Jeg sitter her og på nytt som så mange ganger før så føler
jeg denne kommunikasjonen som går bortenfor ord, en kommunikasjon som jeg har
med personer som ikke nødvendigvis er fysisk tilstede her men likevel så vet jeg hvem jeg
snakker med.
Nå når jeg skal skrive om dette så oppdager jeg en ting og
det er at jeg hele tiden skal gjøre meg "mindre" enn det jeg faktisk er. Og jeg
skjønner at når jeg gjør det, så blir jeg på en måte værende "liten" og
begrenser dermed meg selv. Det var en veldig fin oppdagelse. Takk…
Dette med å ha disse "samtalene" bortenfor ord har jeg nå
hatt i flere år. Det er ikke noe som den menneskelige delen av meg setter i
gang, dette er noe som skjer på et sjelsnivå, men jeg er "bevisst" tilstede
under samtalen… men sinnet mitt vet ikke alltid hva samtalen handler om. Men
jeg kan få en følelse av hva den handler om, men for det meste går også dette
bortenfor alt. Og jeg vet at den personen jeg samtaler med ikke vet noe om
denne samtalen i sin menneskelige bevissthet, men at denne samtalen likevel
blir oppfattet av den andre på et sjelsnivå.
I dag satt jeg plutselig i en ny samtale og fikk en følelse
av at jeg skulle begynne å være mer "tilstede" i samtalen og fikk også en
følelse av at når jeg er mer tilstede i denne samtalen så vil dette også kunne
ekspandere videre… det vil kunne utvikle seg videre.
I disse samtalene så er alt av begrensninger borte og det
føles som om disse samtalene akkurat nå er mer viktig for meg enn de samtalene
jeg har i det fysiske.
Æ e den Æ e
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar