En Hjerteåpner...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går var det tid for hunden vår å forlate. En stund trodde jeg at det skulle bli omplassering, men så viste det seg etter hvert, som jeg vel egentlig hele tiden har visst, at når han var ferdig her hos oss, når han hadde gjort det han kom for, så skulle han gå over. Og i går var dagen kommet.

Og jeg må si at det ble en skikkelig hjerneåpning. Både for meg selv og for min datter. Og alt la seg så utrolig fint til rette. Veterinæren kom hjem til oss sånn at vi kunne la alt foregå på en veldig fin og rolig måte både for hunden og for oss. Og jeg hadde sagt til min datter at det ikke var sikkert at det kom til å passe sånn at hun var hjemme siden hun går på skole, men selv det la seg til rette på en helt utrolig fin måte sånn at vi fikk hele dagen for oss selv. Og jeg tror aldri jeg har følt meg så nær min datter som nå. Men jeg tror vel heller ikke verken jeg eller hun har hatt en sånn voldsom åpning som disse par dagene.

Det å bare sitte å gråte sammen med henne på den måten har bare vært så utrolig godt.

Det skjer så utrolig mye og det virker som om sinnet ikke klarer å henge med lenger. Det er som om den fysiske verden bare blir mer og mer borte, selv om jeg er her i det fysiske. Det høres rart ut men det er sånn det føles. Alt det ytre blir så uviktig. Det er som om det bare er noe som passerer.

Og i dag ble sjøboden innvia. Det er noen dager siden jeg fikk spylt og gjort ordentlig rent, og siden da har alle dører stått åpen og det har blitt luftet skikkelig. Det fine er at det er tregulv der inne slik at det fint går an å sitte der. Så i dag hentet jeg gjestesenga og sovepose og la meg ned. Og med alt det som jobba i kroppen i dag, så var det rein skjær healing å ligge så nært havet og bare slappe av og puste. Lytte til bølgene og fuglene.
Så den bua vet jeg kommer til å bli mye brukt.

Jeg Er den Jeg Er