lørdag 9. mai 2015

En skikkelig Ryddesjau...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Plutselig går det opp for meg hva jeg egentlig holder på med nå og faktisk har holdt på med en stund nå. Jeg "finluker"... jeg driver å rusker bort det jeg ikke vil ha i livet mitt lenger. Rett og slett energier som jeg ikke vil ha. For jeg ser så tydelig i dag at det ikke nødvendigvis er menneskene det handler om men mer energiene de bærer med seg. Og om ikke disse menneskene endrer sin energi, så forsvinner de rett og slett ut av mitt liv, rett og slett fordi de ikke passer inn hos meg lenger. Energiene våre flyter ikke sammen lenger. Og det er liksom helt greit. Det er ikke noe vits i å holde fast på noe som ikke føles godt... som ikke føles riktig for meg.

Kjenner at det nå er viktig å gi slipp og på en måte "rydde" ut det jeg føler ikke passer inn hos meg lenger. Det er viktig for min egen reise videre... for at jeg selv skal kunne bevege meg videre. Og jeg ser at om jeg ikke gjør dette nå, så blir jeg liksom stående. Ser at alt må være i konstant bevegelse... hele tiden. Det er viktig å gi slipp slik at noe nytt og bedre kan få komme inn. Og det er også viktig for meg slik at jeg kan komme enda mer frem med den jeg er, og ikke holde meg selv tilbake.

Og plutselig nå mens jeg skriver, så går det opp for meg at slik må det antagelig være hele tiden i det jeg nå går inn i. Eller har gått inn i kan jeg vel heller si. Konstant bevegelse... eller skal jeg heller si konstant ryddesjau. Høres jo egentlig litt slitsomt ut. Tror at etter hvert som jeg blir vant med å hele tiden gi slipp, så blir det ikke å føles som noen ryddesjau, men at det bare blir helt naturlig å være i bevegelse på alle måter.

Og jeg ser at etter hvert nå som jeg selv blir klarere i min energi, ærligere i min energi, så vil også alt rundt meg i det ytre bli klarere, bli ærligere.

I dag er det rolig energmessig i forhold til hva det har vært de siste dagene. Og kjenner også at den fysiske kroppen med rygg og hofter også begynner å kjennes bedre ut. Noe slipper kjenner jeg.

Har vært ute i hagen i dag og rydda, og plutselig var jeg igang med en skikkelig ryddesjau i noen bed, og faktisk så var det nå etter at jeg har holdt på med dette at den dypere forståelsen kom av hva jeg har holdt på med den siste tiden. Plutselig sto bare bildet klart for meg.

Når jeg nå i dette øyeblikket sitter og føler innover i meg selv så kan jeg virkelig føle hvor godt det føles og hvordan jeg nå er i ferd med å bli mer og mer hel i meg selv. Kjenner en veldig trygghet... en veldig tillit til meg selv.



Blåveis i Min Hage.

Jeg Er den Jeg Er...










fredag 8. mai 2015

Litt Som på en Karusell...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Ja sånn er det akkurat nå... føler jeg er på en karusell og alt bare snurrer fortere og fortere og at nå klarer jeg ikke å holde fast i noe lenger. Sinnet klarer ikke lenger å holde på kontrollen som det har strevd med så lenge. Nå må det bare slippe. Kjenner at det er der jeg er nå. Kjenner at jeg må hvile mye. Plutselig er det som om bryteren bare blir slått av og jeg bare må legge meg. Så enkelte dager blir det veldig tidlig kveld på meg, og det selv om jeg også kan ha sovet på dagen.

Også i drømme handler det om det samme... å gi slipp. Drømte i natt at jeg sto i kø på et apotek visstnok, og da det ble min tur så kunne jeg ikke huske hva jeg skulle ha. Men så kom jeg til å huske at jeg hadde skrevet noe ned på en lapp. Det var ikke det jeg egentlig skulle ha, men jeg tenkte at når jeg nå først er her så kan jeg jo kjøpe det om ikke annet. Men da jeg skulle finne frem lappen, så kunne jeg ikke finne lappen. Husker ikke i detaljer hva som skjedde etter hvert, husker bare at det etter hvert ble veldig sosialt i den køen som om det ikke var så nøye å få handlet, verken for den ene eller den andre.

Hadde en opplevelse eller det var vel en dag det sto på eller kanskje det var to, husker ikke. Men oppe i hodet føltes det som om alle tankene mine slåss om å få stå fremst i køen og det var så mye bråk at jeg kunne ikke "høre" en eneste tanke. Bare kaos.

Og det å prøve å planlegge dagen har jeg ikke engang lyst til. Det er bare så godt å være. Og mens jeg gjør så "er" jeg og mens jeg "er" så gjør jeg :)

_ _ _ _

Nå måtte jeg bare logge meg inn her igjen. Og skrive det jeg jo egentlig skulle skrive. Og det er at jeg kjenner at det nå er tid for å ta fullt og helt ansvar for at jeg er "gud", eller hva man nå ønsker å kalle det. Men at jeg nå må ta FULLT og HELT ansvar for den jeg ER og ALT det jeg ER. Det er det det handler om nå. 

Jeg Er den Jeg Er...


What Are You Waiting For?
https://www.youtube.com/watch?v=w-Ng5muAAcg&feature=youtu.be








onsdag 6. mai 2015

En ufattelig Kjærlighet te Mæ Sjøl...

I dag kjenne æ at nokka holder på å løse sæ opp. Føles som om det bare driv av mæ og driv av mæ. Det bare renn av. Å æ har følt i det siste spesielt at det å være i øyeblikket har blitt nokka som bare e, og som æ ikkje træng å tænke på længer... ikkje træng å være bekymra om æ klare eller ikkje. Førr æ bare e dær... mer og mer så e æ dær. Lar bare ting skje og lar bare ting være som dæm e... og det e da æ får disse øyeblikkan av klarhet kor æ ser kordan ting egentlig e... kordan ting egentlig heng sammen og ser at alt bare e en illusjon... et spill... en lek.

Å gjennom kroppen flyt energien bare mer og mer, og i de siste dagan og spesielt i dag og i går har æ følt en sånn ufattelig kjærlighet te mæ sjøl. En totalt ubetinga kjærlighet te mæ sjøl og den æ e.

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Æ kjenne at det e denne "låsen" som æ snakka om sist... at det e den som håller på å løse sæ opp. Kjenne fortsatt det i rygg og hofter... litt riving og sliting. Og fortsatt kjenne æ av og te denne litt nummene følelsen som om kroppen holder på å våkne opp. Som om den har vært dovna bort på en måte.

Æ kjenne at æ kan si at æ elske mæ sjøl... ufattelig høyt elske æ mæ sjøl.

Æ e den æ e











onsdag 29. april 2015

Jeg synker dypt dypt inn i Meg Selv...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Endelig kjenner jeg at jeg klarer det... å bare synke dypt, dypt inn i meg selv. Uten en eneste tanke, uten å måtte kontrollere noe som helst, men bare synke dypt inn.

For i det "tomrommet" finnes alt. I det "tomrommet" springer "nye" tanker frem.

Det er vanskelig å beskrive og jeg skal ikke engang prøve, men jeg vet nå at jeg kan fortsette på min ferd med en ny ro inni meg.

For jeg kjenner at de "gamle tankene" ikke har noen kraft over meg lenger.

Og jeg kjenner friheten i det...

Jeg Er...









søndag 19. april 2015

I all Min Enkelhet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går skrev jeg noen få ord om enkelhet, eller for å si det sånn, jeg har i de siste ukene flere ganger fått en følelse av å på en måte føle meg litt "dum". Og siden jeg ikke har skjønt hva dette handlet om så har jeg satt det utenfor meg selv og følt at visse andre så på meg som litt dum. Men jeg har skjønt at dette skulle vise meg noe, og har bare hver gang denne opplevelsen har kommet spurt innover i meg selv hva dette egentlig handler om. Og først nå på morran da jeg våknet skjønte jeg det fullt og helt. For da jeg skrev på bloggen i går, så kom ordet "enkel", og jeg visste at det var dette det handlet om. At jeg føler meg enkel. Og jeg så at dette med å være enkel også har gjort at jeg ikke har "hektet" meg fast i så mye unødvendige ting, jeg så at denne enkelheten har vært en fordel på veien min.Og jeg kjente at jeg nå kan anerkjenne min egen "enkelhet" som også er meg.

Og sammen med denne opplevelsen i morrest så kom også en annen opplevelse. Jeg oppdaget plutselig at det var en til tilstede i "rommet" inne i meg selv. Plutselig oppdaget jeg at det var noen som snakket og jeg på en måte snudde meg for å se hvem det var, og jeg visste at det hadde vært der en god stund, men jeg hadde bare ikke oppdaget det. Og i det siste har dette med tvillingflamme og tvillingsjel kommet til meg og jeg kjente at dette er min tvillingflamme. Jeg kjente at det var min maskuline del. Og jeg lurte på hvorfor det føltes som om den sto ved siden av meg og ikke føltes som en del av meg. Og plutselig skjønte jeg dette med at den feminine delen og den maskuline delen skal komme sammen, skal flettes sammen. Men det var en litt rar følelse... som om jeg hadde et annet vesen inne i meg, som på en måte var meg og likevel føltes som et eget vesen.

Jeg har også gjort en annen oppdagelse på morran i dag. I går kveld følte jeg for å melde meg inn på facebook igjen, men jeg følte ikke for å  begynne å samle venner, men kun melde meg inn i noen få grupper. Da jeg i morrest våknet kom det til meg en følelse av å stå midt blant en masse mennesker og likevel stå støtt og stødig i meg selv. Uten "behov" for noe som helst. Og kanskje er det slik jeg velger det nå også på facebook. Kjenner iallefall at det er en god følelse.



Jeg Er...







lørdag 18. april 2015

Som Et Barn...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Plutselig var bare alt i orden igjen. Så det for en stund siden, men følte ikke at jeg hadde noe å si. Følte ikke da for å fortsette. Men plutselig nå i natt, så føler jeg for å skrive litt igjen og kanskje blir det dette ene og ikke noe mer. Det spiller ingen rolle og jeg kjenner at det er godt å ikke føle noen plikt men bare være fri.

Har følt en stund på en naivitet, ja nesten litt "dum". Eller kanskje jeg heller skal bruke ordet "enkel". Jeg føler meg enkel. Føler jeg verken kan eller vil analysere, diskutere, filosofere, men bare la alt være. Det er kanskje dette som er dette med å bli som et barn igjen. Være i øyeblikket, være i dagen, være til stede akkurat her og nå.

Det har vært godt å viktig for meg å ha vært frakoblet både blogg og facebook. Bare gi slipp på alt det. Bli bevisst ting. Ting man lar seg lede bort av. Lede bort fra seg selv.

I den senere tid nå har jeg merket en ny og mye mer intens tilstedeværelse i min fysiske kropp. Det har vært noen uker og spesielt etter at jeg nå har begynt med Yoga. Ikke noe kurs, men kun her hjemme sammen med meg selv. I stillhet og ro, for slik må det være for meg. Jeg må kunne være tilstede i kroppen så mye som mulig. Og etter hvert har jeg følt en intens tilstedeværelse i kroppen, og jeg har sånn smått begynt å skjønne hva det vil si å være virkelig i kroppen. Og innser at jeg har vel aldri egentlig vært ordentlig i kroppen. I det siste har jeg også begynt å føle en prikking som når man har sittet med føttene oppunder seg og når man skal strekke de ut så har de "sovnet". En slik følelse har jeg i det siste hatt i hele kroppen. Som om den holder på å våkne opp etter en lang søvn.
Og når jeg gjør disse Yoga-øvelsene så føler jeg kroppen jubler.
Det er ikke så mange øvelser, bare noen enkle. For det er ikke mengden øvelser som er viktig... for meg er det dette med å være virkelig tilstede i kroppen mens jeg holder på som er viktig. Tilstedeværelsen, hele tiden denne tilstedeværelsen.

Jeg Er...


fredag 2. januar 2015

En Avslutning...


Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg tror dette må være første gang inni et nytt år at jeg føler jeg ikke skal "tilbake" i noe gammelt, men fortsette inn i det nye.

For det jeg skjønner at jeg gjør, er at jeg forblir i øyeblikket. For i den siste tiden nå siden sist jeg var her inne, ser jeg at jeg bare mer og mer er i øyeblikket, og slik vil det bare fortsette helt til jeg er i et "konstant" øyeblikk. Det er i alle fall slik jeg føler det.

Jeg har også forstått at hver og en av oss skaper vår egen virkelighet, men at så lenge vi er i dualiteten, i 3D-verden, så tror vi at vi er i en felles virkelighet. Jeg opplever ting på min unike måte og slik er det med oss alle. Jeg vet at denne bloggen kun vil være til hjelp for de som velger det «nye» og kun for de som velger å søke sannheten i seg selv. Ikke fordi de skal gå veien slik jeg har gått min vei, men fordi de kanskje kan kjenne seg igjen i noe av det jeg har skrevet her inne.

Etter det siste innlegget i november, så har det vært en periode hvor jeg ikke fikk logget meg inn på bloggen min. Knappen hvor jeg skulle logge meg inn forsvant plutselig. Og jeg hadde da følt en stund på om jeg skulle avslutte bloggen, og dette med at jeg faktisk har problemer meg å komme meg inn her på en enkel måte, tar jeg som et tegn på at det er tid for å avslutte. For nå har jeg på en måte kommet meg inn via en bakdør.

Jeg føler det er tid for å lukke denne døra… tid for å avslutte.

Så med det vil jeg ønske alle på denne Jord alt godt for den Nye Tid.

Og husk at selv om vi skaper vår egen virkelighet, så vil vi for all tid være forbundet… og derfor vil vi heller aldri "egentlig" være alene.



Jeg Er den Jeg Er