Mentalt Babbel...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Opplever mer og mer at den gamle måten å snakke på eller det veldig mentalt snakk blir slitsomt. Klarer mange ganger ikke å henge med i samtaler og kjenner også at mye av det som blir snakket om kjeder meg. Noen dager går det fint og noen dager har jeg ikke behov for dette i det hele tatt og føler bare for å være stille.

Men plutselig skjønner jeg at også dette er en form for næring og noe som er i ferd med å forsvinne… et behov hos meg som er i ferd med å gå ut. Av og til har jeg lurt på om jeg er i ferd med å bli asosial, men i går eller jeg vil vel heller si i natt, så forsto jeg at jeg rett og slett er i ferd med å gi slipp på noe som sinnet har hatt et «behov» for. Og at dette behovet nå er i ferd med å slippe.

Kjenner at det er viktig for meg å ta vare på meg selv og sette meg selv først også her. Det kan være utfordrende når det er andre rundt meg som fortsatt har behov for denne formen for kommunikasjon.

Vi nærer oss med «mentalt babbel» og jo mer vi går ut av sinnet jo mer forsvinner behovet for denne mentale bablinga. Prate bare for å ha noe å prate om. Og kanskje noen ganger frykt for stillheten.

Er det mulig å være sosial i stillhet. Jeg tror faktisk det. At en dag vil det være mulig å være sosial i stillheten.

Men jeg føler at jeg holder på å få fatt i noe jeg har lurt litt på en stund nå, og at det er tid for å gi slipp.

Jeg Er den Jeg Er