Som en Gammel Frakk...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg holder virkelig, virkelig på å våkne opp nå og ser og forstår mer og mer hvordan dette henger sammen. Jeg ser hvorfor det har vært slik det har vært. Hvorfor jeg har følt meg «fanget».

Da jeg våknet i dag ble jeg som vanlig liggende å føle innover i meg selv. Jeg følte innover i den fysiske kroppen min og etter hvert skjønte jeg/så jeg at det var bevisstheten min som gjorde at kroppen ikke kunne hele seg selv umiddelbart… jeg så at det kun var min egen bevissthet som sto i veien for dette.

Og det neste som skjer er bare helt utrolig eller skal jeg si så "gøy" å se… for det er som om noe åpner seg opp og jeg ser at det er kun "mangelen" på glede som holder meg fast i denne "lidelsen" som jeg kan kalle det og jeg ser hva denne lidelsen" er. Og jeg ser at jeg løsner meg fra dette ved å "velge" gleden i hvert øyeblikk og hver eneste opplevelse jeg har.

Det er som om jeg tar av meg en gammel frakk som har ligget rundt meg og som representerer denne "gamle" verden og jeg ser at den på en måte kleber seg fast enkelte steder og der den kleber seg fast er de stedene hvor jeg ikke velger å være i gleden. Det er som om denne mangelen på "glede" er som et lim som får frakken til å klebe seg fast. Og denne "gleden" er ikke som gleden i den gamle virkeligheten… denne "gleden" er mer evnen til å se at alt vi skaper er der for å tjene oss… at også det som sinnet definerer som ikke bra, faktisk er noe som er bra.

Og jeg selv har opplevd så mange ganger å være i dette øyeblikket hvor jeg vet og føler at nå kan jeg "velge" om jeg vil være i lidelsen eller om jeg vil være i gleden. Og jeg så i dag at det er kun det som faktisk fortsetter å holde meg fast i lidelsen, og at det er denne lidelsen som er den gamle verden.

Og jeg så at jeg ikke kan "redde" noen fra dette… at det kun er et valg som hver enkelt må ta i seg selv. Jeg ser at det eneste jeg kan "gjøre" er å stå i meg selv å være den jeg er. At dette er det viktigste jeg nå gjør. At jeg selv frigjør meg fra denne lidelsen og står i meg selv.

Akkurat dette jeg er i nå har pågått noen dager og jeg føler at jeg kommer til å være i dette en tid fremover også… at dette bare vil åpne seg enda mer opp. Jeg har skapt rom for meg selv på den måten at min datter er reist bort for en uke og de neste par ukene har jeg kun nattevakter i den jobben som jeg har akkurat nå. Også dette hjelper meg til å bare bli puffa ut av den gamle strukturen… puffa ut av det linjere på en måte. Hjelper meg til å være i øyeblikket.

Og de siste månedene nå har seg merka hvor jeg bare mer og mer er i øyeblikket og jeg har lurt på om jeg en dag kommer til å glemme å gå på jobb… at jeg bare er så til de grader tilstede at det kun er øyeblikket som eksisterer og bare det. Og egentlig så er det jo bare øyeblikket som eksisterer. 

Jeg kan føle hvordan jeg nå bare setter meg selv mer og mer fri. Hvordan det gamle nå bare løsner og forsvinner mer og mer. Og nå også fra den fysiske kroppen.

Jeg er virkelig i ferd med å bli "hel".

Og jeg fortsetter med å tillate… tillate… tillate… og det er det eneste jeg trenger å gjøre.

Æe den Æe…