Jeg bare passerer Gjennom…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Tidligere I vinter forsto jeg plutselig at det fysiske egentlig ikke er så viktig. At det bare er noe som skjer for at en opplevelse skal finne sted eller en erfaring… Hvordan det skjer er ikke viktig.

I går hadde jeg en opplevelse mens jeg gikk meg en tur rundt et vann, hvor jeg plutselig følte jeg hadde følge av min mor som døde for 30 år siden. Følte denne energien fulgte meg en stund og så forandret det seg og jeg kunne føle at jeg gikk sammen med meg selv da jeg var liten i tiden før jeg begynte på skolen. Jeg kunne føle en masse minner strømme på… ikke minner fra noen fysiske opplevelser men energimessige minner… energimessige avtrykk… avtrykk som ligger i mitt celle minne… i mitt DNA.

Lenge gikk jeg sammen med meg selv på denne måten og plutselig kan jeg føle hvor trygg jeg egentlig var i denne tiden av barndommen og at jeg var veldig tilstede i mitt Jeg Er… i meg selv. Og jeg blir så forbauset over at jeg er så trygg for min barndom var egentlig en ganske turbulent tid med veldig liten kontakt med voksne av forskjellige grunner.

En veldig fin opplevelse og kjenner at dette er viktig for meg å få kontakt med nå. Å føle denne tryggheten.

Jeg kjenner at jeg savner meg selv veldig nå og vet at jeg kan være sammen med meg selv på denne måten igjen... og kanskje er det nettopp det jeg er nå. Men fortsatt leker leken med at jeg er frakoblet meg selv. Fikk plutselig bare følelsen av det akkurat nå :) Jeg kan slutte å leke den leken nå.

Jeg vet at Jeg Er den Jeg Er