I Natt Drømte Jeg...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

… at jeg først så en hest… tror den var grå. Den virket litt sliten og trøtt. Hang liksom litt med hodet. Og så kommer det en hest til og den er skinnende hvit med flagrende hvit man. Den har hodet stolt hevet og jeg ser at lyset og skyggene leker i huden på den. Det er som om den står foran et tre og solen skinner gjennom grenene sånn at skyggene fra greinene og sollyset beveger seg og danser rundt når vinden beveger greinene.

Straks jeg våkner forstår jeg hva den skal fortelle meg. Den hvite hesten viser meg hvordan livet egentlig kan være. Den står der stolt og med hodet høyt hevet og lar seg ikke affisere av hverken lyset eller skyggene men lar alt være akkurat som det er og jeg skjønner at sånn er det å leve. Og jeg ser hvor redd jeg har vært for å leve… virkelig leve. Jeg ser hvor redd jeg har vært for at det skulle gjøre vondt å leve.

Blir liggende å ta inn alt sammen og kjenner at alt er godt og det begynner å åpne seg opp… at jeg er klar til å virkelig Leve livet. Kjenner den utrolig dype gleden som strømmer gjennom hele kroppen og skjønner hvor enkelt alt faktisk kan være.  

Jeg Er den Jeg Er

Jeg "Er" Livet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Etter å ha sett den siste delen av http://www.holographicuniverseworkshops.com fikk jeg følelsen av at jeg skulle inn på kontoen min å se. Og mens jeg logget meg inn var det som om jeg kunne føle at her har det skjedd noe. Og ganske riktig… på den ene kontoen visste jeg at det hadde vært 19 kroner og 16 øre sist jeg var inne å sjekket kontoene, fordi jeg hadde lagt spesielt merke til tallene 19:16 og husker at jeg tenkte at "dette var jo et fint tall", og når jeg nå ser på kontoen så har det forandret seg til 19:88. Det var ikke så mye og det er heller ikke så viktig, det som var morsomt og viktig for meg var å få denne opplevelsen. Jeg sjekket kontoen og kunne ikke se noen bevegelse av noe slag… summen hadde bare forandret seg.

For da jeg var ferdig med siste del av denne serien, så "visste" jeg at det jeg har hatt en følelse av så lenge faktisk er mulig og jeg skjønte etter å ha sett denne serien hvorfor dette kunne være mulig. Hvordan det kan være mulig at ting plutselig bare er der. Jeg føler jeg har fått den siste biten for at dette nå kunne falle på plass. Og jeg har også skjønt hva som har stengt igjen for meg. Det er fordi jeg har hatt et troslag som har fortalt meg at ting er nødt til å komme på en spesiell måte… at de ikke bare plutselig kan være der.

Da jeg hadde lagt meg i går kveld hadde jeg også en opplevelse hvor jeg skjønte at alt jeg hadde i mitt landskap "var" meg og plutselig ser jeg hunden min komme inn i landskapet mitt, og jeg skjønner at han også er meg, og da skjønte jeg hvorfor han har vært så intens i det siste. Det har føltes som om han har villet krype inn i meg, for han har vært ekstremt klengete. Plutselig skjønner jeg at han har villet vise meg noe og når jeg nå ser han så ser jeg hva det handler om. Og jeg kjenner at jeg er klar til å ta imot "alt" som er mitt, og så kjenner jeg at det bare glir inn i meg… alt sammen… hele landskapet mitt glir inn i meg og jeg skjønner noe som jeg faktisk på en måte skjønte tidligere i vinter… at jeg "Er" livet… jeg lever ikke livet… jeg "ER" livet… men nå skjønner jeg det ikke bare oppe i hodet, nå kjenner jeg det i hele meg. 

Jeg "ER" LIVET.

Jeg Er... Jeg Er den Jeg Er... 

Inn i Mitt Landskap...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

For noen dager siden opplevde jeg å se inn i «min» virkelighet… inn i mitt eget «landskap» og se hva jeg faktisk har ansvar for. Det var som om sløret ble trukket til side så jeg kunne se inn i mitt eget landskap… inn i min verden. Og jeg så at jeg hadde ansvaret for absolutt alt som var i min virkelighet… i mitt landskap. Jeg så blant annet en krig og skjønte at jeg ikke hadde ansvaret for selve krigen, men jeg hadde ansvar for mine følelser og min oppfatning vedrørende krigen. Og jeg hadde ansvaret for «mine» følelser for alt det andre som jeg så/ser og opplever. Ikke noe annet. Jeg så at jeg ikke trenger å gjøre noe som helst annet… bare det… ta meg av mitt eget… ta fullt og helt ansvar for mitt eget. Jeg kjente at jeg fikk spørsmål om det… om jeg nå var villig til fullt og helt ta ansvar for mitt eget. Det var det neste steget… og jeg kjente at jeg var klar for det.

I går hadde jeg en dag hvor alt forandret seg fra å føles godt til å føles frustrerende. Mye sinne kom opp… mye gråt kom opp… og til slutt kunne jeg for første gang på denne reisen si til meg selv at … jeg velger å dø. Jeg sa til sjelen min at nå klarer jeg ikke mer. Jeg klarer ikke mer med å prøve å finne løsninger på dette med å ha nok penger til regninger, mat. Jeg kjente at nå klarer jeg bare ikke mer og jeg kjente at nå vil jeg bare dø. Jeg gir meg. Og jeg bestemte meg for at nå gir jeg opp å finne løsninger… nå overlater jeg alt til sjelen min. Om jeg mister alt så er det helt greit. Jeg tror det var sånn jeg sovnet i går kveld.

I dag våknet jeg og kan tydelig føle sjelen min. Og jeg fornemmer den gode følelsen… gleden og jeg skjønner at jeg kan velge å være der. Jeg husker ikke alt nå, men plutselig ser jeg inn i landskapet mitt og jeg skjønner at jeg kan skape alt om. Jeg skjønner at jeg ikke trenger å ha mitt gamle landskap lenger men at jeg kan skape alt om… og plutselig ser jeg et landskap med masse glede… jeg ser blant annet dette maleriet som det har vært litt snakk om på fb som ei har «kopiert»… jeg syntes det var så vakkert og så fint. Og dette bildet kommer plutselig frem… så mye glede… og jeg skjønner at så enkelt kan jeg skape om hele mitt landskap.

Jeg må også si at jeg har sittet og sett på en serie http://www.holographicuniverseworkshops.com de siste par dager som har fått meg til å virkelig få tillit til at jeg faktisk kan gå ut av boksen nå og skape meg en ny virkelighet. Rett og slett bare gi helt slipp på alt. Jeg har ennå de to siste delene igjen og de skal jeg også se, men for meg har de vært til stor hjelp.

---

Det tok litt tid før jeg fikk lagt inn innlegget denne gangen. Virker som jeg trykket på delete-knappen da jeg skapte om det gamle landskapet mitt. Sletta alt he,he,he... helt topp.   

Jeg Er den Jeg Er

Nøkkelen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har lett etter den lenge og jeg har hele tiden visst at den skulle være et sted for jeg hadde jo sett den. I det fysiske snakker jeg om en nøkkel til en dør i fjøsen. En sånn stor gammel nøkkel. Den har vært borte i flere år men jeg vet at den har vært der tidligere og det er som om jeg kan føle at ett eller annet sted er den.

Og i går sto jeg på nytt foran denne døra og lurte på hvor denne nøkkelen var blitt av. Det var som om jeg kunne føle at den var i nærheten. Men jeg tenkte at det beste er å bare gi slipp og så dukker den sikkert opp.

Jeg tror det gikk toppen et kvarter og så plutselig får jeg øye på den. Den henger fullt synlig på en vegg og jeg har gått forbi den mange, mange ganger.

Døra har aldri vært lås, den har vært åpen hele tiden, men nøkkelen har vært borte.

I natt våknet jeg og kunne føle at noe virkelig var på gang og ble liggende å puste og bare observere det som foregikk. Og plutselig kommer det inn en energi… og jeg kjenner at det er denne "giganten" som jeg på en måte fikk beskjed om i vinter. Da kom det noe sånt som at "du er gigantisk, husker ikke helt ordene nå"… men i natt skjønner jeg at det er dette jeg føler, og den er enorm rett og slett. Hadde dette vært for en tid tilbake, så hadde jeg blitt redd og vært sikker på at dette kommer aldri til å få plass i min kropp, men i natt ble jeg liggende rolig å bare puste det inn… puste MEG inn. Det var en utrolig opplevelse… pust for pust pustet jeg meg selv inn... 

Nå på morgenen har jeg sittet å kjørt et virusprogram på maskinen min og får en fornemmelse av at jeg også driver å renser meg innvendig, for mens jeg kjører programmet så sitter jeg og puster og fornemmer at det fortsatt er noen troslag igjen... noe det er tid å gi slipp på. Jeg forstår at det er tid for å gi helt slipp på linjer tenking... spesielt når det gjelder tid og penger. 

Jeg kjenner at jeg skal fortsette å være i pusten og i senter og i øyeblikket.

Jeg Er den Jeg Er

Jeg aner en Ny Virkelighet…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går… 17.mai ble for meg en dag på sofa. Bløtkake ble det så innimellom var jeg oppe og kosa meg også, men var ganske utslått og mye… veldig mye energi i bevegelse. Selv hunden som pleier å være klar for tur straks vi står opp om morgenen, lå på sofaen å sov. Han gjorde ikke mine til å gå tur en eneste gang og jeg vet at han er med i prosessen og hjelper til på sin måte. Så vi lå der begge to.

Og igjen er det som om jeg har gått inn i et nytt rom, eller egentlig så føles det nå som om jeg har beveget meg inn i en ny virkelighet, og jeg har også lagt merke til nå i år når jeg har vært i hagen at det er som om jeg ikke er der. Det er som om jeg er et annet sted. Og de siste dagene har det flere ganger vært sånn at når jeg våkner, så er det som om jeg er i et nytt hus. Jeg bor her jeg bor i dag, men huset er nytt.

Så jeg har nærmest en følelse av å ha forlatt den gamle verden og at jeg befinner meg i en helt ny virkelighet. Jada... jeg er på Jorda fortsatt, men jeg er ikke i den "gamle verden". Det er sånn det føles nå.  

Det har også begynt å komme inn potensialer som for meg er veldig overraskende og utrolig gledefylt, men det skal jeg komme tilbake til senere, for fortsatt er det potensialer. Men jeg kjenner de er veldig sterke. Og jeg kjenner jeg av og til bare har nok med å roe ned og bare være i pusten og ikke stresse... ikke tenke for mye, men være i gleden og i øyeblikket.

I dag fikk jeg veldig lyst til å begynne å samle sammen ting jeg skal kvitte meg med… ting jeg ikke lenger vil ta vare på. Når man har en fjøs, så er det i grunnen utrolig hva man tar vare på. Så i sommer blir det Galleri på loven og garasjesalg i garasjen, så det blir riktig så gøy. Kjenner at jeg gleder meg.

Jeg Er den Jeg Er

Skammen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har også sett skammen de siste dagene. Denne skammen som jeg nå ser at jeg har fortsatt å bære med meg, og som gjør at jeg ikke har klart å ha fullt og helt tillit og bare være i gleden.
Jeg kjenner at den kan slippe nå. Det er klart for å gi slipp på den. Jeg kjenner på friheten med å gi slipp på den. Jeg kjenner på gleden inni meg. Jeg kjenner at jeg skal kjøpe meg en pakke fløte og lage meg en bløtkake… og så skal jeg besøke en god venn.

Jeg Er den Jeg Er

Illusjonen av Separasjon…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det er blitt sagt mange, mange ganger… men det er som om det frem til nå i går og i dag bare har vært ord. Ord som jeg ikke klarte å fatte… dette med at jeg ikke er adskilt… ikke er separert fra alt som er.

Og jeg vet at for mange som leser dette vil dette også bare bli ord, for det er nå en gang sånn at de rette brikkene må være på plass for at neste brikke skal kunne legges, og sånn har det så klart vært for meg også. Og i går var det klart for at neste brikke kunne legges på plass og virkelig integreres inni meg og ikke bare fortsette å være en «teori».
For sakte men sikkert siger det inn i meg at jeg er ikke adskilt… jeg er ikke separert. Og det som var med på å få «meg» til å virkelig forstå dette, var måten jeg fokuserte på penger. At jeg satte dette med penger utenfor meg selv og ikke minst at jeg hadde en formening om at penger var noe som nærmest var uoppnåelig for meg. Vi har på en måte gjort penger til en slags «gud»… en slags gud som nesten er uoppnåelig for de fleste, og for å få det må vi slite og streve. Og jeg så også hvordan dette henger sammen med mitt selvverd, hva jeg kan tillate meg å gi til meg selv. Ordentlig mat for eksempel.

Sjelen min… min guddommelige del har spesielt etter påske blitt veldig klar og tydelig og forteller meg hele tiden hva jeg skal gjøre, og så er det opp til meg om jeg vil høre etter og ikke minst «handle» på det jeg hører. Tørre å «gjøre» det… tørre å ta «steget». For lenge har det vært slik at når jeg har hatt lite penger, så har jeg gått for de billigste alternativene, selv om jeg vet at jeg ikke skal gjøre det. Og jeg vet at dette har vært en lek jeg har lekt med meg selv, for det er faktisk ikke noe annet enn en lek.

Så i påsken kjente jeg i hele meg at nå… nå er det «game over»… nå er leken slutt. Og selv om det har vært litt av og på etterpå også, så har denne stemmen inni meg bare blitt klarere og klarere og jeg vet at det er fordi jeg nå er villig til å ikke bare lytte men til også å handle utfra det jeg får beskjed om. Og for en stund siden, så plasserte jeg også mitt guddommelige jeg i førersete. Jeg gjorde det veldig bevisst og har konsentrert meg om å ikke la den menneskelige delen av meg… sinnet mitt ta over kontrollen igjen.

Det er lenge siden jeg skrev noe om penger her på bloggen min og det har jeg gjort bevisst. Jeg følte at jeg skulle slutte å fokusere på penger, men også det har vært en gradvis prosess. For selv om jeg ikke har skrevet om det her, så har det jo vært i fokus og jeg har strevd med dette i livet mitt likevel. Og ikke minst spurt meg selv om hvorfor… hvorfor fortsetter jeg å skape dette for meg selv. Hvorfor har jeg følt at jeg egentlig har masse overflod rundt meg … alt unntagen penger. Og i går så jeg leken jeg har lekt… denne illusjonen om at penger har en verdi i seg selv og at dette er noe som er uoppnåelig for meg. Noe jeg ikke har vært verdig på en måte. Så istedenfor å fokusere på hva ting koster og hvor mye penger jeg har, så skjønte jeg den fulle sannheten med å heller kjenne på «verdien» inni meg. Hvor mye verdsetter jeg meg selv. Også dette har jo blitt sagt mange ganger før, men nå kunne det liksom gli inn i meg og begynne å bli en del av meg. Det var klart for at brikken kunne gli på plass.

Og denne illusjonen om at penger har verdi i seg selv, gjør at jeg også føler meg adskilt fra alt… fra alt som er der og som jeg egentlig på en helt naturlig måte kan la komme til meg hvis jeg tillater det å gjøre det. Om jeg føler meg verdig til å kunne ta i mot det. Det gjelder absolutt alt… også penger.

Jeg kjenner at nede i korsryggen river og sliter det og føler det er ting som løsner, og dette som alt annet vet jeg må få lov til å gå seg til, og jeg vil fortsette å være bevisst tilstede i hvert øyeblikk og lytte til hva sjelen min har å si… og så «handle» ut fra det.

Jeg har også lyst til å dele denne linken som for meg var veldig fin å se og som jeg føler forteller veldig klart hvordan ting "egentlig" henger sammen. Men som han også sier i denne lille filmen, så er det ingen enkel prosess og det krever mot... masse mot å tørre å gi helt slipp på denne illusjonen som vi lever i.

http://ahappypocket.com

Jeg Er den Jeg Er

En Forløsning...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Etter gårsdagens utblåsning og en dag med mye bevegelse av energi… frigjøring av energi, så føler jeg i dag en helt ny frihet. Jeg kjenner at jeg nesten ikke tør sette ord på det for jeg er nesten redd for at den skal forsvinne igjen. Så jeg skal ikke prøve å sette så mange ord på akkurat denne følelsen, men heller bare være i den.

Men det jeg kan sette ord på er at mens jeg satt med morrakaffen min i dag, så kunne jeg kjenne at noe virkelig gammelt forløstes, og jeg så hva alt dette jeg har vært gjennom i den siste tiden egentlig handlet om. Jeg kunne se hvordan en gammel energibinding nå kunne forløses mellom det maskuline og det feminine. Jeg fikk et bilde om at dette handler om den tiden helt tilbake da vi begynte å stjele energi fra hverandre og trodde at vi måtte ha energi fra noen utenfor oss selv. At vi var avhengig av noen andre.
Kjenner det er vanskelig å få satt ord på også dette, men jeg forstår det mere i følelsene mine… jeg ser det. Og jeg ser at alt er egentlig der men det er ikke der på den gamle måten. Derfor må jeg være villig til å gi slipp fullt og helt på alle de «gamle måtene».

Og jeg ser at jeg er «egentlig» fullstendig fri.

Det er også tid for å sette noe fri i det fysiske. For det ytre speiler bare min indre virkelighet og nå kjenner jeg at det er klart. Det er tid for å handle i det fysiske, og det er det som er så merkelig… dette med å bare ha tillit til dette med at alt er helt greit og at alt egentlig er der uten å skape alt kaoset inni meg… men bare gi helt slipp… heeelt slipp og vite at alt er greit… og så bare nyte alt akkurat NÅ.

Jeg Er den Jeg Er

Jeg er så Inderlig Dritt Lei...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag kjenner jeg at jeg er så forbanna dritt lei at det føles som om jeg vil kveles. Jeg føler innimellom et enormt sinne inni meg. Ikke mot noen eller noe i det ytre. Men et sinne over å fortsatt være i denne "boksen"... i denne helvetes forbanna boksen om jeg må få lov til å si det. Dette er jo tross alt en blogg hvor jeg skal være totalt ærlig. Jeg lurer faktisk på hvorfor jeg i det hele tatt gidder å være her lenger. Og det har kommet i den senere tid nå. Spørsmålet om jeg gidder mer.

Føler jeg har stått på kanten av noe nå i måned opp og måned ned og kjenner at det er nok... det er forbanne meg NOK nå.

Kjenner at jeg må få det ut... for dette er også en del av det å være våknet opp å gå gjennom prosessen med å integrere lyskroppen... den guddommelige delen. Det å la sjelen komme helt inn i kroppen. For jeg føler at jeg er opplyst... men jeg vet at det fortsatt gjenstår å gå helt ut av dette fengslet jeg fortsatt føler at jeg er i, og akkurat i dag kjenner jeg meg veldig lei... så INDERLIG... INDERLIG lei.

Jada jeg er fortsatt den Jeg Er

Nærmest Usynlig...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Da jeg våknet på morran i dag følte jeg at det var «noe»… ett eller annet som burde få oppmerksomhet. Og etter å ha pustet den «bevisste» pusten, så ble jeg var en del av meg som nærmest føltes helt livløs og som også prøvde å gjøre seg så usynlig som mulig. Og når jeg pustet bevisst på dette kunne jeg føle at jeg hadde lyst til å drive bort og inn i søvnen igjen. Jeg måtte flere ganger skjerpe meg for å klare å være fullt og helt tilstede i Pusten.
Det føltes som om dette var en del av meg som hadde ligget veldig dypt inne i meg og som ikke hadde lyst til å leve… begynne å leve igjen… som ikke hadde lyst å våkne. Og samtidig kunne jeg føle at denne delen har vært veldig tilstede i livet mitt, veldig oppe i dagen… det å egentlig ikke ha lyst til å leve. Men det har prøvd å gjemme seg sånn at jeg ikke skulle få øye på det.

I går opplevde jeg å kjenne at jeg pustet med hele meg… det var som om jeg kunne føle hver pore i huden. Og jeg kunne føle energien strømme ut i både fingrer og tær. Så kanskje var det denne pusten som nå har fått liv i dette aspektet som bare har lyst til å fortsette å sove.

Jeg følte det var noe i bildet som manglet… noe mer som skulle være der… nesten usynlig. Snart er det ferdig.

Jeg er Uendelig - Jeg Er

Jeg Er den Jeg Er

Uendelig... Jeg er Uendelig...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg er Uendelig

Jeg Er