Astralforskernes Hemmelighet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

For noen år siden drømte jeg om at jeg satt å skulle se en film. Først kom tittelen og den hett «Astralforskernes Hemmelighet», og jeg husker at jeg tenkte at denne filmen vil jeg se, men når rulleteksten var ferdig, så var det noen som sa til meg i drømmen at hvis du skal se denne filmen, så må du lage den selv. Og jeg husker hvor skuffet jeg ble, for denne filmen ville jeg virkelig se.

For noen år siden satt jeg en morgen ute i hagen min i sola å drakk morgenkaffen min, og plutselig så kjente jeg et sånt inderlig ønske inni meg om å virkelig se og forstå hvordan dette… denne illusjonen vi lever i her i 3D egentlig henger sammen. Hvordan er det «egentlig»… hva er det «virkelige». Husker ikke nå hvordan jeg tenkte den gangen, men det var noe sånt.

For noen måneder siden opplevde jeg å gli ut av sinnet og være fullstendig ute av sinnet i… tja… et halvt minutt kanskje… eller kanskje bare noen sekunder… men jeg var helt ute et lite øyeblikk for så å sakte skli tilbake. Og jeg kunne virkelig føle denne fastlåste følelsen… denne voldsomme følelsen av å være inne i et fengsel når jeg igjen var tilbake i sinnet. Og jeg tenkte… neeiii faen…

Men jeg ser nå at hadde jeg da blitt værende på utsiden av sinnet, så hadde jeg ikke fått vite hvordan dette egentlig fungerer. Så jeg tror jeg begynner å forstå nå hvorfor jeg hadde denne opplevelsen og hvorfor jeg valgte å skli tilbake. For jeg «begynner» nå å virkelig forstå denne «illusjonen» som 3D egentlig er. Jeg ser og har nå opplevd en stund hvordan jeg på en måte må gå «gjennom» opplevelsen i det fysiske for å komme på baksiden av det som skjer på overflaten i det fysiske. For det som skjer i det fysiske er bare en illusjon, mens virkeligheten er på baksiden og ligger i energien. Men jeg forstår og ser på en måte også at dette bare blir ord, at dette er noe jeg egentlig ikke kan forklare, men noe som jeg føler må oppleves for å egentlig kunne fullt ut forståes, og jeg vet at jeg nå bare er i «ferd» med å forstå dette og at jeg kommer til å se og forstå dette klarere etter hvert. Men denne forståelsen har ført til at jeg nå kan gå til essensen med en gang. Men for å kunne gjøre det, så må man gi slipp på alt… absolutt all form for drama… for det å henge seg opp i det fysiske, er å gå inn i drama. Alt må «destilleres» som Adamus sier, for å få tak i essensen… for å forstå den «egentlige» virkeligheten…

Men det fysiske har gitt oss muligheten til å oppleve. Det fysiske har gitt oss alle disse fantastiske opplevelsene… men jeg kan nå «begynne» å forstå hvorfor det ikke lenger er så viktig å spise. Hvorfor jeg kan velge å slutte å spise for eksempel… at jeg er så uendelig mye mer enn mine fysiske opplevelser. At virkeligheten egentlig er noe helt annet og at det faktisk ikke spiller noen som helst rolle hva som skjer i det fysiske.

Det igjen fører til at alle «historier» kjeder meg. Jeg opplever at jeg har mindre og mindre å «snakke» om. At de nye opplevelsene mine her på jorda mer og mer glir over i energimessige opplevelser. Sånn som å føle kjærligheten til meg selv… føle kroppen min… føle havet… føle kjærligheten til alt som er rundt meg… føle naturen «snakke» til meg, og her er det ordene så absolutt ikke strekker til lenger. Disse opplevelsene bare MÅ oppleves. Det er ikke mulig å forstås med sinnet eller forklares med ord. Og sånn er det bare. Det er en kommunikasjon helt uten ord og en kommunikasjon som er helt rein og totalt ærlig. For meg er dette den egentlige kjærligheten. Uansett om den skjer mellom to mennesker eller et tre eller luften eller havet eller hva det nå måtte være. Dette er den egentlige kjærligheten.

Ja jeg føler meg på mange måter som en forsker… en forsker i det fysiske og i det ikke fysiske…

Jeg Er den Jeg Er