Næringskilden...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går kveld hadde jeg en samtale på telefonen i forbindelse med dette med næring… det å gi seg selv næring, og da jeg våknet i dag lurte jeg plutselig på om hvordan det sto til med min egen «næringskilde». Er den tett eller er den åpen?

Da jeg følte inn i dette følte jeg at den var tett. Og etter å ha følt og kikka litt på dette et øyeblikk, så kommer et bilde hvor min bror kommer og skal gi meg 5000 kroner. Jeg skal til å skyve bildet bort som noe hodespinn, men så ombestemmer jeg meg å lar bildet være der. Og jeg på en måte energimessig bestemmer meg for å ta imot pengene. Og jeg ser hvordan jeg finner alle mulige unnskyldninger og grunner for at jeg skal kunne ta imot pengene. På en måte rettferdiggjøre det. Plutselig kommer et nytt bilde. Det er jeg som 15-16 åring som lover dyrt og hellig at jeg aldri mer skal ta imot en eneste krone av min far. Akkurat dette løftet har jeg huska, men jeg ser plutselig at jeg har glemt grunnen til at jeg ga meg dette løftet, men nå husker jeg plutselig hva det var. Jeg ville ikke ta imot penger og etterpå risikere å måtte stå til ansvar for dem… måtte stå i gjeld. Eller de ordene som jeg nå husker jeg brukte den gangen som 15-16 åring, var at jeg ville ikke bli dolka i ryggen. Og et nytt bilde kommer og det handler om almisser… dette kommer mer som et ord eller en setning. Jeg vil ikke ta imot almisser… og jeg skjønner at her har det vært mye skam.

Jeg husker ikke om det kom noen flere bilder, men plutselig skjønner jeg at det er dette som har stengt for min egen næringskilde. Dette at jeg hele tiden må ha en grunn for å kunne ta imot og ikke bare kan ta imot med glede uten å føle at jeg skylder noe tilbake. Jeg ser at jeg har satt opp regler for hvordan pengene kan komme og dette gjelder hovedsakelig penger ser jeg.

Etter en liten stund føler jeg at jeg får kontakt med min egen sjel og jeg føler meg så nær. Og jeg føler at dette er jo den egentlige meg og jeg kjenner meg selv igjen. Og plutselig føler jeg også min maskuline energi og jeg føler at jeg ikke er redd for å spørre om noe lenger. På en måte spørre om støtte. Føler det er noe sånt. Energien er veldig nær… er veldig inderlig… støttende. Jeg vet ikke hvilke ord jeg skal bruke men det er som om både det feminine og det maskuline flyter sammen. Og jeg føler en utrolig dyp takknemlighet. Det kommer så mange bilder… følelser av både takknemlighet for reisen min… opplevelsene mine… erfaringene mine… ja absolutt alt. Jeg føler så utrolig stor takknemlighet for det jeg har hatt muligheten til å få oppleve og erfare.

Nå ble alt stille inni meg og jeg føler bare en energi som strømmer … bare puster … puster og lar det flyte…

 

Akkurat nå husker jeg ikke noe mer som er mulig å sette ord på. Men jeg kan ennå kjenne følelsen og er så overraska over at alt føltes så naturlig så lett.

Jeg Er den Jeg Er…

Min Egen Identitet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føler jeg på et veldig behov for å gi helt slipp på min «gamle identitet», min «gamle menneskelige identitet». Bare rett og slett gi slipp på alt… gi slipp på alt og bare være her og nå i hvert øyeblikk. Gi slipp på alt og ha total aksept for alt både det som er i mitt landskap og ha full aksept for den jeg er. Gi slipp på hvordan ting skal være eller skal komme til å bli. Rett og slett GI SLIPP.

Og når jeg er der eller føler inn i det, så føler jeg en glede, letthet og jeg kan føle at alt er der og vil være der akkurat i rette øyeblikk og akkurat slik som det skal være.

På mandag ringte jeg vann og avløp i kommunen for å høre om de kunne komme å tømme slamavskilleren siden jeg hadde observert at den antagelig begynte å bli ganske full. Og siden jeg visste at de var i nærheten, tenkte jeg at jeg kunne ringe å høre om de kunne komme innom slik at jeg kunne få gjort dette så snart som mulig siden det begynte å bli litt prekært for å si det sånn. Jeg fikk til svar at han skulle sende dem en mail og at jeg ville få svar dagen etter. Så jeg regna med at dette ville ta noen dager. Men kun et par tre timer etter var bilen der og jeg fikk tømt. Og jeg fikk også vite at jeg antagelig hadde et tett avløp nede i fjæra siden slamavskilleren var oppfylt. Så da fikk jeg svar på noe før jeg visste at jeg hadde et problem selv om jeg egentlig har visst lenge at dette avløpet i fjæra skulle ha vært utbedret.

Men det morsomme er også at jeg ser koblinga i mitt indre og ute i den fysiske verden. Jeg så det her om dagen og i dag kom «bildet» på nytt. At jeg skal koble meg til det store havet… for plutselig ser jeg havet som min egen sjel. Det uendelige havet og min uendelige sjel. Et vakkert bilde synes jeg.

Jeg kjenner jeg er virkelig klar for å koble meg fra det gamle og koble meg på min «uendelighet» min «storhet» mitt Jeg Er…

Hva Venter Jeg På...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Plutselig spør jeg meg selv… hva venter jeg på. For jeg ser at når jeg er i ventemodus er jeg ikke i øyeblikket, og når jeg ikke er i øyeblikket stopper flyten av energi gjennom kroppen. Entusiasmen og gleden forsvinner.

Sinnet har villet ha meg i ventemodus, det er det sinnet kjenner. Fortid… fremtid… ventemodus… Ventemodus er når jeg ikke er i øyeblikket.

I øyeblikket er jeg bare. Jeg se ikke fremover… ser ikke bakover… venter ikke på noe… jeg er i øyeblikket og det er det eneste som betyr noe.

I øyeblikket har jeg alle svar… jeg har alt jeg trenger.

----

I natt våknet jeg eller kanskje det var i går… husker ikke helt. Jeg observerte flere ting, blant annet at jeg har et «rom» inni meg som jeg har vært i tidligere også vet jeg, men nå er det som jeg opplever det på en helt ny måte og hvor jeg ser at det er her alt skapes. Det er på en måte i dette rommet jeg får kontakt med alt.

Og plutselig er jeg i sjeledelen min og står å kikker på menneskedelen og ser at den egentlig bare er den som utfører det som sjelen vil oppleve og erfare. Menneskedelen er et aspekt. Og at uansett hvor mye menneskedelen strever og styrer så blir det til syvende og sist slik som sjeledelen vil, For det er det «jeg» vil.

Og enda en gang ser jeg at det som skjer i det fysiske ikke er det viktige, men det er på en måte i dette «rommet» mellom hvor det «virkelige» befinner seg. Og det rommet når jeg bare hvis jeg er i øyeblikket. Det er kun i øyeblikket at jeg kan være i dette «rommet». Det fysiske er der for selve opplevelsens skyld.

Jeg kjenner gleden strømme gjennom kroppen enda mer enn før. Jeg kjenner gleden for å leve, jeg føler en enda sterkere kjærlighet for meg selv enn jeg har gjort noen gang før.

Og jeg observerer at jeg liker mer og mer å møte mennesker. Gleder meg over å slå av en prat uansett om jeg kjenner de eller ikke. Det spiller ingen rolle. Føler meg åpen.

Jeg ser andres smerte. Observerer det uten å trekke meg bort eller ta noe ansvar. Bare observerer den.

Jeg Er den Jeg Er… 

Min Egen Kraft...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Dette skriver jeg for å få klarhet for meg selv i hvorfor jeg har skapt det jeg har skapt.

Jeg ser at ved å sette meg selv i gjeld til noen, enten det er en bank eller til en privat person, så kunne jeg fortsette med å være et «offer». Jeg kunne fortsette med å på en måte ligge nede og unnlate å bruke min egen kraft. Jeg kunne ved å gi makten og kraften over til noen andre, så kunne jeg fortsette denne «leken» med å late som om jeg ikke hadde noen kraft og ingenting jeg skulle ha sagt. At jeg bare måtte finne meg i det andre ville, også ubevisst ved å først ta imot og tro at dette var gaver eller «late» som om dette var gaver selv om jeg innerst inne kanskje visste at en dag… en dag så ble det kanskje krevd tilbake. For jeg ser at da kunne jeg gå inn i denne leken igjen med å være et «offer».

I denne prosessen med denne opplevelsen, så har jeg fått møtt denne autoritære energien på utsiden av meg selv, men som «egentlig» er min egen kraft. Som er den kraften som jeg har nektet selv å bruke, men som har vist seg som en ubalansert energi på utsiden av meg som på en måte har hatt makt over meg og skulle bestemme hva og hvordan osv. Eller som jeg har trodd hadde makt over meg siden jeg ikke var villig til å ta denne kraften til meg. Se at det faktisk var en del av meg.

For noen dager siden skjønte jeg at dette var min kraft og at denne kraften var noe som jeg selv kunne bruke. Ta til meg og bruke den til å skape det jeg vil i mitt liv. Ikke til å regjere over andre og bestemme hva og hvordan andre skal gjøre og ikke gjøre, men å bruke den til å skape det livet jeg ønsker for meg og skape det jeg vil ha i livet mitt.

Jeg forstår at en gang så ga jeg bort min egen kraft, og at det er den jeg nå tar tilbake.

----

Og nå mens jeg sitter i fjæra å inntar morrakaffen min så demrer det sakte inni meg hva det faktisk innebærer det å begynne å bruke min egen kraft. For plutselig så ser jeg at jeg må begynne å ta fullt og helt ansvar på et nytt område i livet mitt. Jeg må være villig til å ta ansvar for "alle" områder i livet mitt.  

Og spørsmålet som kommer er; tør du Wenche-Mari nå være en "bevisst" skaper i ditt liv. Tør du å begynne å skape i livet ditt det du "egentlig vil ha". Og jeg vet at dette spørsmålet har kommet til meg før og jeg vet at jeg har følt en frykt og at jeg ikke har villet se på det ordentlig og tatt det ordentlig inn over meg og svare meg selv. For jeg ser hvor redd jeg har vært for at jeg ikke skulle klare det... for at jeg skulle misslykkes.

Men nå kjenner jeg at det er klart for å "virkelig" føle innover i dette å virkelig kjenne etter. Jeg skal gi meg den tiden jeg trenger for å ta imot dette kjenner jeg, for jeg kan kjenne at her ligger det fortsatt litt frykt... kan kjenne at jeg blir litt kvalm. 

Skal jeg klare å føre skuta mi så skjønner jeg at jeg trenger kraften min. Det er tid for å virkelig ta føringa i mitt eget liv nå.  

Jeg Er den Jeg Er… 

Ut i Ukjente Farvann...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føles det ut som om jeg har letta anker og er i ferd med å sige sakte ut i noe helt nytt. Jeg kunne føle det i går kveld alt at det var noe nytt. En ny følelse. Akkurat for øyeblikket kjennes det ut som om jeg er i et slags tomt rom der det ikke finnes noe, men hvor alt er bare stille og rolig og jeg ikke helt vet hva som kommer. Og samtidig føler jeg at alt er der.

Jeg kan føle en frihet og jeg kan føle en ro. Og jeg føler at fra nå av er det bare en ting som gjelder og det er å gi helt slipp og ha fullstendig tillit til meg selv og ha total aksept for den jeg er.

Har jo følt denne friheten og roen og gode følelsen tidligere også, men da har det vært som om jeg plutselig bare har blitt dratt tilbake i noe gammelt igjen. Men i den siste uka som har gått nå har jeg følt hvordan dette gamle bare har forsvunnet og jeg bare har stått å sett meg tilbake på det som har vært og fått meg noen ahaaa…

Jeg kan føle at noe er avslutta, at jeg på en måte har gjort meg ferdig med en epoke, avslutta noe gammelt. Og det føles akkurat nå veldig godt.

Ingen frykt lenger men mest bare en undring. Undring over hvordan ting vil komme til å bli… hvordan ting vil vise seg i det fysiske etter hvert.

Så det er som om jeg har kommet forbi skvalpeskjærene og ut i rom sjø hvor alt virker mye roligere. I alle fall for øyeblikket. For jeg regner med at en og annen storm vil jeg nok kunne treffe på ;)

----

For noen timer siden sa jeg at det var stille, og kort tid etter så er jeg så slått ut at jeg bare må gå å legge meg. Totalt slått ut. Holdt på ute i hagen og plutselig kjenner jeg at noe er på gang. 

Så sånn er det bare med den saken. Så jeg forholder meg til hvert øyeblikk for det forandrer seg fort... veeeldig fort. Det er bare en ting å gjøre... total aksept :)

Jeg Er den Jeg Er…

Tilbakeblikk...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag ser jeg enda en ting som jeg føler har vært veldig tilstede i livet mitt og det er at jeg ofte har hatt det med å forvente det verste. Og om ikke alltid det verste, så ikke noe godt i alle fall. Ser at dette har vært et mønster jeg har hatt i store deler av livet mitt. En viktig ting å se føler jeg.

---

Jeg ser hvordan frykten min har gjort at jeg har avvist ting i livet mitt, avvist andre mennesker... holdt andre mennesker på avstand.

---

Og jeg ser hvor mye krefter og energi jeg har brukt på å unngå å være redd... prøve å rømme fra frykten. Late som om jeg ikke var redd. 

Jeg Er den Jeg Er 

It is your nature to roam the divine cosmos freely.

July 22, 2014 by John Smallman

http://johnsmallman2.wordpress.com/2014/07/22/it-is-your-nature-to-roam-the-divine-cosmos-freely/

En Viktig Oppdagelse...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I helga har jeg virkelig fått oppleve dette med å "være", både sammen med meg selv og sammen med et annet menneske. Fått oppleve å ta fullt og helt vare på meg selv selv om det var andre tilstede. Og det har vært en utrolig flott opplevelse å oppleve at jeg er så på plass i meg selv.

Og selv om det har vært en helg hvor jeg føler jeg har åpnet den ene døra etter den andre, så har det vært bare enda mer merkbart hvordan jeg bare har "vært tilstede" i det som har skjedd og alt bare har gått av seg selv.

Og etter at jeg kjente at jeg gikk gjennom en viktig portal inni meg, så kunne jeg føle at jeg kom i kontakt med… jeg føler jeg kan si den feminine energien i meg selv. Jeg følte nærmest at jeg kunne se det da jeg gikk gjennom denne portalen, så klart var det.

Og nå når jeg har gitt meg litt tid til å se meg tilbake… betrakte det som har vært, så oppdager jeg noe veldig viktig og det er at dette energiviruset… dette seksuelle energiviruset har vært med på å holde meg fast i det gamle.

Det var spesielt tre opplevelser. Den første kom dagen etter at jeg hadde gått gjennom denne portalen, og viruset viste seg da som en veldig frykt og det fortalte meg at jeg aldri kom til å klare å skape meg økonomisk overflod. Men plutselig gikk det opp for meg hva dette "egentlig" var… at dette faktisk var dette seksuelle energiviruset. Jeg har aldri før tenkt at det kunne være dette viruset. Og nå så jeg at det kom for å hindre meg i å gå inn i det nye. Det skulle holde meg fast i det gamle ved å komme med slike tanker og det verste var at det faktisk fikk meg til å tro på det også for det var så kraftig. Jeg ser at det er dette viruset som har fått meg til å gå i ring med disse tankene. For i lang tid har jeg følt at jeg har gått i ring, og har mange ganger følt meg helt fortvilt midt oppi dette.

Den neste oppdagelsen kom i går hvor jeg plutselig bare skjønte at dette viruset har latt meg tro at jeg var "flink" når jeg klarte å ha "akkurat" nok penger til regningene mine og "akkurat" nok penger til maten vi "hadde behov for" men samtidig ikke nok til noe mer. Men viruset fikk meg til å tro at jeg var flink og at dette går fint. Men egentlig så ble jeg bare holdt på "akkurat nok" hele tiden.

Den tredje oppdagelsen som også kom i går var at viruset skulle ha meg til å tro at jeg ikke måtte ta i mot for mye for da ble det ubalanse i energiene. At jeg hele tiden måtte passe på sånn at det skulle være balanse. Med andre ord jeg skulle også her passe på at det holdt seg på "akkurat nok".

Altså med sinnet skulle jeg passe på at det var balanse istedenfor å bare gi helt slipp og så ta imot med glede og ha tillit til at det hele tiden egentlig er balanse… at alt faktisk balanserer seg selv bare jeg tillater det å gjøre det og gir slipp på å kontrollere.

Jeg føler nå at det er som om jeg utvider energifeltet rundt meg og kjenner at jeg tar imot i energien rundt meg. Jeg puster den inn og jeg kan føle gleden og kjærligheten rundt meg og inni meg. Og da jeg for en liten stund siden satt nede i sjøboden, så kunne jeg nærmest høre havet puste.

Og da jeg var på tur inn fikk jeg øye på en takløk i steinbedet mitt som hadde fått blomster og den har aldri tidligere hatt blomster og jeg trodde faktisk ikke den kunne blomstre… trodde ikke den fikk blomster. Dette er faktisk den andre takløken jeg ser blomstre nå i sommer og heller ikke denne trodde jeg fikk blomster.

Men så trodde jeg jo også en stund at jeg heller ikke kunne blomstre men det kan jeg J

For akkurat nå føler jeg meg litt som en takløk. Den klarer seg uansett hvor karrig det er, men så klarer den til slutt å blomstre likevel.

Jeg Er den Jeg Er…