"Jeg Er Den Jeg Er"

Mange ganger har jeg spurt meg selv; hva betyr egentlig denne setningen " I Am That I Am" - Jeg Er Den Jeg Er. For selv om jeg alltid har signert denne bloggen med enten Jeg Er den Jeg Er eller Jeg Er, så har jeg også visst at egentlig så skjønte jeg ikke disse ordene fullt ut. Det var bare ord oppi mitt hode.

I den senere tid... jeg vet ikke helt hvor lenge, men i en tid nå så har jeg mer og mer opplevd denne "væren" og plutselig nå når jeg våknet i dag, så skjønte jeg det. At hver gang jeg er i denne "væren" så er jeg i mitt "Jeg Er Den Jeg Er" for da står jeg ikke lenger på utsiden av meg selv, men jeg Er Meg Selv, jeg er i "Mitt Selv". Og når jeg ikke er i denne "væren" så står jeg på utsiden og "ser" på meg selv. Det er kun når jeg er i denne "væren" at jeg virkelig, virkelig kan Være Den Jeg Virkelig Er, og det er også kun da at "Jeg" er "Virkelig". Når jeg ikke er i denne "Væren" føler jeg at jeg er materie mer enn jeg er Meg Selv. Jeg føler i hvor stor grad jeg da blir knyttet opp imot det "materielle". Og så snart jeg er i denne "Væren" igjen så er jeg ute av det materielle og inne i en total "Væren" og da har det materielle ingen betydning, det er ikke viktig lenger. Det er bare noe som er der og noe jeg vet kommer når jeg har bruk for det. Og jeg "ser"/føler at jo mer jeg bare er i denne "væren" jo enklere er det også å være i det fysiske. Jo mer jeg slipper "kontrollen" og bare "Er", jo enklere "flyter" alt.

Fortsatt popper jeg ut og inn, men jeg har forstått noe viktig og jeg vet i meg selv at denne delen av min reise var svært viktig for meg å "se" og forstå. Jeg føler at jeg er veldig takknemlig for å ha klart å se dette.

I april 2009, altså for ganske nøyaktig sju år siden, jeg husker ikke datoen men jeg husker dagen som om den var i går. Og jeg husker at det var fint vær slik som nå og jeg satt ute i morgensolen med kaffekoppen, og jeg tenkte med meg selv at - jeg vil se hvert eneste steg jeg tar på denne reisen, hvert eneste steg vil jeg se slik at jeg virkelig "forstår" hva dette faktisk handler om.

Jeg skal være så ærlig at jeg har mange ganger sagt til meg selv at - jeg mente det ikke så bokstavelig, jeg trenger virkelig ikke se hvert "minste" steg jeg tar, for mange ganger har det føltes slik. Men i dag er jeg dypt takknemlig for at jeg tok det valget jeg tok. Kanskje hadde det blitt slik uansett, jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg selv føler at "min reise" innover i meg selv har vært og er fortsatt helt fantastisk og jeg ville ikke ha vært den foruten.

Endelig føler jeg at jeg virkelig kan si

Jeg Er Den Jeg Er

I Am That I Am 

and so It Is