Jeg synker dypt dypt inn i Meg Selv...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Endelig kjenner jeg at jeg klarer det... å bare synke dypt, dypt inn i meg selv. Uten en eneste tanke, uten å måtte kontrollere noe som helst, men bare synke dypt inn.

For i det "tomrommet" finnes alt. I det "tomrommet" springer "nye" tanker frem.

Det er vanskelig å beskrive og jeg skal ikke engang prøve, men jeg vet nå at jeg kan fortsette på min ferd med en ny ro inni meg.

For jeg kjenner at de "gamle tankene" ikke har noen kraft over meg lenger.

Og jeg kjenner friheten i det...

Jeg Er...

I all Min Enkelhet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går skrev jeg noen få ord om enkelhet, eller for å si det sånn, jeg har i de siste ukene flere ganger fått en følelse av å på en måte føle meg litt "dum". Og siden jeg ikke har skjønt hva dette handlet om så har jeg satt det utenfor meg selv og følt at visse andre så på meg som litt dum. Men jeg har skjønt at dette skulle vise meg noe, og har bare hver gang denne opplevelsen har kommet spurt innover i meg selv hva dette egentlig handler om. Og først nå på morran da jeg våknet skjønte jeg det fullt og helt. For da jeg skrev på bloggen i går, så kom ordet "enkel", og jeg visste at det var dette det handlet om. At jeg føler meg enkel. Og jeg så at dette med å være enkel også har gjort at jeg ikke har "hektet" meg fast i så mye unødvendige ting, jeg så at denne enkelheten har vært en fordel på veien min.Og jeg kjente at jeg nå kan anerkjenne min egen "enkelhet" som også er meg.

Og sammen med denne opplevelsen i morrest så kom også en annen opplevelse. Jeg oppdaget plutselig at det var en til tilstede i "rommet" inne i meg selv. Plutselig oppdaget jeg at det var noen som snakket og jeg på en måte snudde meg for å se hvem det var, og jeg visste at det hadde vært der en god stund, men jeg hadde bare ikke oppdaget det. Og i det siste har dette med tvillingflamme og tvillingsjel kommet til meg og jeg kjente at dette er min tvillingflamme. Jeg kjente at det var min maskuline del. Og jeg lurte på hvorfor det føltes som om den sto ved siden av meg og ikke føltes som en del av meg. Og plutselig skjønte jeg dette med at den feminine delen og den maskuline delen skal komme sammen, skal flettes sammen. Men det var en litt rar følelse... som om jeg hadde et annet vesen inne i meg, som på en måte var meg og likevel føltes som et eget vesen.

Jeg har også gjort en annen oppdagelse på morran i dag. I går kveld følte jeg for å melde meg inn på facebook igjen, men jeg følte ikke for å  begynne å samle venner, men kun melde meg inn i noen få grupper. Da jeg i morrest våknet kom det til meg en følelse av å stå midt blant en masse mennesker og likevel stå støtt og stødig i meg selv. Uten "behov" for noe som helst. Og kanskje er det slik jeg velger det nå også på facebook. Kjenner iallefall at det er en god følelse.

Jeg Er...

Som Et Barn...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Plutselig var bare alt i orden igjen. Så det for en stund siden, men følte ikke at jeg hadde noe å si. Følte ikke da for å fortsette. Men plutselig nå i natt, så føler jeg for å skrive litt igjen og kanskje blir det dette ene og ikke noe mer. Det spiller ingen rolle og jeg kjenner at det er godt å ikke føle noen plikt men bare være fri.

Har følt en stund på en naivitet, ja nesten litt "dum". Eller kanskje jeg heller skal bruke ordet "enkel". Jeg føler meg enkel. Føler jeg verken kan eller vil analysere, diskutere, filosofere, men bare la alt være. Det er kanskje dette som er dette med å bli som et barn igjen. Være i øyeblikket, være i dagen, være til stede akkurat her og nå.

Det har vært godt å viktig for meg å ha vært frakoblet både blogg og facebook. Bare gi slipp på alt det. Bli bevisst ting. Ting man lar seg lede bort av. Lede bort fra seg selv.

I den senere tid nå har jeg merket en ny og mye mer intens tilstedeværelse i min fysiske kropp. Det har vært noen uker og spesielt etter at jeg nå har begynt med Yoga. Ikke noe kurs, men kun her hjemme sammen med meg selv. I stillhet og ro, for slik må det være for meg. Jeg må kunne være tilstede i kroppen så mye som mulig. Og etter hvert har jeg følt en intens tilstedeværelse i kroppen, og jeg har sånn smått begynt å skjønne hva det vil si å være virkelig i kroppen. Og innser at jeg har vel aldri egentlig vært ordentlig i kroppen. I det siste har jeg også begynt å føle en prikking som når man har sittet med føttene oppunder seg og når man skal strekke de ut så har de "sovnet". En slik følelse har jeg i det siste hatt i hele kroppen. Som om den holder på å våkne opp etter en lang søvn.
Og når jeg gjør disse Yoga-øvelsene så føler jeg kroppen jubler.
Det er ikke så mange øvelser, bare noen enkle. For det er ikke mengden øvelser som er viktig... for meg er det dette med å være virkelig tilstede i kroppen mens jeg holder på som er viktig. Tilstedeværelsen, hele tiden denne tilstedeværelsen.

Jeg Er...

En Avslutning...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg tror dette må være første gang inni et nytt år at jeg føler jeg ikke skal "tilbake" i noe gammelt, men fortsette inn i det nye.

For det jeg skjønner at jeg gjør, er at jeg forblir i øyeblikket. For i den siste tiden nå siden sist jeg var her inne, ser jeg at jeg bare mer og mer er i øyeblikket, og slik vil det bare fortsette helt til jeg er i et "konstant" øyeblikk. Det er i alle fall slik jeg føler det.

Jeg har også forstått at hver og en av oss skaper vår egen virkelighet, men at så lenge vi er i dualiteten, i 3D-verden, så tror vi at vi er i en felles virkelighet. Jeg opplever ting på min unike måte og slik er det med oss alle. Jeg vet at denne bloggen kun vil være til hjelp for de som velger det «nye» og kun for de som velger å søke sannheten i seg selv. Ikke fordi de skal gå veien slik jeg har gått min vei, men fordi de kanskje kan kjenne seg igjen i noe av det jeg har skrevet her inne.

Etter det siste innlegget i november, så har det vært en periode hvor jeg ikke fikk logget meg inn på bloggen min. Knappen hvor jeg skulle logge meg inn forsvant plutselig. Og jeg hadde da følt en stund på om jeg skulle avslutte bloggen, og dette med at jeg faktisk har problemer meg å komme meg inn her på en enkel måte, tar jeg som et tegn på at det er tid for å avslutte. For nå har jeg på en måte kommet meg inn via en bakdør.

Jeg føler det er tid for å lukke denne døra… tid for å avslutte.

Så med det vil jeg ønske alle på denne Jord alt godt for den Nye Tid.

Og husk at selv om vi skaper vår egen virkelighet, så vil vi for all tid være forbundet… og derfor vil vi heller aldri "egentlig" være alene.

Jeg Er den Jeg Er

Champagnebobler...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I kveld kunne jeg kjenne at energien kom i bevegelse igjen. Kunne nærmest føle at noe brast og fikk en veldig følelse av at dette handlet om denne illusjonen av overflod. Det var nærmest som om jeg knekte en kode, og plutselig kunne jeg føle energi som begynte å bevege seg og jeg fikk en veldig innsikt i denne illusjonen når det gjelder dette med mangel og overflod. Jeg kan ikke sette noen ord på det her og nå for de er borte. For jeg har nå sittet i flere timer i en veldig energiflyt og bare «vært» i denne flyten. Vært tilstede fullt og helt i denne flyten og pustet den inn i kroppen, og gjennom kroppen. Bare fantastisk deilig å føle på dette.

Og i de siste dagene som for meg føles ut som både en og to uker, så har det på en måte føltes som om alt sto stille, selv om jeg også kunne føle at det var mye som var i bevegelse, masse energi som var i bevegelse. Og jeg har sovet mer enn normalt, så det har foregått mye bak kulissene. Og i disse dagene har det også flere ganger kommet inn en følelse av at denne "mangelen" jeg har følt, aldri egentlig var min, og jeg har undra meg over akkurat det. 

Og akkurat nå i dette øyeblikket skjønner jeg plutselig hvorfor jeg av og til får denne følelsen av at alt står stille. Det er når jeg ikke føler denne nære kontakten med sjela mi, når jeg ikke kan føle denne nære kommunikasjonen, da kommer denne følelsen av at ting står stille. 

Men nå kjenner jeg at noe har begynt å bevege seg igjen og det er godt å kjenne på. Og i kveld har jeg også sittet ute og tent stemningslyktene mine som jeg har laget. Blikkbokser med hull i og som jeg har latt ruste. Ganske stilig om jeg selv skal si det. Gir en artig effekt. Så jeg har sittet i hagen i mørke og fortsatte å puste inn denne energiflyten og jeg kunne føle sjela mi ... mitt Jeg Er juble. Det er faktisk som følelsen av champagnebobler som bobler rundt i kroppen. En jublende glede. 

Og jeg kan nå høre meg selv, sjela mi, mitt Jeg Er bare enda klarere enn før. Og jeg kan føle skaperenergiene og at jeg har enda mer kontakt med disse energiene nå enn bare for noen få dager siden.

Jeg Er den Jeg Er…

Et Veikryss På en Måte...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det føles som om jeg står i et slags veikryss, men likevel ikke et veikryss, for jeg vet jo hvilken vei jeg skal, nemlig videre innover i meg selv… først og fremst. Denne følelsen er mer som og på en måte justere meg selv inn. Og jeg kjenner også at veien videre nå blir på egenhånd, uten noen form for støtte. Og når jeg likevel leser ting som nå blir kanalisert ned, så kjenner jeg at det ikke er noe mer der for meg. Jeg føler at det jeg nå er på tur inn i handler om å virkelig begynne å hente ut det som er Meg. Mine resurser på en måte. Får en fornemmelse nå mens jeg skriver at det vil gi meg noen helt nye opplevelser og nye oppdagelser, og jeg føler gleden over noe nytt.

Og nytt har begynt å sive inn. Kjøleskapet er fylt opp, bilen har fått fylt opp tanken, for der hadde den røde lampa begynt å lyse, så selv den «gamle» bensinen var brukt opp. Et artig bilde på at nå er det slutt på «gammel» energi. Og selv EU-kontrollen som jeg fikk anmerkning på i sommer løste seg på en enkel måte. Jeg har hele tiden følt at dette ikke var noe å stresse med, og det har jeg bare lytta til, og plutselig er alt i orden uten at jeg har trengt å gjøre noe som helst.  Det er som om alt bare fordampa. Kanskje det er et ytre bilde på at nå er jeg «godkjent» for det nye, godkjent for å bevege meg videre ;). Kjenner at reisen videre skal bli spennende og kjenner at jeg gleder meg til det.

   

Så akkurat nå føler jeg at jeg er i en forholdsvis rolig periode, og jeg sier forholdsvis fordi fortsatt så kommer det plutselige energigjennomstrømninger som slår meg helt ut og gjør meg trøtt sånn at jeg må legge meg å hvile.

   

Kjenner at jeg koser meg i livet mitt og har det veldig godt sammen med meg selv. Jeg Gleder meg virkelig over livet… Nyter Livet.

Jeg Er den Jeg Er...

Det Kollektive Feltet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Her en dag i forrige uke, gikk det plutselig opp for meg at jeg driver og jobber med det «kollektive feltet», altså med massebevisstheten. Jeg senset plutselig at jeg var i kontakt med denne ubalanserte maskuline energien, og at jeg sto ved siden av den i total aksept for denne energien, og for hva denne energien måtte velge å ta for valg fremover. 

Og mens jeg sto der ved siden av denne energien, så skjønte jeg plutselig hva jeg har holdt på med i alle disse årene, foruten min egen personlige reise. For jeg har skjønt at det var noe mer.  Blant annet har jeg skjønt i mange år nå at jeg har jobba mye med å ta ned ny energi og jorde denne. Men plutselig forsto jeg mer av dette jeg har holdt på med og skjønner dermed bedre hvorfor ting har vært slik de har vært og skjønner også bedre de opplevelsene jeg har hatt, og ikke minst de valgene jeg har tatt.

Blant annet dette møte med «veggen» av massebevissthet som jeg hadde i fjor høst, hvor jeg opplevde å skli gjennom den «veggen» og på en måte kontrollere tettheten på denne veggen. Og jeg opplevde også i 2012 å koble fra denne «hoved-koblinga» i forbindelse med forhold… gamle former for forhold mellom mann og kvinne. Og når jeg gjorde det, fikk jeg på en måte «beskjed» om at dette gjorde jeg ikke bare for meg selv, men jeg gjorde det også for mange andre.

Jeg var på slutten av fjoråret også i kontakt med det som vi kaller for NAV, og som jeg personlig kaller for Trygde»væsenet», fordi jeg da fikk se dette «væsenet» og kunne føle hele dette spillet som skjer innenfor dette systemet. Og nå mener jeg ikke at alle bør eller skal melde seg ut av NAV-systemet, for det er der av en hensikt og enn så lenge så er det mange som trenger å være en del av dette systemet av mange forskjellige grunner. Men jeg sier her hva jeg så. For i dette systemet er det mye både av offerenergi og overgrepenergi, og alle disse energiene nærer seg på hverandre.

Selv tok jeg et bevisst valg i 2007 om å ikke lenger være en del av dette systemet, og har ikke vært og kommer heller ikke til å være endel en dette systemet noe mer. Og etter hva jeg senser fremover, så blir det en forandring her som alle andre steder.

Personlig i det siste opplever jeg nærmest å ha kommet ut fra et «fengsel». Men jeg er ikke sikker på om det er avslutninga av selve oppvåkningsprosessen som får meg til å føle det sånn, eller om det er det at jeg er ute av noe veldig gammelt, og det samme kan det være. Men befriende føles det uansett. Det er som om jeg må venne meg til denne nye friheten, og kjenner at det også kan ta en stund.

Og jeg føler jeg stadig er i andre dimensjoner og «jobber». Enkelte dager føler jeg at jeg er kanskje minst til stede her i det fysiske, og må virkelig konsentrere meg når jeg gjør noe fysisk.

Og så er det denne følelsen av å føle meg «hjemme» nærmest uansett hvor jeg befinner meg. Den har blitt veldig klar i det siste, eller jeg har vel egentlig blitt veldig bevisst denne følelsen, siden jeg nå er mere ute av huset enn jeg har vært på lenge. 

Jeg Er den Jeg Er...