Ut i Ukjente Farvann...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag føles det ut som om jeg har letta anker og er i ferd med å sige sakte ut i noe helt nytt. Jeg kunne føle det i går kveld alt at det var noe nytt. En ny følelse. Akkurat for øyeblikket kjennes det ut som om jeg er i et slags tomt rom der det ikke finnes noe, men hvor alt er bare stille og rolig og jeg ikke helt vet hva som kommer. Og samtidig føler jeg at alt er der.

Jeg kan føle en frihet og jeg kan føle en ro. Og jeg føler at fra nå av er det bare en ting som gjelder og det er å gi helt slipp og ha fullstendig tillit til meg selv og ha total aksept for den jeg er.

Har jo følt denne friheten og roen og gode følelsen tidligere også, men da har det vært som om jeg plutselig bare har blitt dratt tilbake i noe gammelt igjen. Men i den siste uka som har gått nå har jeg følt hvordan dette gamle bare har forsvunnet og jeg bare har stått å sett meg tilbake på det som har vært og fått meg noen ahaaa…

Jeg kan føle at noe er avslutta, at jeg på en måte har gjort meg ferdig med en epoke, avslutta noe gammelt. Og det føles akkurat nå veldig godt.

Ingen frykt lenger men mest bare en undring. Undring over hvordan ting vil komme til å bli… hvordan ting vil vise seg i det fysiske etter hvert.

Så det er som om jeg har kommet forbi skvalpeskjærene og ut i rom sjø hvor alt virker mye roligere. I alle fall for øyeblikket. For jeg regner med at en og annen storm vil jeg nok kunne treffe på ;)

----

For noen timer siden sa jeg at det var stille, og kort tid etter så er jeg så slått ut at jeg bare må gå å legge meg. Totalt slått ut. Holdt på ute i hagen og plutselig kjenner jeg at noe er på gang. 

Så sånn er det bare med den saken. Så jeg forholder meg til hvert øyeblikk for det forandrer seg fort... veeeldig fort. Det er bare en ting å gjøre... total aksept :)

Jeg Er den Jeg Er…