Alt er Perfekt...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går var jeg å leverte inn pc-en min til reparasjon for tredje gang. Den har faktisk vært til reparasjon siden begynnelsen av november. Det som er litt artig er å se hvordan pc-en bare er et bilde på meg selv. Det er som om jeg har gått gjennom en fullstendig omprogrammering gjennom hele høsten, og det er ikke bare pc-en min som viser meg dette, for også internettforbindelsen viser meg akkurat det samme. Siden oktober har jeg hatt mobilt internett mens jeg venter på at de skal bli ferdig med fiberkabelen de holder på å legge utover her jeg bor, og dette mobile nettet har jo sine begrensninger får man vel si… faktisk så er det veldig begrensa hvor mye jeg kan bruke det, men jeg får nå gjort det mest nødvendige, men ikke så mye mer enn det egentlig, og det er greit. For jeg har fått veldig stor anledning til å være i stillhet sammen med meg selv… ja jeg har faktisk ikke hatt noe valg for å si det sånn, og det har vært helt perfekt for meg… veldig perfekt faktisk.

Faktisk så ser jeg hvordan alt egentlig bare har lagt seg til rette akkurat slik det har vært nødvendig for at jeg skulle komme meg gjennom dette og få opp i lyset de tingene som trengte å komme i balanse. Det som mange ganger kan være den store utfordringen er sinnet som kommer inn å skaper tvil og mener at noe er galt. For nå i ettertid ser jeg at det var aldri noe galt… ingenting av det var feil… INGENTING...

Jeg ser at alt var og er fortsatt helt perfekt, og at jeg hele tiden skaper akkurat det perfekte for meg selv.

Føler akkurat nå at det ikke er så mange ord. Som om noe har forsvunnet… blitt borte. Har merka at etter alle dagene med å bli rista innvendig så er noe forandra. På en måte har jeg følt en ny fasthet og bestemthet og samtidig så er det som om ingenting spiller noe rolle. Ingenting er egentlig viktig og jeg luret litt på hvorfor vi egentlig tar dette livet så alvorlig. Og jeg ser at det er sinnet som skaper alt dette. Det skal hele tiden ha noe… og ingenting er godt nok… sinnet kommer aldri til å bli fornøyd… ALDRI… ikke det gamle sinnet.

Det nye sinnet fungerer på en helt annen måte. Det skal ikke løse noen problemer eller finne ut av ting, det trer bare inn når det trengs. Det er sånn jeg begynner å oppleve mitt nye sinn, selv om jeg fortsatt opplever at tankene er der. Men de tankene som er der prøver ikke å finne noen løsninger lenger, og om det prøver så gir det fort opp. Det er det jeg observerer akkurat nå, for jeg føler at det nå har forstått at løsningene kommer fra et helt annet sted.

For det er akkurat det jeg nå har begynt å oppleve... løsningene kommer fra et helt annet sted... de er plutselig bare der.

Jeg Er