Translation from Norwegian http://translate.google.com
Jeg holder virkelig, virkelig på å våkne opp nå og ser og
forstår mer og mer hvordan dette henger sammen. Jeg ser hvorfor det har vært
slik det har vært. Hvorfor jeg har følt meg «fanget».
Da jeg våknet i dag ble jeg som vanlig liggende å føle
innover i meg selv. Jeg følte innover i den fysiske kroppen min og etter hvert
skjønte jeg/så jeg at det var bevisstheten min som gjorde at kroppen ikke kunne
hele seg selv umiddelbart… jeg så at det kun var min egen bevissthet som sto i
veien for dette.
Og det neste som skjer er bare helt utrolig eller skal jeg
si så "gøy" å se… for det er som om noe åpner seg opp og jeg ser at det er kun "mangelen" på glede som holder meg fast i denne "lidelsen" som jeg kan kalle det og jeg
ser hva denne lidelsen" er. Og jeg ser at jeg løsner meg fra dette ved å "velge" gleden i hvert øyeblikk og hver eneste opplevelse jeg har.
Det er som om jeg tar av meg en gammel frakk som har ligget
rundt meg og som representerer denne "gamle" verden og jeg ser at den på en
måte kleber seg fast enkelte steder og der den kleber seg fast er de stedene
hvor jeg ikke velger å være i gleden. Det er som om denne mangelen på "glede" er som et lim som får frakken til å klebe seg fast. Og denne "gleden" er ikke
som gleden i den gamle virkeligheten… denne "gleden" er mer evnen til å se at alt
vi skaper er der for å tjene oss… at også det som sinnet definerer som ikke bra,
faktisk er noe som er bra.
Og jeg selv har opplevd så mange ganger å være i dette
øyeblikket hvor jeg vet og føler at nå kan jeg "velge" om jeg vil være i lidelsen eller om jeg vil være i gleden. Og jeg så i dag at det er kun det som faktisk
fortsetter å holde meg fast i lidelsen, og at det er denne lidelsen som er den
gamle verden.
Og jeg så at jeg ikke kan "redde" noen fra dette… at det kun
er et valg som hver enkelt må ta i seg selv. Jeg ser at det eneste jeg kan "gjøre" er å stå i meg selv å være den jeg er. At dette er det viktigste jeg nå gjør. At
jeg selv frigjør meg fra denne lidelsen og står i meg selv.
Akkurat dette jeg er i nå har pågått noen dager og jeg føler
at jeg kommer til å være i dette en tid fremover også… at dette bare vil åpne
seg enda mer opp. Jeg har skapt rom for meg selv på den måten at min datter er
reist bort for en uke og de neste par ukene har jeg kun nattevakter i den
jobben som jeg har akkurat nå. Også dette hjelper meg til å bare bli puffa ut
av den gamle strukturen… puffa ut av det linjere på en måte. Hjelper meg til å
være i øyeblikket.
Og de siste månedene nå har seg merka hvor jeg bare mer og
mer er i øyeblikket og jeg har lurt på om jeg en dag kommer til å glemme å gå
på jobb… at jeg bare er så til de grader tilstede at det kun er øyeblikket som
eksisterer og bare det. Og egentlig så er det jo bare øyeblikket som
eksisterer.
Jeg kan føle hvordan jeg nå bare setter meg selv mer og mer
fri. Hvordan det gamle nå bare løsner og forsvinner mer og mer. Og nå også fra
den fysiske kroppen.
Jeg er virkelig i ferd med å bli "hel".
Og jeg fortsetter med å tillate… tillate… tillate… og det er
det eneste jeg trenger å gjøre.
Æe den Æe…
