"Inn" i Frihet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går skjedde det et veldig markant skifte i alt inni meg og for første gang på lenge våknet jeg opp uten denne tunge massebevisstheten hengende i energifeltet mitt. Jeg kunne ta noen få dype pust og så var jeg i mitt Jeg Er… i senter av meg selv. For i det siste har dette senteret, dette Jeg Er bare blitt klarere og klarere og jeg kan tydelig føle denne virkeligheten inni meg, og jeg har valgt den mer og mer i den senere tid… veldig bevisst… veldig klar på at det er jeg som «velger».

Og i dag da jeg våknet var det der med en gang. Mitt Jeg Er. Jeg kunne føle at jeg våknet i kjernen av meg selv. Og jeg kjenner at jeg er fri. Og jeg skjønner at jeg ikke har steget «ut» i frihet, jeg har tatt steget «inn» i frihet.

Ennå kjenner jeg at jeg har litt «vann i pelsen» som jeg må riste av meg, men jeg kan likevel kjenne at jeg er der. Er kommet inn i min indre virkelighet som faktisk er min egen frihet.

For noen uker side så var jeg på hjemmesiden til Tesla og lekte meg litt med å se på den nye bilen deres og jeg lekte meg litt med å lage meg en bil. Jeg valgte farge på bilen og farge på interiøret. Jeg valgte en rød metallikk sedan med beige interiør. Den var skikkelig fin.
I går da jeg skulle kjøre for å handle kom det fra mitt Jeg Er at vi skulle til en spesifikk bilforhandler å se på bil. Jeg har hørt bilden min fortelle at den begynner å bli sliten, så jeg tenkte at hvorfor ikke…
Mens jeg kjørte så fikk jeg stadig beskjed innenfra at jeg skulle gi helt slipp å bare leke med energiene.
Da jeg kom inn hos bilforhandleren følte jeg straks at jeg ikke skulle se på helt nye biler, men jeg skulle en trapp opp og inn i bruktbilhallen. Og da jeg kom opp trappa, så jeg den med en gang. Det var ikke noen Tesla, men jøss så lik den var den bilen jeg hadde laget på internett. Den var nærmest identisk. Det glinset i rød metallikk… den var som en juvel der den sto. Jeg gikk bort og kikket på den og jaggu hadde den ikke beige interiør også. Jeg måtte le inni meg. Jeg satte meg inn og justerte litt på sete… alt elektrisk styrt… Jeg satt en stund å kjente og følte. Jeg måtte bak å ta en kikk i bagasjerommet også. Åpnet opp og… nei tenkte jeg… her kan jeg ikke ha hunden. Han kan jo ikke sitte innelåst i bagasjerommet, men så hørte jeg fra mitt Jeg Er… ja det kan du… og i samme øyeblikk får jeg øye på en luke helt fremme som jeg kunne skyve ned og så var det bare å skyve frem armlenet i baksetet sånn at det ble en åpning og dermed kunne hundekassen stå i bagasjerommet med luka mot denne åpningen og jeg kunne ha kontakt med hunden… enda en gang måtte jeg bare le inni meg.

Jeg kjørte hjem på min gamle bil men kjenner at jeg kan begynne å puste inn det nye… den gamle motstanden er ikke der lenger. Jeg er virkelig klar for min nye virkelighet nå… friheten… den «egentlige» friheten.

Jeg ER den Jeg ER