Noe Er i Veldig Forandring...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg føler at noe er nå i ferd med å virkelig åpne seg opp. Og jeg kan ikke få utrykt hvor glad jeg er for denne sjøboden som plutselig er blitt min og som bare dukket opp helt perfekt. Jeg kjenner at den er viktig for meg… jeg kan føle det i energien… men klarer ikke å bruke så mye ord på det. Det er en fantastisk energi der nede, og kjenner at jeg kan være der i timevis. Det har blitt mitt nye sted.

Og etter at jeg hadde gjort rent, følte jeg at dørene ikke skulle lukkes igjen. Jeg trodde først at det bare skulle stå ulåst, men de skulle rett og slett stå helt åpen og det har de gjort nå i flere dager. Det var nesten så det føltes umulig å skulle lukke de igjen. Og det fine er at den står veldig i le for vær og vind og regn.

Og jeg føler at denne sjøboden er et veldig klart bilde på meg selv. Føler forbindelsen med min egen sjel bare blir klarere og klarere og at ting nå er virkelig i ferd med å åpne seg opp, og nå kan jeg igjen føle denne tryggheten og tilliten… ingenting lar seg lenger lukke igjen… ingenting lar seg lenger stoppe…

Og plutselig har jeg blitt så klar over at det faktisk er JEG som velger og at jeg ikke lenger trenger å la noe utenfor meg selv styre mine valg.

Jeg Er den Jeg Er

En Hjerteåpner...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går var det tid for hunden vår å forlate. En stund trodde jeg at det skulle bli omplassering, men så viste det seg etter hvert, som jeg vel egentlig hele tiden har visst, at når han var ferdig her hos oss, når han hadde gjort det han kom for, så skulle han gå over. Og i går var dagen kommet.

Og jeg må si at det ble en skikkelig hjerneåpning. Både for meg selv og for min datter. Og alt la seg så utrolig fint til rette. Veterinæren kom hjem til oss sånn at vi kunne la alt foregå på en veldig fin og rolig måte både for hunden og for oss. Og jeg hadde sagt til min datter at det ikke var sikkert at det kom til å passe sånn at hun var hjemme siden hun går på skole, men selv det la seg til rette på en helt utrolig fin måte sånn at vi fikk hele dagen for oss selv. Og jeg tror aldri jeg har følt meg så nær min datter som nå. Men jeg tror vel heller ikke verken jeg eller hun har hatt en sånn voldsom åpning som disse par dagene.

Det å bare sitte å gråte sammen med henne på den måten har bare vært så utrolig godt.

Det skjer så utrolig mye og det virker som om sinnet ikke klarer å henge med lenger. Det er som om den fysiske verden bare blir mer og mer borte, selv om jeg er her i det fysiske. Det høres rart ut men det er sånn det føles. Alt det ytre blir så uviktig. Det er som om det bare er noe som passerer.

Og i dag ble sjøboden innvia. Det er noen dager siden jeg fikk spylt og gjort ordentlig rent, og siden da har alle dører stått åpen og det har blitt luftet skikkelig. Det fine er at det er tregulv der inne slik at det fint går an å sitte der. Så i dag hentet jeg gjestesenga og sovepose og la meg ned. Og med alt det som jobba i kroppen i dag, så var det rein skjær healing å ligge så nært havet og bare slappe av og puste. Lytte til bølgene og fuglene.
Så den bua vet jeg kommer til å bli mye brukt.

Jeg Er den Jeg Er

Den Totale Tilliten...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Nå på morran hadde jeg en drøm hvor jeg så en kvinne, og jeg kunne føle at hun ikke er helt fornøyd. Det er et eller annet som plager henne. Men det er som om hun ikke helt vet hva det er. Plutselig kommer det en mann og stikker hodet sitt rett fremfor ansiktet hennes og kvinnen synes han er så stygg at hun straks skyver han bort. Hun blir skremt og vil ikke se på han, men det er som om jeg kan føle at han egentlig er en del av henne. En del som hun ikke vil se på.

Det neste jeg ser er to små barn som ligger på gulvet å kravler. De er så små at de har ikke lært å gå ennå. Jeg kan sanse moren som er like ved. Det er to gutter og de er tvillinger. Men det er som om de har noe metallgreier som ser ut som grytelokk rundt halsen sånn at de har problemer med å bevege seg og se seg rundt. Det hemmer dem veldig og jeg ser det ene barnet helt klart, det andre barnet er mer diffust på en måte og jeg sanser plutselig at det ene barnet, det jeg ser helt klart, kommer en dag til å gjøre opprør mot denne begrensningen. Han kommer ikke til å akseptere den. Men nå når de ligger der på gulvet, så har begge total aksept for den situasjonen de er i. Ingen av dem gråter, de prøver bare å leke så godt de kan.

Da jeg våknet spurte jeg meg selv om dette hadde noe med meg selv å gjøre. I drømmen hadde det føltes som om jeg bare sto ved siden av å så på og at jeg ikke var en del av dette. Men likevel så spurte jeg meg selv nå om det er noe jeg ikke har sett på eller har unngått å se på. Og etter hvert kunne jeg føle at det var noe der.

Plutselig kommer det et bilde hvor min datter og kjæresten hennes kommer å spør meg om vi skal dra på Hellestua (en sommerkafè ikke langt fra hvor jeg bor), og jeg føler at selv om jeg vet at jeg kun har to kroner i pengeboka, så skal jeg svare ja fordi jeg kjenner at det har jeg lyst til. Men jeg vet også at jeg må ha total aksept for det som skjer. Om jeg kommer frem til kassen og skal betale og det ikke er mer enn to kroner i pengeboka så må jeg akseptere det, men jeg vet også at tilliten kan være så total at når jeg kommer til kassa og skal betale så er det penger i pengeboka sånn at jeg kan betale for det jeg vil ha.

Så der kjenner jeg at jeg er nå. Så spørsmålet til meg selv i dag har vært. Har jeg så mye tillit til min egen sjel at jeg bare "vet" at alt er der når jeg trenger det… akkurat i det "øyeblikket" jeg trenger det… og mitt svar i dag er "nei" jeg har ikke denne tilliten… For jeg vet at det nytter ikke å "ønske" at jeg har denne tilliten, og jeg kan heller ikke "håpe" på at jeg har den… enten har jeg den eller så har jeg den ikke, for jeg kan føle at det finnes ingen mellomting, det er enten eller, og sånn er det bare.

Så i dag kjente jeg at det var tid for å være totalt ærlig nå når jeg spurte meg selv dette spørsmålet. Har jeg en sånn tillit til meg selv? Og akkurat nå må jeg være så ærlig å si at svaret er nei.

Jeg Er den Jeg Er

Å Elske med Meg Selv...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har lurt en stund på om jeg skal skrive om opplevelser jeg har hatt i forbindelse med min fysiske kropp og jeg kjenner at jeg har blitt inspirert av en annen Shaumbra til å gjøre det. Hun er flink å sette ord på denne type opplevelse. Om jeg klarer å formidle dette like godt vet jeg ikke, men kjenner at jeg har litt lyst til å skrive om at det også er andre typer opplevelser i dette nye og ikke bare forløsning av gamle bindinger og sånn type ting.

Men jeg vet jo også at dette er "mine" opplevelser og andre vil så klart ha sine opplevelser på sin måte. Men likevel er det godt å kjenne at også dette tør jeg nå å snakke om.

Den første opplevelsen hadde jeg for litt over et år siden hvor jeg følte kroppen elsket med seg selv. Husker ikke helt om jeg den gangen tok på meg selv, men etter hvert har disse opplevelsene vært slik at jeg ikke trenger å ta på meg selv en gang, ikke det at det er noe galt med å ta på seg selv, det blir bare en annen opplevelse, det er det hele. Men etter hvert har disse opplevelsene blitt slik at det er energiene inni kroppen min som elsker og det er helt utrolig å oppleve dette, og jeg trenger ikke nødvendigvis å ta fysisk på meg selv. Det føles som om "hele" kroppen er med og det handler egentlig ikke om sex. Det er ikke noe fokusering på kjønnsorganer i det hele tatt… følelsene er liksom alle andre steder. Og det er myyye bedre enn den gamle måten J

Og det å bare begynne å oppleve dette gjør det virkelig verdt å bli værende her på jorda en god stund til.

Helt fantastisk å oppleve at jeg ikke en gang er avhengig av et annet menneske for å ha denne type nære opplevelser med min egen kropp.

Jeg Er den Jeg Er 

Noe er Forandret...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Natt til i går opplevde jeg å trå over den terskelen som jeg føler jeg har stått på i måneder… trå over terskelen og bare gi "helt slipp". Jeg kunne kjenne suget i magen som om jeg datt utenfor en kant, men det varte bare et øyeblikk og så var det over.

Og i går kan jeg vel si at jeg hadde min første opplevelse med å føle inn i denne tilliten og jeg må si at noe er virkelig forandret. Noe har tydeligvis skjedd og jeg har aldri tidligere kjent en sånn tillit. Jeg har lest litt i shaumbra magasinet og forstår på Geoffrey Hoppe (Crimson Circle.com) at noe har skjedd. Når Adamus feller tårer da må det være noe på gang.

Jeg er forberedt på at det fortsatt blir litt hump og dump en tid fremover men at noe er skiftet det er det ingen tvil om, og jeg gleder meg stort over det.

Jeg Er den Jeg Er 

Å Leve...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Livet er å leve i hvert øyeblikk – Det vil si å være til stede i hvert øyeblikk.
Det vil si å ikke være i fortiden. Det vil si å ikke være i fremtiden, men å være
til stede her og nå i dette øyeblikk.

Livet er å føle i hvert øyeblikk – Det vil si å tørre å kjenne på følelsene som kommer
og ikke skyve dem bort. For når vi tør å kjenne på de følelsene som kommer vil vi oppdage at de ikke er våre fiender, men at de er en venn som er der for å vise oss noe i oss selv.

Livet er å være i hvert øyeblikk – Det vil si å være tilstede i nuet. For bare når vi er tilstede i nuet, kan vi virkelig se og forstå. Når vi klarer å være tilstede i nuet, kan vi se hva livet egentlig er.

Livet er i hvert øyeblikk – Det vil si at alt er her og nå. Livet er ikke i fortiden. Livet er ikke i fremtiden. Livet er her og nå i dette øyeblikk. For hvis vi dveler i fortiden eller tenker på fremtiden, så vil vi aldri oppdage livet.

Livet er frihet i hvert øyeblikk – Det vil si å være fri til å virkelig kunne være i øyeblikket. Føle seg fri til å kunne leve i øyeblikket. Føle seg fri til å kunne velge i øyeblikket. Føle seg fri til å virkelig føle frihet.

Livet Er Nå

Wenche-Mari Høgstad

Den Blå Dronningen

Jeg vil Alltid Være JEG ER

Gamle Bindinger...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Den siste uka har det tydeligvis vært tid for forløsning av gamle bindinger for min del. Først er det hunden som tydeligvis skal ha et nytt hjem, og så er det vennskap som det er tid å gi slipp på, og til og med et gammelt kjæresteforhold fra lang tid tilbake som aldri fikk en ordentlig avslutning kom nå tilbake for å få sin endelige avslutning. Og plutselig står jeg med nøkkelen til en sjøbod som på en måte er et symbol på en fastlåst energi som muligens har vært i denne familien i lang tid, kanskje i flere generasjoner… og med nøkkelen i hånden skjønner jeg plutselig at dette har fått sin endelige forløsning og jeg vet og har visst en stund at jeg har vært med å løse opp i denne fastlåste energien. Og nå når jeg får nøkkelen så føles det som en takk. Og før jeg gikk inn i sjøboden så visste jeg at den var ren… ren både i fysisk forstand ved at den var tom og ren energimessig. Jeg kjenner at jeg kan ta den i bruk på min måte.

Og i helga har jeg hatt tre nye dager hvor jeg har kobla meg fra verden og kun vært sammen med meg selv og har i disse dagene vært gjennom en voldsom forløsning. Har nesten ikke vært oppe av sengen. Kun for å spise litt og for å lufte hunden… kjenner at det har vært godt.

Jeg Er den Jeg Er