To Be In the Moment – Å Være i Øyeblikket…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en ny drøm. Jeg drømte om at jeg hadde en avtale om å passe noen unger og jeg var på vei dit i en stor trailer av en eller annen merkelig grunn. Og jeg hadde av en eller annen merkelig grunn lang vei… jeg var visstnok på E8 å kjørte. Men plutselig var hele veien sperret på grunn av veiarbeid… de holdt visstnok på å lage ei ny bru. Og da jeg spurte om hvordan jeg kunne komme meg over, så fikk jeg bare beskjed om at jeg kunne kjøre to omveier og forsto fort at begge omveiene var like lange... faktisk veldig lang og like kronglete, altså like svingete, så det var egentlig det samme hvilken vei jeg tok. Men da jeg skulle starte bilen igjen for å begynne å snu den, så fikk jeg ikke start og etter hvert så jeg at en ledning i forbindelse med tenningslåsen var av. På en eller annen måte fikk jeg visstnok start, for plutselig var jeg i snuinga på denne svære bilen.
Mens jeg holdt på med det kom det en jente bort til meg og spurte meg om jeg hadde lyst til ett eller annet… men jeg oppdaget da jeg våknet at jeg ikke hadde fått med meg hva hun sa… så opptatt hadde jeg vært med å få «løst problemet» mitt.
Og da jeg endelig langt om lenge kom dit disse ungene var viste det seg at alt var helt greit… alt var tatt vare på. Faren til ungene var sammen med dem og hadde tydeligvis ikke engang ventet på meg. Det var som om alt var som det skulle være.

Så da jeg våknet måtte jeg ligge litt å føle inn i det… kan jeg klare å være så fullstendig fri… være så fullstendig i øyeblikket som denne drømmen viste meg. Kan jeg klare å gi så FULLSTENDIG slipp at jeg kan være FULLSTENDIG i meg selv i hvert eneste øyeblikk og vite at alt blir tatt vare på… at absolutt alt er helt perfekt i hvert eneste øyeblikk. Og vite med hele meg og hver eneste fiber av meg at alt er der i ØYEBLIKKET… rett og slett la meg «synke» inn i øyeblikket.

For det er jo nettopp dette hele oppvåkningen/oppstigningen handler om... hverken mer eller mindre.

Og jeg føler at det fortsatt er noe som holder meg igjen… det er som om jeg fortsatt holder i noe. 

Men jeg skal fortsette å tillate… og bare tillate… og plutselig så bare slipper jeg.

I går da jeg skulle kjøre ut av avkjøringen her hjemme, så visste jeg plutselig ikke hvilken vei jeg skulle kjøre. Veien føltes veldig ukjent. Men så fikk jeg bare en følelse av hvilken vei jeg skulle kjøre og kjørte noen meter før jeg var på plass… eller hva skal jeg si… i det gamle meg. Ganske crazy egentlig men faktisk gøy også.
Har hatt disse opplevelsene mange ganger og i flere år, men i det siste har de kommet ganske ofte. Og selv om det jo burde være en selvfølge kanskje, så gikk det først i dag opp for meg at det er venstrehjernen som rett og slett kobler ut et øyeblikk. Noe holder på å koble seg om i hjernen, noe som forsåvidt har holdt på i mange år nå. Har opplevd det på mange forskjellige måter. Av og til har det føltes som om det har vært fullstendig ommøblering der oppe. At hele hjernen har blitt snudd rundt. Men nå er det lenge siden jeg hadde disse opplevelsene, men det varte faktisk i flere år. Jeg pleide å kalle det for ommøblering og visste at dette også hadde med denne oppvåkningsprosessen å gjøre.

Da jeg våknet i dag lå jeg også en stund å følte inn i hvilken voldsom snuoperasjon vi mennesker er i nå. Det er en helt ny måte å leve livet på… dette med å gå ut i en sånn total frihet. Og jeg vet at foreløpig så er det ikke så mange ennå som er klar for det, men det er flere og flere som nå «våkner opp» og oppdager at egentlig så er alt snudd opp ned… rett og slett snudd på hodet.

Og jeg skal gjøre noe nå i dag som jeg ikke har gjort før. Eller jeg har gjort det før, men likevel litt gjemt. Men på en annen side så ligger det ute i det offentlige rommet tilgjengelig for alle, og jeg vet at det er blitt lest av også folk som ikke er i oppvåkningen og sikkert lurer på hva i gudsnavn jeg holder på med. Men det å legge ut bloggen på fb helt åpent og ikke i en lukket gruppe føles likevel som et viktig steg for meg å ta nå.

Jeg vet at jeg ikke lenger hverken trenger eller skal være redd for å være den jeg er, for det er også dette denne drømmen handler om, det er å rett og slett være den jeg er i hvert eneste øyeblikk og vite at alt er der… og at alt blir tatt vare på. Også om noen skulle reagere, så er alt som det skal være. 

Jeg vet det… jeg har erfart det… jeg kan bare gi slipp nå…

… men jeg kan ikke tvinge det… jeg kan bare fortsette å tillate… tillate… tillate… rett og slett slappe av og bare tillate det…

Æ e den Æ e…

Æ e…