Kjenner at det er klart for å ta steget fullt og helt inn i "Mitt Rom". Kjenner at det egentlig har vært klart en stund nå… eller for å si det på en annen måte… det har presset på en stund. Og jeg vet at når jeg nå fullt og helt går inn i Mitt Rom, så kan det hende at jeg blir alene… og det er vel det som har fått meg til å drøye med å gå inn der. For på en måte så må jeg "forlate" de rundt meg… ikke nødvendigvis rent fysisk, men jeg må på en måte forlate de likevel. Jeg ser det og jeg føler at slik må det være. Jeg må ta sjansen på å skulle bli alene.
Kjenner at det er klart til å ta dette steget nå… og egentlig så er det vel alt tatt. Valget er tatt.
Jeg velger og jeg tillater.
Jeg Er den Jeg Er…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar