Å Tro på min Indre Virkelighet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Dette året har jeg mer og mer forstått at den «egentlige» virkeligheten er inni meg og ikke utenfor meg. Det er ikke det fysiske som er det som er det «egentlige» virkelige. Og spesielt utover høsten har det blitt mer og mer tydelig at den egentlige virkeligheten er inni meg, og i høst en eller annen gang, fikk jeg beskjed fra sjelen min at det var på tide å virkelig begynne å «tro» på det jeg «følte» og ikke på det jeg så i den fysiske verden. Og jeg føler at det er her mye av det å ha total tillit kommer inn. Å faktisk tro på «min» virkelighet, at det er denne virkeligheten som er sann for meg. Og jeg har etter hvert forstått at hver og en av oss skaper hver vår virkelighet, og at det bare er i den dualistiske verden at vi tror at vi lever i den samme virkeligheten. Og når hver og en av oss skaper vår helt egen virkelighet så er det heller ikke lenger noe som kan kalles for riktig eller galt. Jeg ser at det ikke lenger kan eksistere når man går ut av den dualistiske verden... ut av 3D. Det er kun i dualiteten sånne begreper har noen hensikt for å si det sånn… har noen form for mening.  

Og jeg ser at det er mitt «valg» hvor jeg vil være. Om jeg fortsatt velger å være i den ytre verden… dualiteten… 3D, å ha det som min virkelige verden, eller om jeg vil tro på min virkelighet som er inni meg. Jeg er fortsatt på jorda, men jeg trenger ikke å være i den dualistiske verden lenger, jeg trenger ikke ha det som min virkelighet lenger.

Og her om dagen så jeg at dette er det som er den femte dimensjonen, at vi nå kan være i denne virkeligheten som vi selv skaper. Det er som om den hovedsakelig er inni meg og noe av det jeg skaper eller kanskje jeg skal si det meste av det jeg skaper kommer aldri til å manifestere seg her i det fysiske, mens en del av det jeg skaper kommer til å manifestere seg fysisk. Og på en måte så føler jeg at det faktisk ikke spiller noen rolle. Det er virkelig uansett.

Så i dag forstår jeg mer av det jeg har vært igjennom nå den siste tiden. Det var behov for en stor rengjøring. Få ut siste rest av det gamle har jeg en følelse av, for jeg ser at det er ikke mye av det gamle som kan tas med videre… om noe i det hele tatt. Og fortsatt blir det kanskje å gå litt ut i det nye året før alt er på plass, før jeg føler at jeg har funne meg til rette i det nye… den nye måten å leve på… i min nye virkelighet. Kanskje er det fortsatt litt tvil igjen… det vil vise seg etter hvert.

Jeg føler jeg endelig har skjønt hva dette med å ta himmelen ned på Jorden egentlig handler om. Dette som jeg har hørt bli sagt i flere år nå, og jeg ser at sinnet mitt aldri kunne ha forstått det, jeg ser at jeg bare kan forstå det når jeg nå kan oppleve det inni meg.

Og jeg vet at jeg bare akkurat har begynt.

Jeg Er den Jeg Er

Jeg ønsker Alt og Alle et virkelig Vakkert Nytt År

uansett hvordan det Vakre måtte ønske å manifestere seg

Jeg vil Gråte og Le...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Kjenner at det er ganske mye roligere i dag, kunne føle at energien begynte å forandre seg i går ettermiddag, selv om jeg fortsatt kan føle det jobber i systemet for å si det sånn. Og noen tårer har det blitt i dag også.

I dag tidlig følte jeg en anelse frykt komme inn i forbindelse med det å blogge som dette. Vise meg så naken som jeg gjør nå og vite at faktisk så kan hvem som helst se meg.
Jeg følte litt på denne frykten og kjente at dette trenger jeg ikke å bære med meg lenger. For det handler jo egentlig bare om å fortsette å prøve å holde på en fasade... en fasade som sinnet setter opp og som er veldig slitsom å gå å holde på. Late som om alt er så vellykket og flott. Late som om alt hele tiden skal være bra. Jeg kjenner at denne fasaden som sinnet mitt har prøvd å opprettholde har vært rett og slett slitsom å bære på. Jeg vil ikke ha den med meg videre.

Jeg vil være den jeg Er... jeg vil gråte når jeg føler for å gråte og jeg vil le når jeg føler for å le. Og av og til er det sånn at jeg gråter når jeg ler og ler når jeg gråter.

Jeg Er den Jeg Er

Livets Tre...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det nye Livets Tre

Ute av Trommelen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag kjenner jeg at jeg er ute av trommelen som jeg har vært i de to siste dagene, for det er sånn det har føltes… at jeg har blitt tromla rundt. I dag kjenner jeg bare på etterdønningene for å si det sånn. Kjenner meg litt trøtt og sliten.

Men i skogen har jeg vært. Jeg har en liten hund som drar meg ut på tur hver dag, og han skal helst ut straks vi har stått opp, men det nekter jeg på. Det er fortsatt mørketid her og jeg må vente til det har blitt litt lyst før vi gå, sånn at jeg ser hvor jeg går. I dag fant jeg et skuterspor som var hardt nok til å gå i, så da kom vi oss litt videre opp i skogen og kunne gå på nye stier. Det var deilig… måtte både legge meg ned og sette meg flere ganger å bare nyte. Det å være i skogen er rett og slett healing. Jeg har så mange fine opplevelser på skogsturene mine.

I går fikk jeg plutselig en følelse av at jeg skulle inn på ledige stillinger å kikke… fikk en følelse av at det var noe til meg der, og det var det også. For å være helt sikker ga jeg slipp på det og tenkte egentlig at jeg skulle vente til i dag med å sende avgårde en meil. Tenkte at jeg skulle vente i tilfelle det bare var sinnet mitt som skulle finne en løsning, for hvis det er sinnet som skal leke sin lek så pleier ting å bare ramle bort ganske fort… jeg bare glemmer det. Men i går drev dette å dytta og puffa sånn i meg at jeg til slutt sendte avgårde en meil, og i dag har energien på denne jobben kommet til meg flere ganger og jeg føler en veldig god følelse. Men jeg har også følt på dette at det ikke er sikkert jeg får den og kjenner at det også er greit… da vet jeg at det er sånn det skal være.

Men selv om jeg føler meg trygg på at alt er som det skal være, så har jeg også følt på denne tvilen, og på morgenen i dag kom spørsmålet til meg… kan jeg være trygg… kan jeg føle meg trygg på at sjelen min… min guddommelige del tar vare på den fysiske delen av meg, denne fysiske delen som lever her i den fysiske verden, sånn at den har det den trenger.

Så det er en lang prosess dette også… å gi seg fullstendig hen til den guddommelige delen og ha fullstendig tillit. Men jeg kjenner at jo mer jeg tør å gå ut av sinnet, jo mer jeg tør å gi slipp på kontrollen, jo mer glir jeg inn i denne tilliten.  

Har en følelse av at det er dette med tillit som er tema for meg for tiden. Gi fullstendig slipp… bare gi slipp på alt.

Jeg kan kjenne at det fortsatt er ting som forløses i meg… at det skifter hele tiden og tårene kommer, selv om det ikke er like voldsomt som det har vært de to siste dagene. Men jeg lar ting være som de er og prøver bare å være tilstede i det som skjer. Lar det bare komme det som skal komme… alt er helt greit.

Fikk lyst til å ta med noe jeg fant i nettavisen til Dagbladet i dag. Det er noe som presidenten i Uruguay har sagt. Han blir visstnok omtalt som verdens mest fattige president. Han har sagt fra seg palasset sitt og bor isteden på en gård hvor han og kona dyrker blomster.

- Jeg føler meg ikke fattig. Fattige mennesker er de som jobber kun for å opprettholde en dyr livsstil, og som alltid ønsker seg mer. Dette er et spørsmål om frihet. Hvis du ikke har så mange eiendeler, så trenger du heller ikke jobbe hele livet for å opprettholde livsstilen, og dermed har du mer tid til deg selv. Jeg kan nok virke som en eksentriker, men det er et fritt valg, sa Mujica i et intervju med BBC i midten av november i år.

… føler liksom han er inne på noe her. 

Ute av Boksen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag da jeg våknet kjente jeg at kroppen og sinnet mitt var veldig stressa. Eller kanskje det bare var sinnet, jeg er ikke helt sikker.

Jeg har akkurat lest noe i en annen blogg, noe som minner meg om å ikke gå inn i dette tunge, men se på alt i livet mitt som en opplevelse… rett og slett bare være tilstede i opplevelsen uten å definere det som en dårlig eller en god opplevelse.

Kjenner at jeg akkurat nå kan puste meg inn i meg selv og bare være tilstede i det som er. Og minne meg om at det tross alt er sjelen min… den gudommelige delen som styrer dette og ikke den menneskelige delen… ikke sinnet mitt.

Jeg ble også klar over nå når jeg sitter her at jeg har lett for å fordømme meg selv hvis jeg oppdager at jeg er gått inn i en eller annen offerrolle, og føler at det er tid for å bare ha total aksept og forståelse for også denne delen av meg. Den har rett og slett behov for det kjenner jeg… forståelse og aksept. Kjente det var godt å gjøre det. Ikke at jeg skal bli værende i noen offerrolle, men rett og slett akseptere denne delen av meg… for jeg ser at den har jeg hatt en tendens til å fordømme. Jeg har nok vært ganske hard med meg selv, forlangt veldig mye føler jeg.

Da jeg hadde lagt meg i går kjente jeg at sinnet mitt var helt utslitt… kjente et voldsomt press i hodet og så hvordan sinnet mitt stressa. Men da jeg la meg kom jeg til å huske noe som skjedde i oktober. En opplevelse jeg hadde da som jeg faktisk hadde glemt. Jeg husker ikke helt hva jeg holdte på med men plutselig var jeg helt ute av sinnet… helt ute av boksen for å si det sånn. Og jeg husker at jeg tenkte… jøss så enkelt dette var og jeg følte det som om jeg hadde flytta bare litt på meg for å komme dit. At det på en måte var rett vedsiden av.

Jeg tror jeg kanskje var der i et minutt eller så og så kjente jeg at jeg gled tilbake i sinnet mitt igjen, og jeg tenkte… det gjør ikke noe for nå vet jeg jo hvordan jeg kommer meg ut. Men da jeg var tilbake i sinnet mitt igjen så kunne jeg ikke for mitt bare liv forstå hvordan jeg skulle komme meg ut av det igjen. Men jeg skjønte at jeg kunne egentlig ikke «gjøre» noe, jeg kunne bare «tillate» det å skje. Så da jeg huska på dette i går kveld og bare lot meg gli inn i denne pusten å «tillate»… slappe av og bare «tillate»… da følte jeg at jeg endelig kunne roe ned.

Føler fortsatt sinnet stresser og lurer litt på om det er sinnet som nå har en ny kamp hvor det kjemper om å overleve… beholde sin gamle plass for å si det sånn.

Kjenner det er tid for å ta en tur i skogen igjen å koble av litt.

_ _ _ _

Det svinger veldig kjenner jeg. Alt fra fortvilelse og mismot til nytt mot, og et voldsomt trykk i hodet og gråten og tårene sitter veldig løst i dag. I skogen i dag, fikk jeg også kontakt med et «tungsinn» som jeg vet har vært tilstede i min familie veldig lenge, men som jeg trodde jeg var ferdig med. Jeg kunne føle at det fortsatt var en rest igjen og ba om hjelp til å nå forløse det helt. Jeg kjente at nå vil jeg ikke bære på dette lenger. Det er rett og slett ikke mitt og det er ikke noe jeg velger å ha med meg videre nå.

Men innimellom kan jeg føle kontakten med min gudommelige del… ta en aldri så liten pause og bare sige inn i varmen.

Jeg Er den Jeg Er

Tre nye "Verktøy"...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag da jeg våknet kunne jeg føle massebevisstheten igjen, denne tunge energien. Og jeg kjente at dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg har valgt, og jeg ba det forlate meg og mitt energifelt. Det letta litt men likevel kunne jeg føle en tung energi rundt meg, som om dette var en litt ekstra seig energi. Har akkurat lest noe jeg fant på fb, og jeg kjenner det har letta nå. Ofte så hjelper det å få litt hjelp fra de på den andre siden når ting føles ekstra tungt. Kjenner nå at denne tunge energien er borte.

Det mest utfordrende med å være på jorda akkurat nå føler jeg, er denne massebevisstheten som ofte føles veldig tung. Spesielt mandag morgen føler jeg ofte en veldig tung energi, og kan tenke meg at det er bevisstheten til alle de som skal på jobb etter å ha hatt fri en helg. Og kanskje mange av de skal på en jobb de ikke har lyst til å dra til. De føler seg sliten og lei.
_ _ _ _

Da jeg kom fra skogsturen min i dag så lå det så sannelig hele tre ny «verktøy» til meg i postkassen… med andre ord tre nye regninger. Jeg vet ikke om jeg klarte å føle så mye da jeg tok dem opp, men på tur inn så var det ikke fritt for at jeg lurte litt på hvordan jeg egentlig skulle klare å overleve dette… «hvordan skal denne reisen egentlig ende».

Jeg observerte at sinnet mitt skulle begynne å finne en løsning, men stoppa det momentant… det er ingen vits å prøve å finne flere løsninger. Den døra er stengt nå, jeg har stengt den… jeg skal ikke drive på med den leken lenger… for jeg ser at det er en forbanna lek for å si det rett ut… og jeg kjenner at jeg er så dritt lei av den leken.

Men skal jeg virkelig skrive om dette i bloggen, tenkte jeg… og jeg kjente at det skulle jeg og jeg visste også at jeg skulle være ærlig… men jeg kunne føle at jeg ikke gledet meg til det. Nå er jeg virkelig naken, tenkte jeg. Skikkelig naken…

Men akkurat nå når jeg skriver, så føles det i grunnen ikke så ille… det føles egentlig greit.

Hunden hadde vært å tråkka i noe dritt, så det første jeg måtte gjøre var å gi han en dusj, og mens jeg holdt på med det, så kom det fra mitt indre… det er noe du skal se… se gjennom illusjonen. Ok… tenkte jeg… og kjente at jeg i grunnen visste hva jeg hadde å gjøre… bevisst pust og total tilstedeværelse.

Så da jeg var ferdig meg bikkja, satte jeg meg til og det første jeg gjorde var å åpne de tre konvoluttene, og for å skikkelig toppe det hele så viste det seg at to av regningene var på det dobbelte av det jeg hadde forventa.

Javel… javel… tenkte jeg… men jeg kjente at det er ingen ting jeg nå egentlig kan «gjøre» og da mener jeg å prøve å finne løsninger på den gamle måten… altså med sinnet, og jeg kunne føle hvordan akkurat den erkjennelsen virkelig seig inn i meg... det er ingen ting jeg kan eller skal «gjøre». Det er liksom ikke noe mer å «gjøre»… ingenting… Og som min kjære venn på den andre siden sier… til slutt så har du bare deg selv igjen… og der føler jeg at jeg er nå. Det er bare «meg» igjen.

Så her var det kun en ting å gjøre og det var å rett og slett være tilstede fullt og helt i opplevelsen, være fullt og helt tilstede i meg selv… så jeg valgte å sette meg godt til rette å puste veldig bevisst innover i meg selv… og være veldig bevisst tilstede i kroppen... og gå bortenfor sinnet... ut av sinnet. For det var det jeg nå «følte» jeg skulle gjøre, hvis noe i det hele tatt skulle «gjøres».

Jeg kan ikke forklare så veldig godt hva som skjedde, for dette er nærmest umulig å sette ord på og dette er også «min» opplevelse, men jeg kunne etter hvert føle at jeg på en måte steg ut av noe, og at jeg nådde inn til et punkt i meg selv hvor jeg følte meg mye mer «tilstede» enn jeg har følt tidligere nå jeg har sittet sammen med meg selv på denne måten. En veldig bevisst tilstedeværelse hvor jeg følte jeg kunne ta veldig bevisste valg.

Mens jeg pustet meg inn i meg selv kunne jeg også føle den guddommelige delen min og hvordan jeg nå bare kan la meg selv synke inn i tilliten til min guddommelige del… og ha tillit til at alt er perfekt. At alt er som det skal være… at alt det som kommer til meg er med på å hjelpe meg.

Kjenner jeg må sitte å puste litt sammen med meg selv nå… være sammen med meg selv…

... slutt å identifisere deg med regningene dine... slutt å identifiser deg med det ytre... kommer det inni meg.

Jeg Er den Jeg Er

Jeg vil Leve... ikke bare Overleve...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Da jeg våknet i dag følte jeg at i dag var dagen for å få betalt i alle fall en av de to regningene jeg har fått utsatt. Jeg kunne føle det i går alt… at tiden nærmet seg og i dag følte jeg at tiden var inne. Og jeg kunne føle at det egentlig ikke handlet om selve regningene, men at det egentlig handlet om noe som var «bak»… noe «bortenfor» regningene… at det egentlig handlet om en ny dør som skulle åpnes, så derfor følte jeg at jeg skulle gå ut av sinnet og føle på hva dette egentlig skulle vise meg eller hjelpe meg med, for jeg kunne føle at her lå det en gave.

Jeg kunne også føle at jeg skulle sette meg fri fra NAV, og etter hvert som jeg følte inn i dette kjente jeg at det handlet om å nå sette meg selv helt fri. Løse meg fra alle gamle bindinger og at det ytre kun var verktøyene mine som jeg nå bruker i denne prosessen.

Jeg gikk også inn i følelsen av å skulle skrive om dette i bloggen min… og jeg måtte virkelig inn å kjenne og føle på dette. Det føltes som å kle meg helt naken å tørre å vise meg helt naken… selv om jeg kom til å bli møtt med både bedømmelse og fordømmelse. Jeg føler at for meg nå så handler det om å tørre å vise hvem jeg er… tørre å gi helt slipp… tørre å stå der å vite at jeg nå bare har meg selv… at nå er det bare meg selv igjen.

Jeg følte at det var viktig for meg å ta meg tid til å føle inn i dette, gå inn i essensen av hva dette egentlig handler om. Ta imot gavene jeg nå gir til meg selv. Og plutselig skjønte jeg også denne greia med magen og huska at da dette begynte for to år siden, så var smertene intens både dag og natt i et halvt års tid omtrent, og de plaget meg spesielt om natten når kroppen skulle slappe av, og jeg kom på at i denne perioden gikk jeg gjennom en voldsom indre opplevelse som fikk bevegelse i mye fastlåst energi. Og jeg husket at i denne perioden hadde jeg valgt å ta et langt opphold i jobben jeg hadde da… et opphold på flere måneder, noe som var perfekt siden jeg ikke sov så mye om nettene og siden det skjedde mye som satte meg helt ut en periode.

Og nå i dag forstår jeg at dette antagelig var første del i å «virkelig» begynne prosessen med å ta bort denne beskyttelsen som jeg hadde lagt over meg… over det som egentlig er Meg. Jeg kunne etter hvert også føle energier fra flere liv bakover i tid. Og siden visdommen i dette nå kan komme frem så har jeg også en følelse av at jeg kanskje har kommet til bunns i det. Og skulle det være enda flere dører å åpne så er nå det også greit.

Så før jeg begynte på bloggen nå, så har jeg betalt en av de to regningene… den andre var det ikke nok penger til, og det er greit. Kanskje det ligger en gave til her som skal åpnes senere. Ikke vet jeg... men jeg vet at alt er som det skal være. Kjenner at jeg ikke er redd lenger.

Jeg var også inne på NAV… og det var jeg forresten for flere dager siden også, tror det var den 19 eller den 20. Da skulle jeg inn der å sende det første meldekortet om at jeg var arbeidssøkende, men da kom jeg ikke inn og til slutt ble siden sperret fordi jeg hele tiden tastet inn feil kode. Så jeg ser nå i ettertid at da skulle jeg ikke inn der. Jeg skulle ikke sende noe meldekort om at jeg er arbeidssøkende og det er jeg jo ikke heller for å si det sånn.

Jeg vil at alt skal komme til meg like enkelt som den siste jobben jeg hadde… for den kom til meg ved at energien til en liten gutt som da faktisk bare var 8 måneder gammel kom til meg og spurte om jeg ville komme å jobbe i barnehagen, og jeg kjente at… ja… det ville jeg gjøre. Jeg kjente ikke denne gutten så godt, men nok til at jeg kjente energien hans igjen. Og jeg tror det var like før han selv skulle begynne i barnehagen. Men jeg fikk en følelse av at det trengte ikke være hans barnehage jeg skulle være i. Så jeg gikk inn på NAV for å se om det var noen ledige stillinger i en eller annen barnehage, og jeg fant det helt perfekte for meg… tilkallings-vikar. Så det viste seg at jeg kunne jobbe nærmest når jeg ville og så mye jeg ville. Jeg kunne ta fri i perioder om jeg følte for det og siden jeg kunne jobbe i fem forskjellige barnehager, fikk jeg møtt mange forskjellige mennesker… både voksne og barn.

Men i alle fall… så enkelt vil jeg at ting skal komme til meg. Så enkelt og så yndefullt. Uten å streve og uten å måtte leite. Og uten noen form for lidelse.

For meg er "det" virkelig å ha overflod i livet. At det jeg trenger er der når jeg trenger det uansett hva det måtte være.

Så etter at jeg hadde betalt regningene mine så gikk jeg inn på NAV. I dag kom jeg meg inn også, og jeg så at det lå en beskjed om at det var klart for å sende meldekort. Og jeg fikk en følelse av at jeg skulle inn på meldekortet, selv om jeg på forhånd hadde følt at jeg skulle slette meg fra NAV. For i tankene mine så jeg for meg at jeg skulle slette cv-en.

Så jeg gikk inn på meldekortet og begynte å svare på disse spørsmålene og det gikk greit helt til jeg kom til spørsmålet om jeg ønsket å være arbeidssøkende de neste to ukene… her kjente jeg at jeg måtte stoppe litt… jeg kjente at jeg måtte ta meg tid til å føle innover… kjenne ordentlig etter om jeg var klar… klar til å gi helt slipp, for jeg kunne føle at det var det dette egentlig handlet om. Det handlet ikke lenger om å bare prøve å «overleve» en liten stund til… det handlet om å gi «helt» slipp.

Så da jeg kjente at jeg var klar trykka jeg på nei-knappen for at jeg ikke lenger bare vil overleve… Jeg vil LEVE.

Jeg Er den JEG ER

Nyfødt...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Da jeg våknet i dag fikk jeg en følelse av å være nyfødt… at jeg måtte behandle meg selv med forsiktighet fordi jeg var helt nyfødt.

Etter hvert har jeg følt på en sorg som kommer innimellom. Sinnet mitt prøver å plassere det på min datter… at det er hun som begynner å bli voksen og snart skal forlate, men jeg kjenner at det nok ikke handler om det. Hun kommer nok til å bli en stund til, men sinnet vil gjerne ha en knagg å henge ting på… en hylle å legge ting i.

Mest sannsynlig handler det om at noe gammelt nå forlater meg. Den gamle meg forlater meg. Jeg har jo følt på dette tidligere også. Det har vært flere runder for å si det sånn.

Det fine i dag var at jeg ikke brydde meg om å skjule tårene lenger men bare lot de komme. At det er greit selv om det er andre tilstede.

Ellers føler jeg en stillhet. Nesten litt uvant etter alt som har skjedd de siste ukene. Men også godt å kjenne på.

Men det jobber i mage og rygg har jeg lagt merke til, så kroppen holder nå på med sitt.
_ _ _ _

Men jeg sanser også noe annet kjenner jeg, og det er denne følelsen eller viten om at det nå er jeg som har ansvaret for å skape mitt eget liv... sammen med min guddommelige del. At livet nå skal leves bevisst og at jeg bevisst skal skape det livet jeg vil leve... det livet jeg vil ha. Jeg føler jeg skal være veldig bevisst alle deler av meg selv. Ha alle deler av meg selv med... sinnet mitt... kroppen min... den guddommelige delen og denne delen som kalles for kreative løsninger altså gnost.
Og jeg føler at det hele handler om å være tilstede i meg selv... om å være tilstede i øyeblikket og ha tillit til meg selv... ha tillit til det jeg selv skaper. For bare når jeg er tilstede i øyeblikket kan jeg la energiene tjene meg.    

Veggen av Massebevissthet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I hele høst har jeg hatt følelsen av å være på tur ut av denne «gamle virkeligheten» eller dualiteten eller hva jeg nå skal kalle det. Eller egentlig så handler det jo faktisk om å gå ut av sinnet og få kontakt med mitt egentlige senter som ligger i magen. Men samtidig så skjer det jo også så mye mer enn det. Det handler om å få kontakt med alle deler av meg selv, og en ny forbindelse til sinnet oppstår når den gamle slipper. Det handler også om dette med å bare «være». 

Det har stadig kommet tilbake at jeg skal si litt om hva som skjedde i høst så derfor ser jeg litt tilbake.

I november opplevde jeg at jeg plutselig bare skled gjennom veggen av massebevissthet. Jeg ble så overraska over at den var så myk, nesten ingen motstand. Og jeg kunne føle at den hadde vært veldig fast tidligere, men at det arbeidet som nå er gjort med bevisstheten har gjort at den er blitt veldig myk. Nesten ikke motstand i det hele tatt.

En stund etter hadde jeg en opplevelse hvor jeg så massebevisstheten og hvor jeg også så masse energi som beveget seg rundt massebevisstheten… energi som nå er tilgjengelig for de som velger å gå inn i dette rommet. Og mens jeg kikka på dette så jeg at det kom noe som så ut som en grå sky, og jeg skjønte at dette var et troslag. Denne skyen var veldig seig og jeg skjønte hvorfor det ofte er så vanskelig å gi slipp på disse troslagene. Det er nesten som at når vi slipper dem så har de en tendens til å liksom sige tilbake.

Den 4. desember, altså noen dager etter at denne kometen gikk inn i felte til sola, opplevde jeg at masse energi inni meg ble satt i bevegelse. Eller det er det jeg har skjønt i ettertid. At energi som antagelig fortsatt sto fast ble satt i bevegelse.

Plutselig og nærmest uten noe forvarsel om at noe var i gjære satte jeg bare i et brøl. Jeg brølte og brølte, og etter hvert kom det både banneord og andre ord innimellom brølene. Jeg tror jeg holdte på sikkert en halv time og vel så det. Helt til jeg følte det var tomt, at jeg på en måte var ferdig. Og det kom ikke et eneste host… ikke et eneste hark mens det sto på selv om jeg raste… brølte… skrek.  Men jeg klarte å legge merke til at sinnet mitt var helt klart.

Det var bare jeg og katten og hunden som var hjemme. Katten lea ikke på et øre engang og hunden sto midt på gulvet å logra. Men da jeg drylte søppelposene jeg skulle ut med i gulvet, ble han litt skeptisk.

Noen dager etterpå fikk jeg vite at energien til denne kometen antagelig nådde frem til jorda i den tiden dette skjedde, så det kan være jeg fikk hjelp derfra. For noen dager før kometen kom fikk jeg en slags indre følelse eller det på en måte sa inni meg at… den kommer hjemme fra. Den kommer med energi hjemmefra. Men jeg vet ikke hvor denne kometen kom fra og det samme kan det vel være. Kanskje får jeg vite det en dag. Men egentlig så er det jo ikke viktig, det er bare artig å vite for å si det sånn.

Den 7. desember sitter jeg i stua i godstolen min og jeg kan kjenne at noe er i gjære. Datter mi har besøk og de holder på inne på kjøkkenet, og for å være litt for meg selv så kjenner jeg at jeg skal gå å legge meg litt. Jeg kan føle at nå er det noe skikkelig på gang, og jeg har bare nok med å puste veldig bevisst og bare være i det som skjer alt det jeg klarer. Jeg føler at det er viktig at jeg er fullt og helt til stede i det som skjer. Og jeg tror det må være… eller jeg vet med sikkerhet at dette er det mest utfordrende jeg har opplevd i alle de årene jeg har holdt på med min bevisste oppvåkning. Til slutt kjenner jeg at nå klarer jeg ikke mer og jeg tenker at hvis det er meningen at jeg skal dø nå, så er det helt greit. Og jeg husker at jeg tenker på at jeg har lagt meg med klærne på og at det er fint for da slipper de å finne meg naken… akkurat som om det var noe å bekymre seg over midt oppi alt.

Men plutselig så føler jeg at jeg får spørsmålet… er du villig til å leve, til å virkelig LEVE. Og jeg husker at jeg bruker noen få sekunder på å virkelig kjenne etter om jeg virkelig… virkelig er villig til å leve nå… og jeg kjenner at… JA… jeg er villig til å LEVE. Jeg kjenner at jeg er villig til å leve med hver eneste celle… med hver eneste fiber… med hvert eneste hårstrå. Og jeg sier… JA jeg vil LEVE. Og så begynner alt sakte å lette og etter hvert føler jeg at jeg kan stå opp igjen.

I de to ukene etter denne opplevelsen har det gått slag i slag hvor jeg omentrent annenhver dag har følt meg i ganske bra form og annenhver dag har følt meg ganske dårlig. Helt frem til 18 eller kanskje det var 19. desember, da forandret energiene seg. Jeg føler fortsatt at mye skjer, som om jeg justeres inn på et vis. Jeg har også følt de siste dagene at det er som om jeg beveger meg inn og ut av andre dimensjoner innvendig. Og føler en dypere og nærmere kontakt med den gudommelige delen min. Faktisk så har den gudommelige delen av meg vært veldig fraværende store deler av høsten og jeg har følt meg nesten forlatt… men likevel har jeg følt at alt var som det skulle være. Jeg har også skjønt at det var viktig for meg å være alene mye i høst, og for at jeg virkelig skulle få være alene, så streika pc-en min og måtte sendes inn til reparasjon og når jeg skulle låne min datters pc, så kom jeg meg ikke inn på den, og jeg kunne føle at det var klar beskjed til meg… nå er det «viktig» at du er sammen med deg selv. Så det meste av høsten har jeg for det meste bare vært sammen med meg selv, og det har føltes veldig riktig og veldig godt, og jeg ser nå i ettertid at det også har vært viktig. Det har vært viktig å ikke fokusere så mye på det ytre men konsentrere meg mest mulig om det indre. Og jeg ser at virkeligheten er inni meg og ikke utenfor meg, og jeg ser at jeg skaper min egen virkelighet… en virkelighet som er bare min… en virkelighet som jeg og min gudommelige del skaper sammen. Sånn oppleves det i alle fall for meg nå. Så får tiden vise hvordan dette blir etter hvert.

For meg handler det ikke om å bare bli litt grønnere og litt større. Det handler ikke om hvor mye penger jeg har på kontoen, det handler rett og slett om å forlate det gamle fullt og helt og gå ut i total frihet selv om jeg ikke har peiling på hvordan det egentlig kommer til å oppleves. Men dypt inni meg kjenner jeg en glede… en frydefull glede over å være der jeg er nå og jeg kjenner en glede… en sprudlende glede over å gå inn i nye opplevelser, for det er det jeg føler jeg nå er på tur inn i. Helt nye og veldig annerledes opplevelser, og de har faktisk akkurat begynt også føler jeg. Jeg kan føle at det er nå jeg kommer til å oppleve hva det egentlig vil si å LEVE.

Da jeg leste Jazhiels (http://jazhael.wordpress.com/2013/12/23/freedom/) ord i går, så var det som å få en bekreftelse på det jeg har opplevd spesielt nå de siste dagene. Og jeg kjente en dyp resonans da jeg leste om det å gå fra «jeg er gud også» til «jeg er Gud».

Og sånn er det.

Jeg Er

En Stille Feiring...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det føles som om æ har feira jul i fira daga alt å enda e det ikkje blitt julaften. Det er en stille feiring som foregår inni meg kjenner jeg. I går etter at jeg hadde lagt meg, så følte jeg en sånn utrolig dyp kjærlighet til meg selv, og i dag føles det som om jeg bare har lyst til å være sammen med meg selv. Ikke på den måten at jeg må være alene, men jeg føler jeg må ha meg selv med… altså min guddommelige delen. Og jeg kjenner at jeg klarer det. Det lille jeg har å gjøre går sakte og jeg kjenner at det er akkurat som det skal være. Akkurat passe.  

Og tilliten kjenner jeg er i ferd med å bli like naturlig som en kroppsdel… som en arm eller en fot. Det er på en måte ikke noe stort tema lenger. Den gamle delen har prøvd seg, men kommer liksom ingen vei lenger. Det er som om jeg har runda svingen, nå er jeg på en måte der… selv om det er i den spede begynnelse. Men jeg vet at jeg har klart det. 

Og jeg puster bare tillate... tillate... tillate...

Jeg ønsker deg en riktig god jul Wenche-Mari… og jeg kan føle at det virkelig blir den aller beste.

Jeg Er

Trygde"vesenet"...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag da jeg våknet begynte jeg sånn smått å skjønne mer av hva denne greia med NAV egentlig handler om for min del. For i hele vår, sommer og høst så har det ikke vært i mine tanker en gang å kontakte NAV for å prøve å få noe derfra. Jeg følte faktisk at det ikke var nødvendig. Jeg hadde ikke behov for det. Også når jeg følte at det begynte å bli lite penger, kom ikke det inn som noen løsning, så da det nå kom inn i begynnelsen av desember så ble jeg egentlig litt overraska. Og jeg spurte meg selv... er det sånn jeg skal leve som en Mester… skal jeg gå på «sosialen».  Og jeg prøvde å kjenne på om jeg hadde noen fordommer eller skam eller andre følelser omkring dette, men kunne egentlig ikke kjenne at jeg hadde det. Jeg følte bare at jeg som en Mester kunne komme opp med noe mye mer kreativt enn å gå på sosialen. Men etter å ha kjent på det noen dager og fortsatt følte at jeg skulle dit, så… ja,ja… helt greit da går jeg dit.

Og jeg hadde faktisk en veldig interessant opplevelse idet jeg skulle til å gå inn døra. Jeg kunne føle selve «vesenet» NAV, «trygdevesenet»… «sosialvesenet»… en energi som ville suge meg inn å bli en del av det. Jeg kunne føle at det var en egen bevissthet i massebevisstheten, og at det skulle ha alle til å være offer… jo større offer jo bedre. Og jeg kjente at jeg nærmest satte opp hånden inne i meg og sa; NEI TAKK… jeg skal ikke inn der. Jeg vil ikke bli en «del» av den energien igjen. Og så slapp jeg det og gikk inn. Og mens jeg var der å fikk gjort det jeg skulle og det tror jeg faktisk tok meg godt over en time… så følte jeg innover i meg selv og kjente etter… og jeg kunne ikke føle noen skam eller skyld. Og jeg undra meg litt… hva skal jeg egentlig her, men fortsatt følte jeg at jeg bare skulle fortsette prosessen.

Og da jeg fikk brev fra NAV så fikk jeg igjen føle på dette med å virkelig ha tillit til meg selv, og stole på at alt som skjer er det beste for meg. At alt er gaver som jeg gir til meg selv.

Så siden brevet kom så har det på en måte ligget der å god-gjort seg får jeg vel si. Innimellom så har jeg prøvd å føle inn i det og spurt meg selv hva jeg egentlig skal gjøre, hva dette egentlig handler om. For det de ber om kan jeg ikke gi dem.

Så da jeg våknet i dag så var det der igjen, og jeg følte at det var tid for å gå forbi sinnet og alle tankene og bare føle innover i dette… og da kunne jeg faktisk fornemme en del av meg… en del av meg som jeg kunne føle hadde vært en del av meg veeeldig lenge. Den delen av meg som trodde at jeg måtte være en del av dette «vesenet» for å kunne klare meg. For i tidligere liv har det jo vært «fattigkassa», og den funne jeg også føle at jeg hadde vært en del av, og jeg vet at jeg har valgt mange liv som fattig, og kan føle at dette med fattigkassa har vært en stor og sikkert viktig del i disse livene. I disse opplevelsene som jeg hadde i disse livene.

Så nå så jeg hva dette handlet om og hvorfor jeg hadde behov for å oppsøke denne energien igjen. For jeg kan tenke meg at når denne energien har vært en så stor del i mange av mine liv og på en måte blitt en del av meg selv, så skjønte jeg at det var behov for meg å gå inne å se på dette spesielt og ta et «bevisst» valg om dette lenger trenger å være en del av meg.

Og jeg kjenner at det trenger det faktisk ikke… det er tid for å gi slipp på denne delen nå, sånn at energiene kan transformeres og komme tilbake å tjene meg på en ny måte.

_ _ _ _

Har tatt meg en pause for å lufte meg og hunden. Det må liksom til hver dag føler jeg om det da ikke blåser storm. Men også da er det godt å være ute om så bare en tur i hagen. Rett og slett bare være tilstede i det. Føle og kjenne.

Men… nå mens jeg gikk tur kom det inn mer forståelse i forbindelse med dette «vesenet», og jeg skjønte hvordan dette vesenet nærer seg på brukerne og hvordan brukerne og de ansatte rett og slett nærer seg på hverandre. Og jeg fikk også en følelse av at dette «viruset»… dette energiviruset… dette seksuelle energiviruset trives veldig godt i denne energien. Veldig interessant i grunnen… veldig interessant å se hvordan energi fungerer.

Kan kjenne at det er noe som forgår i magen. Av og til føles det som en hard klump og av og til føles det som om jeg har brann i magen. Jeg har følt dette lenge og det har variert i styrke og av og til har det vært helt borte i lenger tid og jeg har trodd at nå… nå er det endelig borte, men så er det plutselig der igjen, sånn som i dag. Men jeg har slutta å fundere på det eller prøve å finne ut av det, jeg bare lar det være som det er og så får det rett og slett bare gå sin gang. Men jeg kan forestille meg at denne klumpen eller brannen eller hva jeg nå skal kalle det godt kan ha noe med dagens tema å gjøre.
_ _ _ _

Jeg kom plutselig på noe jeg så i går da jeg gikk tur. Jeg var oppe ved en elv og gikk helt ned til kanten av elva og la meg på et tre og lå å kikka ned i elva, og så får jeg øye på et ansikt av en kvinne og det ser ut som hun ligger å sover og jeg synes hun ser ut som en dronning der hun ligger. Hun ser liksom så majestetisk ut. Og jeg kikker og ser om jeg kan finne flere slike bilder og så får jeg øye på en gutt som liksom kikker frem fra et gjemmested. Jeg ser liksom bare halve ansiktet på han og han ser litt redd ut. Og jeg føler det er en fattig gutt. Og plutselig nå så skjønner jeg at det er mine to aspekt jeg har sett. Det ene fra et liv hvor jeg missbrukte min makt som dronning og så et aspekt fra et av mine liv som fattig etterpå.

Jeg Er den Jeg Er  - å sånn er det bare med den saken.    

Et Hjerte i Isen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Denne plukka jeg opp i hagen i dag og da jeg holdt det opp mot lyset, så jeg at det var et lite hjerte inne i isen. Veldig symbolsk i disse tider.

Overflod...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Overflod… det er i grunnen merkelig dette med overflod. For selv om jeg ser at det ikke er så veldig mye penger på kontoen, så føler jeg at jeg har så mye overflod likevel rundt meg. Det «føles» som om jeg ikke mangler en ting, og det gjør jeg heller ikke når jeg ser meg rundt. Men likevel så har denne følelsen av å ha for lite penger vært der, og jeg ser jo med øynene mine at det er lite penger på kontoen. Og jeg har lurt litt på om dette er en slags illusjon. Og de pengene jeg har tror jeg forresten det må være satt strikk i, for jeg føler de varer så lenge. Jeg føler at dette er en lek som sinnet har lekt, men jeg har også hatt en følelse nå de siste par tre dagene at jeg har klart å gi slipp på det. Jeg fikk litt hjelp her om dagen, og jeg tror jammen den siste resten av dette slapp. Denne leken eller hva jeg nå skal kalle det. 

Noe har forandra seg i alle fall... det kjenner jeg. Og så er det opp til meg føler jeg hvor jeg nå vil ha fokus, hva jeg velger å fokusere på fremover. Manger eller overflod. Det er mitt valg.

Faktisk så har jeg begynt å føle et aspekt av meg de siste ukene… et aspekt som ikke har fått lov til å vise seg på aldri så mange liv… har jeg en følelse av. Og det er den delen av meg som «liker» penger… ja som faktisk «elsker» penger… penger og fine klær… og god kvalitet. Når det aspektet har prøvd å komme frem tidligere, så har det blitt momentant skjøvet tilbake. Men de siste ukene har jeg sett det og jeg har følt en glede med å se det, bli kjent med det igjen. Og jeg kan føle at det er i balanse. Jeg kan tillate meg å puste det inn... ta i mot den delen av meg selv uten å føle skyld eller skam. Jeg kjenner det nå når jeg skriver at det er sant. Jeg kan gi dette til meg selv nå… overflod av penger… tillate at det kommer inn i livet mitt igjen. For det har vært der, og nå kan det få lov til å komme inn i livet mitt igjen.

Kjenner jeg må sitte litt å puste det inn. Føle på det. Ta imot det… ta imot MEG.

Jeg Er den Jeg Er  

Ikke noe mer Skam...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går kjente jeg at energiene forandret seg veldig og alt føltes mye lettere enn det har gjort på aldri så lenge. Denne indre gleden som bare av og til er der, var veldig til stede i går. Denne veldig nære kontakten jeg kan føle med min egen essens, med min egen sjel. Og den kom faktisk etter at jeg hadde mottatt et brev fra NAV om at jeg mest sannsynlig vil få avslag på økonomisk støtte som jeg nylig har søkt på.

Etter at jeg hadde lest brevet kom det bare en veldig god følelse, og jeg valgte igjen å stole på denne følelsen som forteller meg at alt er som det skal være. At alt er perfekt. Og heldigvis… jeg hadde akkurat vært å handla inn til jul, og jeg følte jeg skulle sette meg selv først, og ikke tenke på regninger. Havregrøten er avlyst… det blir pinnekjøtt og det blir juleøl og akevitt fra i fjor. Det blir jul i år også, og det er en følelse som sier meg at det også kan bli en av de beste.

Jeg opplevde også da jeg var hos NAV å skulle ordne med papirer i forbindelse med søknaden at det ikke var noe igjen av denne skammen jeg har følt tidligere. Skammen over å måtte be om sosial hjelp, skammen over å ikke klare å betale regningene mine, over å ikke klare å forsørge meg selv. Jeg følte jeg var der som en Mester og ikke som er offer, og kanskje var det bare den opplevelsen jeg skulle ha.

Jeg opplever også nå at sinnet mitt har blitt veldig stille. For det har i perioder holdt et voldsomt leven og bråkt noe veldig. Og i hele høst har jeg hatt en stol stående som jeg har kommandert sinnet mitt på når det har blitt alt for ille. Da har jeg bedt det gå å sette seg på stolen å holde kjeft. Da har det faktisk blitt stille for en stund i alle fall. Men nå i de siste dagene har det vært stilt, faktisk veldig stille… overraskende stille, så da får jeg håpe at det varer. Og faktisk så har jeg en følelse av at det nå kommer til å vare, at energiene er i ferd med å forandre seg.

En ting jeg skjønte her for ikke mange dagene siden, eller kanskje det er noen dager siden. Men det spiller egentlig ikke noen rolle. Men i alle fall, da jeg opplevde at sinnet holdt på å gå fullstendig i stå, så var det dette med penger det hadde hengt seg fullstendig opp i, og det som til slutt fikk meg ut av det, var at jeg plutselig kom på… eller tenkte… eller skjønte at oppvåkning handler da for pokker ikke om penger, og jeg skjønte at jeg måtte gå forbi sinnet. Så da jeg tillot meg å gå forbi sinnet, skjedde det noe som jeg ikke helt kan forklare, men det var som om denne lupen, denne runddansen løste seg opp. Etter det har det faktisk vært ganske stille.    

Jeg Er

Å være Ærlig...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Om du skulle lure på hva denne Bloggen egentlig handler om, så kan du gå frem til innlegget den 13. september 2014.

For et par netter siden, våknet jeg opp flere ganger og det første som kom til meg hver gang, var... du skal skrive om hvordan det er å leve som en opplyst på jorda... og du skal være ærlig... være så ærlig som overhode mulig. Oiii... oiii... kjente jeg. Oiii... oiii. Og jeg fikk en følelse av at det skulle ut. Ut i det offentlige rom. Oiii... oiii... oiii...

Så nå har jeg brukt et par dager til å mote meg opp, får man vel si, men jeg har også kjent at... ja... det er tid for det nå. Tid for å tørre å komme ut med meg selv, for jeg føler at først og fremst så er dette viktig for meg selv, men det blir kanskje også som å kaste en stein i vannet... ringene i vannet brer seg utover og når etter hvert frem til andre. 

Så dette blir mitt første innlegg her. Kjenner at jeg må bruke litt tid til å varme opp. 

Det har vært en intens desember med myyye energi i bevegelse. Det har i det hele tatt vært veldig intens det siste halve året føler jeg. Det har mer eller mindre gått i ett og i perioder har jeg følt meg rimelig sliten. Men jeg visste alt i vår at det nå var kart for å gi helt slipp på det gamle og å virkelig være modig. Jeg kunne føle at nå skulle jeg gjennom en utfordrende periode. 

Så nå føles det litt som at hvert steg jeg nå tar nærmest er i tomme luften og så er det bare å stole på at når jeg setter foten ned så er det noe der som tar i mot den. Jeg kan vel si at det faktisk har føltes sånn en stund nå og ja... jeg har vært redd... veldig redd får man vel si... så redd at en stund følte jeg at det var like før sinnet mitt kollapset. Som om hele systemet mitt skulle gå fullstendig i stå. Da er det bare en ting som hjelper, og det er bevisst pust... veeeldig bevisst pust... pust som går helt ned til tærne og gjerne ut av tærne også, 110% tilstede i pusten. Pusten og så denne "viten" om at alt er som det skal være. Tilliten til at det jeg "føler" er det rette og ikke det som sinnet mitt forteller meg.

Kjenner at det holder for nå.

Jeg Er den Jeg Er