Det føles som om jeg står i et slags veikryss, men likevel
ikke et veikryss, for jeg vet jo hvilken vei jeg skal, nemlig videre innover i
meg selv… først og fremst. Denne følelsen er mer som og på en måte justere meg
selv inn. Og jeg kjenner også at veien videre nå blir på egenhånd, uten noen
form for støtte. Og når jeg likevel leser ting som nå blir kanalisert ned, så
kjenner jeg at det ikke er noe mer der for meg. Jeg føler at det jeg nå er på
tur inn i handler om å virkelig begynne å hente ut det som er Meg. Mine
resurser på en måte. Får en fornemmelse nå mens jeg skriver at det vil gi meg
noen helt nye opplevelser og nye oppdagelser, og jeg føler gleden over noe
nytt.
Og nytt har begynt å sive inn. Kjøleskapet er fylt opp,
bilen har fått fylt opp tanken, for der hadde den røde lampa begynt å lyse, så
selv den «gamle» bensinen var brukt opp. Et artig bilde på at nå er det slutt
på «gammel» energi. Og selv EU-kontrollen som jeg fikk anmerkning på i sommer
løste seg på en enkel måte. Jeg har hele tiden følt at dette ikke var noe å
stresse med, og det har jeg bare lytta til, og plutselig er alt i orden uten at
jeg har trengt å gjøre noe som helst.
Det er som om alt bare fordampa. Kanskje det er et ytre bilde på at nå er
jeg «godkjent» for det nye, godkjent for å bevege meg videre ;). Kjenner at reisen
videre skal bli spennende og kjenner at jeg gleder meg til det.
Så akkurat nå føler jeg at jeg er i en forholdsvis rolig
periode, og jeg sier forholdsvis fordi fortsatt så kommer det plutselige
energigjennomstrømninger som slår meg helt ut og gjør meg trøtt sånn at jeg må
legge meg å hvile.
Kjenner at jeg koser meg i livet mitt og har det veldig godt
sammen med meg selv. Jeg Gleder meg virkelig over livet… Nyter Livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar