Et Skifte...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Etter at jeg ble rista så voldsomt her tidligere i januar har det føltes som om jeg har vært inne i en periode hvor det har skjedd mye men samtidig så har jeg ikke skjønt bæra av hva som har foregått. Jeg har bare følt at en masse energi har vært i bevegelse uten at jeg har kunnet sette ord på det. Det har ikke vært mulig å sette ord på… har prøvd flere ganger men har bare måttet avslutte det.

Og så har det vært denne følelsen av å være inne i denne omkoblinga… at jeg har drevet å kobla meg om fra å fungere på den gamle måten… fra å skulle tenke og finne ut av ting og til denne nye måten som handler om å bare «tillate»… som handler om det å «være» istedenfor å gjøre, og når jeg gjør noe så er jeg fortsatt i denne «væren».

Og i denne omkoblingsfasen har jeg av og til følt meg så forbanna frustrert fordi ting har gått såååå tregt og spesielt når jeg har holdt på med pc-en og internett og sånn. Hengt seg oppe… koblet seg ut… ja i det hele tatt… har mange ganger bare måttet lene meg tilbake og bare ta et dypt pust inn i meg selv og bare roe ned. For jeg har hele tiden visst hva dette handlet om og prøvd å ha så mye compassion for meg selv som overhode mulig. Bare slappe av og puste, ro ned og ta den tiden det trenger, men likevel… innimellom er det ikke fritt for at frustrasjonen har vært der.

Men nå kjenner jeg at ett eller annet er i ferd med å skifte. Det er som om det er blitt lettere å puste… som om noe nå kan begynne å flyte lettere og jeg har de siste par dagene også begynt å få en enda klarere innsint i hvordan dette med energi fungerer.

Blant annet kom det til meg her om dagen at det egentlig er det samme hvordan ting manifesterer seg i det ytre… at det på en måte kun er et utrykk i det ytre og at det like godt kunne ha utrykt seg på en annen måte og jeg skjønte hvor uviktig disse ytre detaljene egentlig er… alle disse «historiene»… han gjorde det, og så sa hun det, og så skjedde det osv… osv… Men at det er energien bak som er viktig… at det er der alt egentlig er… visdommen… forståelsene. Og jeg så hvor lett det er å la seg distrahere av dette ytre… bli for opphengt i disse detaljene… for da ser man ikke noe annet… da ser man ikke det som er bak. Man lar seg distrahere.

Jeg kan også føle hvordan jeg disse siste ukene nå har sluppet kontrollen og tør nå å rett og slett bare «være» og kjenner inni meg hvor enkelt det egentlig er… jeg begynner faktisk å føle at det faktisk er min naturlige tilstand. Tillate å la ting komme… tillate å la ting være som de er… bli som de blir… ja i det hele tatt… bare «være»… Og i dette ligger friheten.

Jeg Er