ikke opp i hodet for å prøve å finne ut hvor jeg skulle ta pengene fra og hvordan jeg skulle prøve å fikse dette. Og så slapp jeg hele greia og dro på besøk, og hadde noen fine timer sammen med Vilde. Og da jeg kjørte hjem gikk det opp for meg at jeg ikke hadde tenkt på dette i det hele tatt og det har jeg forsåvidt ikke gjort siden heller. I dag kom det brev fra Statens Vegvesen og at de ikke hadde fått noen godkjent Eu-kontroll fra meg (skulle vært ferdig i juni) og fikk i brevet en ny frist til 31.august. Så da har jeg fått enda en måned som sikkert passer meg bedre.

For meg var dette en viktig opplevelse først og fremst fordi jeg på en måte fikk «se» hvordan jeg forlater kroppen og senter når jeg går opp i sinnet og hvordan jeg er tilstede i kroppen og er i senter når jeg er i øyeblikket. Det var viktig for meg å se dette for nå skjønner jeg mer hvordan det fungerer.

Den andre opplevelsen var for et par dager siden da jeg fikk et inkassovarsel fra de som har installert den nye intetnettforbindelsen min. Jeg har for en stund siden fått en betalings avtale på dette med beskjed om at jeg kunne betale så mye jeg hadde mulighet til og når jeg hadde mulighet. Og for meg så er også det overflod.

Men så kommer det plutselig et inkassovarsel. Og istedenfor å hive meg over telefonen for å «fikse» dette, så satt jeg med ned sammen med det og pustet bevisst og kjente på det jeg følte i øyeblikket. Jeg følte ikke noen frykt, men det var mer som masse energi i bevegelse i kroppen. Jeg lot ikke sinnet komme inn med sine definisjoner… med sine gamle tankemønster. Og bare pustet bevisst pust og var fullt og helt tilstede i kroppen uten å analysere eller finne ut av det. Jeg tok meg den tiden jeg trengte sammen med meg selv. Tok på en måte vare på meg selv.

Og plutselig kjente jeg at jeg var klar til å ringe, men visste egentlig ikke hva jeg skulle si. Følte bare jeg skulle ringe å se hva som skjedde.

Jeg sa som sant var at jeg hadde prioritert betalingen av de tre neste månedene på selve internettabonnementet som jeg da hadde fått og derfor ikke hadde mulighet til å betale noe på selve installeringen akkurat nå. Og fikk beskjed om at det var helt i orden. Og han sa at det var greit at vi fortsatt med avtalen vi hadde og at jeg bare skulle kaste inkassovarselet. Han var veldig hyggelig og blid som ei sol. Ikke noe problem der i gården.

Og jeg føler at også dette er en del av overfloden slik jeg opplever den akkurat nå der jeg er akkurat nå, og jeg ser at dette er opplevelser jeg skaper for å komme ytterligere inn i kroppen… være ytterligere tilstede i meg selv. Og jeg på en måte får «se» hvordan ting henger sammen og dermed så forstår jeg også hvordan hele dette med energi fungerer for å si det sånn.

Og jeg forstår også dette med å være et offer. At når jeg setter meg ned i øyeblikket og er tilstede i øyeblikket sammen med meg selv og det som er der, så er jeg heller ikke et offer, men tar ansvar for meg selv og det jeg føler. Når jeg går opp i sinnet og kaver og skal prøve å finne en løsning på «problemet» som jo egentlig ikke er noe problem, men noe jeg har skapt selv for å hjelpe meg til å komme anda mer i kontakt med meg selv, så er jeg et offer. Det har bare vært så utrolig viktig for meg å se dette nå, og jeg kjenner hvor dette bare fører meg fremover og enda mer ut i frihet… eller skal jeg si «inn» i frihet J

Jeg Er den Jeg Er…

Det bare Fordamper...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går (5.juli, vet ikke når jeg blir å legge ut dette for jeg føler akkurat nå at jeg har lyst til å ha det litt for meg selv) opplevde jeg for første gang og føle sinne under en shoud. Og jeg følte en kraftig energi under merabh. Jeg følte jeg gikk dypt for å ta valget om å bryte gjennom for å si det sånn. Og da shouden var ferdig følte jeg på denne bestemtheten og jeg fornemma noe som jeg nå er klar over at jeg på en måte har sett en stund men likevel ikke har sett.

Jeg kan vel forklare det som en slags vegg og da jeg hadde lagt meg så jeg denne «veggen» som jeg der og da skjønte jeg egentlig hadde sett en stund. Og jeg kjente at nå var det klart for å gå gjennom dette. For på en måte var jeg usikker på hva dette var… jeg følte bare et ubehag ved det og det er vel derfor jeg har prøvd å late som jeg ikke har sett den.

Så jeg lå bare der å så på den mens jeg var fullstendig tilstede i meg selv. Opplevde ikke at jeg brukte makt på noen måte men bare betrakta det, og litt etter litt «mykna» dette på en måte etter hvert og jeg kunne føle at energien forandra seg og etter en stund var det som om det løste seg opp. Det var som om hele greia fordampa og jeg oppdaga at det ikke var noen vegg i det hele tatt men hadde bare sett ut som en vegg. Det var på en måte noe som sinnet hadde satt opp som skulle se ut som en vegg. Rett og slett en illusjon av en vegg. Og jeg skjønte at det ikke var noe som blokkerte for min frihet eller for at jeg skulle kunne føle meg fri. Og jeg så at jeg faktisk kan skape det jeg vil.

Skape i total frihet uten noen begrensninger og det betyr at jeg må slippe alt fri, gi slipp på hva utfallet blir eller hvordan ting blir.

Så i dag går jeg mest bare rundt og fornemmer innover i meg selv, og er fast bestemt på å møte alt som er i hvert eneste øyeblikk.

Jeg hadde også en drøm etter at jeg hadde gått gjennom denne såkalte «veggen» hvor jeg snakket med enten Adamus eller Geoffrey, er ikke helt sikker på hvem av dem det var, men det var nå den kroppen som satt der i alle fall. Jeg fortalte om denne opplevelsen med å gå gjennom denne veggen og til å begynne med så han veldig skeptisk ut, men da jeg nesten var ferdig så lyste han opp og skjønte at det jeg fortalte ikke bare var noe makioprat, men noe jeg faktisk hadde går gjennom.

----

I dag (7.juli (7.7.7), må bare skrive mens jeg ennå husker selv om jeg ikke vet når dette blir lagt ut på bloggen) da jeg våknet og ble liggende å bare være tilstede i meg selv så jeg plutselig denne bindinga til andre mennesker. Og jeg så at selv om jeg ikke har hatt så mange mennesker innpå meg i det fysiske bestandig, så er denne bindinga der likevel, og går som lange energitråder og kan strekke seg ganske langt. Jeg snakker om det å føle «behov» for andre mennesker… det er dette «behovet» jeg snakker om nå ikke at man skal leve helt alene hele livet uten å ha kontakt med andre. For man kan ha kontakt og leve sammen med andre uten å føle at man på en måte «trenger» dem, eller føler dette «behovet». Og jeg så at grunnen til at man «trenger» noen er dette behovet for energi… dette energisuget. Og det er der helt ubevisst og kan være veldig usynlig. Og kanskje er det en nødvendig ting i dualitet, jeg vet rett og slett ikke.

I dag ble jeg ikke redd. Jeg lå på en måte å bare betrakta det og så hvordan dette faktisk fungerer i dualiteten. Men jeg husker at jeg så denne bindinga for en stund siden også og da husker jeg at jeg ble redd… redd for at jeg skulle bli fullstendig alene… fullstendig forlatt.

I dag lå jeg å betrakta det og visste at nå var det klart for å bare tillate det å gå… så det gjorde jeg… jeg gjorde vel egentlig ingenting, men bare tillot… tillot det bare å skje. Og plutselig var det som om jeg bare løsna fra noe, og jeg må bare si «noe» for jeg vet egentlig ikke hva det var, men jeg kunne igjen føle og virkelig kjenne at det er «jeg» som er skaperen, ingen andre, og jeg kunne og kan fortsatt føle nå enda sterkere enn før at alt er der… at det bare er der.

Og etter hvert som jeg løsna fra dette «noe», så følte jeg at jeg bare ble mer og mer tilstede i meg selv og jeg kunne føle denne veldige forbindelsen i ryggraden gå fra toppen av hodet og ned langs ryggraden og ut gjennom bena. En intens tilstedeværelse akkurat i det øyeblikket.

I dette øyeblikket kjenner jeg ingen frykt lenger og vet ikke om det er mer igjen å kjenne på… men akkurat nå er det veldig fint… ingen frykt. Og jeg kan føle friheten… den blir på en måte bare mer og mer klar… mer og mer sterk… mer og mer tilstede.

----

I går (8.juli) kjente jeg noe bygge seg opp og først skjønte jeg ikke hva det var. Det føltes som et kaos inni meg, men plutselig så jeg at det var kontrollen. Den kontrollen som fortsatt var der og jeg kjente at jeg kunne tillate det å gå.

Og litt senere på dagen følte jeg for å stille spørsmålet innover i meg selv (har gjort det mange ganger); hvordan tjener det meg fortsatt å ha lite penger… hva er det jeg skal se? Og så slapp jeg det og følte at jeg ikke skulle ha noen forventninger til når svaret ville komme, men jeg visste at det ville komme. Og etter en kort stund så senset jeg et spørsmål tilbake til meg. Kan du ta imot? Og jeg følte innover i dette og plutselig så så jeg denne skammen jeg har båret med meg. Og jeg kunne se at den hadde vært der helt siden tidlig i barndommen og helet tiden under denne oppvåkningsprosessen. Skammen over i det hele tatt å være meg, skammen over å gå gjennom denne oppvåkningen med alt det det innebærer. Plutselig er det så mange situasjoner og opplevelser som kommer frem hvor jeg har følt denne skammen, og jeg skjønte at nå var det virkelig klart for å gi slipp på dette, og så at ved å gi slipp på kontrollen så kunne jeg også la denne skammen gå. Jeg så hvordan jeg hadde hatt… prøvd å ha kontroll over meg selv og over denne skammen. Jeg så at det på en måte hang sammen med hverandre.

----

I dag (10.juli) våkner jeg med det sinnet mitt definerer som en veldig ubehagelig følelse, men jeg kjenner at jeg ikke skal bry meg så mye om hva sinnet mitt mener og isteden bare være til stede i det som er der og ta et pust av gangen. Det føles som en vegg, en vegg jeg har følt mange ganger. Jeg kjenner at den etter hvert begynner å løse seg opp og at det bak denne veggen… ja det har jeg nærmest glemt akkurat nå… minnes bare at det bare føles godt og at det slettes ikke er noe ubehagelig som sinnet skal ha det til.

Kjenner at jeg begynner å få kontakt med en ny ro og at disse såkalte verdslige tingene ikke stresser meg så mye lenger. Og kjenner at jeg kan være mer tilstede når disse energiene kommer som sinnet definerer som ubehagelig.

-

Og jeg ser hvordan ting som kommer inn i livet mitt nå hjelper meg til å være mer og mer i øyeblikket. Jeg ser at jeg har gått ut av offerrollen og klarer nå å være bevisst til stede også når det skjer ting som jeg tidligere følte var vanskelig og utfordrende… ting som rett og slett skremte meg sånn at jeg løp fra meg selv. Jeg har hatt opplevelser i det siste hvor jeg har tatt veldig bevisste valg om å bli værende i kroppen… værende i opplevelsen og jeg ser at det ikke er demoner som vil ta meg men at dette bare hjelper meg til å bare komme i enda dypere kontakt med meg selv, være enda mer tilstede i meg selv, rett og slett tørre å være fullt og helt tilstede i livet mitt, tilstede i alt det som skjer. Tillate alt.

Og Jeg er fortsatt den Jeg Er…

Det Er Godt å Leve...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Nå har jeg følt på det et par dager. Det er som om jeg har jumpa over gjerdet og nå står med "begge" bena på den andre siden. Eller det er som om jeg enda en gang har lukka døra bak meg og forlatt noe gammelt helt og fullstendig. Sånn føles det nå.

Jeg bare er tilstede i det jeg holder på med og kjenner at jeg trives. Trives sammen med meg selv… trives sammen med andre… trives med å leve… trives i kroppen… rett og slett trives i livet mitt.

Jeg bekymrer meg ikke over noe og det er som om alle bekymringer sakte bare har forsvunnet ut av livet mitt. Sånn føles det akkurat nå.

For en stund siden ble jeg var en glede når jeg skulle betale regninger og jeg tillot meg å være tilstede i denne gleden selv om sinnet til å begynne med protesterte. Og i går da jeg betalte en regning følte jeg igjen denne gleden og det gikk plutselig opp for meg at dette også er overflod. Og jeg har også skjønt at dette også er en klar indikasjon på at jeg har gått ut av offerrollen.

Og kroppen min er tydeligvis ferdig med en prosess den har vært igjennom de siste par ukene for jeg kan føle at noe er forandret også der. De plagene jeg plutselig begynte å merke er plutselig borte og også smertene jeg har hatt i magen de siste par år virker å være borte. I alle fall har jeg ikke merka noe til dem på lenge. Jeg føler også at jeg gleder meg over å spise igjen og klarer å glede meg over god mat. Jeg kan føle en ny kontakt med min egen kropp.

Jeg kjenner at det er godt å "leve"

Jeg Er den Jeg Er…