Den Nye Jord Er Her...

Den siste uka nå har de siste dørene som skulle lukkes blitt lukka, og jeg har nå begynt å lukke opp nye dører. Alt er nå åpna til den Nye Jord og jeg kan føle at det er der jeg nå befinner meg. Alt det gamle er nå forlatt.

Den Nye Jord Er Her Nå.

Jeg Er

Takknemlighet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har alltid trodd at takknemlighet var noe jeg bare kunne tenke meg til i hodet, men de siste dagene har jeg virkelig følt takknemlighet… en veldig takknemlighet, og det er som om jeg også kan føle denne kraften som ligger i denne takknemligheten jeg føler. Det føles kraftfullt og jeg vet at det også er en av de mest kraftfulle følelsene jeg kan ha når det gjelder å kunne skape og manifestere i det fysiske. Og denne følelsen var plutselig bare der. Jeg har følt denne veldige gleden og nå altså takknemlighet. Utrolig rett og slett. Jeg føler meg så uendelig takknemlig.

Og energiene beveger seg noe enormt for tiden. Helt utrolig å kjenne på og alt føles så enkelt… utrolig enkelt. Det er som om jeg bare rir på bølger av energi… flyter med energiene. Og i det fysiske så begynner ting virkelig å bli gøy… jeg virkelig trives i livet mitt. Og jeg føler at jeg skaper også i de andre virkelighetene… ting som etter hvert vil komme inn i det fysiske også. Jeg kan føle og "se" det. Veldig spennende J.

Og jeg ser at det jeg trenger og har behov for nå kommer inn i det fysiske. Og at alt er så perfekt satt sammen. Og nå når jeg ser meg bakover på det som har vært, så ser jeg at alt var hele tiden perfekt slik som jeg måtte ha det for å kunne komme meg fremover i min prosess. At jeg hele tiden skapte det jeg trengte for å kunne bevege meg videre.

For noen måneder siden så jeg på en serie angående kvantefysikk. Jeg har aldri interessert meg for fysikk og tenkte at kvantefysikk ble jeg aldri å forstå noe av, men denne serien viste kvantefysikk ikke bare fra en forskers ståsted, men også fra den andre siden, fra spirit/ånden. For skal man fullt ut klare å forstå kvantefysikk, så må også spirit/ånden være med, hvis ikke kan man aldri forstå dette. Da blir det slik som mange forskere ser det i dag… bare kaos og totalt uforståelig.   

Da jeg for min del hadde sett gjennom denne serien, så klarte jeg å forstå noe av det, faktisk en hel del, men det var fortsatt et stort hull der følte jeg, og jeg tenkte at dette hullet blir jeg aldri å få tettet.
Molekyler og subatomære partikler interesserer meg ikke så veldig… faktisk ikke i det hele tatt. Det som interesserer meg mer er hvordan kvantefysikken fungerer i praksis, og her for noen dager siden så kom jeg over en bok som gjorde at jeg fikk tettet dette "hullet", og det jeg ser er at dette jeg/vi holder på med er kvantefysikk i praksis. Og det er slettes ikke noe "kaos" noen steder, det er perfekt timing og et vanvittig og for meg fortsatt et ubegripelig sammensatt system som jeg vet at jeg hverken trenger å forstå eller har noen som helst mulighet til å forstå så lenge jeg er her i det fysiske i iallfall.

Og jeg vet ikke om jeg egentlig trenger å forstå det jeg nå har forstått heller sånn egentlig… det er bare det at jeg alltid har likt å plukke ting fra hverandre for å se hvordan de fungerer J.

Og så også i denne oppvåkningsprosessen jeg nå har vært igjennom… det har vært interessant og spennende… ja, jeg har blitt helt overvelda nærmest over å oppdage hvordan energi faktisk fungerer.

Livet er fantastisk… og jeg er takknemlig… evig takknemlig.

Jeg Er den Jeg Er...

I Stadig Bevegelse...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg føler at det nå for meg handler om å være i stadig bevegelse. Og da tenker jeg ikke først og fremst i ytre bevegelse, i det fysiske, men jeg snakker om «indre» bevegelse. Jeg snakker om å la energien flyte. For nå kan jeg virkelig føle at det flyter gjennom kroppen og jeg kjenner at det er viktig å ikke stoppe «noe» av denne energien uansett hva det er. For det er enormt med energi som nå er i bevegelse, men likevel håndterer jeg det helt fint. Er bevisst og puster bevisst uten noe anstrengelser. Jeg sier puster bevisst, men selv ikke det er på den gamle måten hvor jeg måtte være "veldig" bevisst tilstede i kroppen. Jeg gjør det så mye lettere nå og er også så mye mer tilstede i kroppen. Så det er ganske utrolig hvor mye energi denne kroppen egentlig kan håndtere uten noe problem og enda både føler jeg og vet at den etter hvert vil kunne håndtere enda mer... at det kan flyte enda lettere.

Mye «rester» har sluppet i det siste, noe som har gjort at de gamle tankemønstrene har forsvunnet ut. Noe som også gjør at energien nå kan flyte mye lettere enn før uten å bli stoppa av gamle tanker og gamle troslag.

I det ytre har det også begynt å forandre seg og jeg føler det er godt også å være i bevegelse igjen i det fysiske. Og veldig variert noe som jeg er utrolig glad for. Ingen faste rutiner, noe som hjelper meg med å være i en stadig indre flyt og indre bevegelse.

Kjenner det er godt å «være»… flyte med i energien som kommer inn og bare tillate… tillate… tillate på en helt ny og gledefylt måte.

Jeg Er den Jeg Er…  

Bare Ramma blir Igjen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Akkurat nå sitter jeg med en mage som føles som om den holder på å gå i oppløsning. Det holdt den på med i natt også. Med bulder og brak i ordets rett forstand.

Og innimellom har jeg en følelse av å miste alt jeg er satt sammen av. Miste alt… og jeg har et par ganger kjent en liten uro i forbindelse med det å skulle «glemme» alt… glemme all visdommen jeg føler jeg har tilegna meg på denne ferden… på denne reisen av oppvåkning. Føler det er så viktig informasjon… viktig viten, men sjela mi har beroliga meg med at alt vil være der når jeg trenger det… akkurat i det øyeblikket jeg trenger det.

Det blir på en måte bare "ramma" som står igjen. Og i natt våknet jeg og måtte le litt for meg selv for jeg kom til å tenke på akkurat det. At bare ramma blir igjen, og for bare noen dager siden så opplevde jeg å få meg en virkelig vakker ramme hvor det mest sannsynlig har vært et speil, men hvor det nå kun var en plate igjen, og i natt fikk jeg en idé om å ta bort denne platen på baksiden og rett og slett henge bare ramma opp på veggen til jeg får tak i et nytt speil å sette i. Og plutselig så jeg liksom sammenhengen mellom meg selv og denne ramma og jeg måtte le litt for meg selv. 

Jeg Er den Jeg Er

What Is the Truth...

The truth is the voice of my soul... that is the truth and only that

I Am that I Am

Stadig Dypere...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Ting skjer på veldig dypt nivå nå føler jeg. Det er ikke så lett å bruke noen ord, men fornemmer stadig bølger av energi og fornemmer stadig en form for kommunikasjon som foregår. Av og til føles det som om denne kommunikasjonen er i ferd med å komme til overflaten… som om jeg kan forstå med sinnet. Men jeg vet at jeg ikke trenger å streve med forstå og at når jeg trenger å forstå eller at det er klart for å bli tydelig, så kommer det. Så jeg fortsetter å være tilstede slik som jeg har gjort.

Jeg fornemmer også at mere av det gamle er i ferd med å forsvinne. Sinnet mitt prøver å gripe tak i ting, men det stresser meg i veldig liten grad… og jeg føler ikke det er så vanskelig å bare betrakte sinnet… på en måte ta et steg tilbake å bare betrakte det og la det holde på med sitt. Da blir det ofte stille.

Av og til spesielt akkurat når jeg har våknet eller skal til å sovne… når jeg ligger i denne døsen, så er det mange ganger som om jeg føler jeg er i ferd med å slippe helt og bare skli inn i dype av meg selv… som om jeg er i ferd med å bli Ett med meg selv.

I det ytre opplever jeg nå stadig artige synkroniteter. Ikke store ting men likevel viktig for meg. Ting er sakte i ferd med å komme i bevegelse også i det fysiske.

Og innimellom føler jeg likevel litt frustrasjon over at det går for sakte… at ting skjer for sakte. Jeg er å blir en «skaper»…

Og kommunikasjonen med min egen kropp blir stadig tydeligere. Det blir lettere og lettere å fornemme hva den vil ha. Det siste er en ny body-lotion... cocosnøttolje... og jeg kan føle kroppen juble :) 

Jeg Er den Jeg Er

Midt I Stormens Øye...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg opplever nå at flere aspekter som jeg ikke har sett tidligere nå kommer strømmende inn. Eller for å si det sånn… nå ser jeg de endelig. Det er som om de har vært tåkelagt og noe har jeg trodd var tanker men som jeg nå forstår faktisk er aspekter. Og jeg som trodde jeg var ferdig med aspekter ;)

Tidlig på morran i dag våknet jeg og kjente at nå vil jeg helt ut av dualiteten… nå vil jeg gi helt slipp på dualitet og plutselig følte jeg en sånn veldig klar kommunikasjon med sjela mi… med mitt Jeg Er… og så var det som om jeg skled inn i et stille rom inni meg selv. Jeg har hørt at midt inne i en storm så er det helt stille, og sånn var denne opplevelsen. Midt inne i meg var det et rom hvor det var helt stille og mens jeg var der så kunne jeg føle hvordan alt bare suste rundt meg mens jeg selv ikke trengte å la noe av dette påvirke meg. Jeg har aldri opplevd dette stille rommet inni meg på denne måten før. Det føltes trygt og godt. 

Og jeg skjønte at jeg kan gi slipp på absolutt alt. Og da mener jeg ABSOLUTT ALT.

For jeg har i den siste tiden lurt på om jeg virkelig må la meg selv være nødt til å være en del av alt det som foregår rundt meg… være en del av andres drama. Være nødt til å ha et svar å gi til dem. Og nå skjønner jeg at det trenger jeg faktisk ikke. Jeg trenger ikke være en del av andres spill... en del av andres drama. Jeg trenger ikke være en del av den virkeligheten som andre skaper for seg selv.

Så enda en gang sier jeg… jeg velger å være Fri…

Jeg velger å Leve i Frihet… i Glede… i Overflod…

Jeg Er den Jeg Er…

Jeg Gir Slipp på Alt Ansvar...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg kjenner jeg gir slipp på alt ansvar og jeg er ikke sikker på om jeg snakker om Gaia eller om jeg snakker om meg selv og egentlig så føler jeg at jeg snakker om oss begge… jeg kan føle oss begge. Og det er tid for å gi slipp på alt ansvar som vi begge har holdt.

Jeg føler jeg har holdt på masse ansvar for hele menneskeheten… sånn føles det og nå gir jeg slipp på det. Jeg trenger ikke lenger bære det… og det føles som et helt jordskjelv løsner inni meg.

Jeg gjør meg nå Fri…

Jeg Er den Jeg Er…

- - - -

Akkurat nå i det jeg begynner å skrive så kikker jeg på datoen og klokka nede i høyre hjørne og datoen viser 5.10 og klokka viser 5:10. For meg er dette bare en bekreftelse på det jeg nå skal skrive ned.

I går (4.10) skrev jeg ned (teksten ovenfor) at jeg endelig kunne slippe et ansvar jeg har holdt på lenge… veldig lenge. Og som jeg mange ganger har undra meg over og mange ganger ikke helt har skjønt så mye av. Av og til så har det føltes som en grøt… veldig uklart, som om det var umulig for meg å få klarhet i hva som hva mitt og hva som ikke var det.

Men som sagt i går kjente jeg at jeg endelig klarte å løse meg fra dette ansvaret og jeg kunne føle at det ga gjenklang i hele systemet inni meg… inni hver eneste celle i kroppen min og det føltes som et jordskjelv inni meg, og mens jeg sto i fjæra i går og kikka utover havet så visste jeg at det ville komme et jordskjelv i løpet av dagen og var litt spent på hvor det ville komme.

Og ganske riktig… da jeg kikka på nyhetene i går kveld, så hadde det vært et kraftig jordskjelv i Mexico med en styrke på litt over 6 på richter-skalaen. 

Nå for en stund siden da jeg våknet kom det plutselig inn tanker om et *samfunn som fantes i Mexico langt tilbake i tid. Jeg husker ikke hvor jeg hørte om dette samfunnet eller hva det hette. Jeg husker egentlig ikke så mye av det jeg fikk vite, men jeg husker at i dette samfunnet var det veldig mye feminin energi og det var et veldig balansert samfunn som fungerte veldig godt. Ellers rundt omkring var det den ubalanserte maskuline energien som regjerte, med mye krig etter hva jeg forsto, og til slutt følte disse maskuline kreftene seg så trua av dette balanserte feminine samfunnet at de gikk til angrep på det og utsletta hele samfunnet. Jeg forsto det også slik at dette hadde vært et veldig brutalt angrep og totalt uforståelig siden dette samfunnet var et fredelig samfunn. 

Da jeg fikk høre om dette samfunnet visste jeg at jeg hadde vært en del av dette og jeg antar at det også er derfor dette nå kommer tilbake til meg. Og jeg antar at dette ansvaret som jeg har holdt på så lenge også stammer derfra siden dette nå kommer inn. Og jeg føler dette har en veldig sterk sammenheng med det jeg opplevde i går.

Nå i natt da jeg våknet og lå å følte innover i meg selv, så kunne jeg føle at jeg nå endelig kan si Jeg Er den Jeg Er uten å føle at noe som helst stenger for denne følelsen.

At Jeg Er den Jeg Er helt inn i Kjernen av meg selv…

… at Jeg Er

*Info. som jeg har fått om Samfunnet jeg skriver om:

Samfunnet hett Astlan og eksisterte under Atlantistiden og var der Mexico City ligger nå. Etter de voldsomme overgrepene som skjedde den gangen, er det blitt båret på mye skyld og skam, og de undertrykte energiene har holdt mennesker tilbake fra å være de vi egentlig er… fra å skinne, som de gjorde der… i Det Gylne Kongeriket.

Noe Dypt Er Berørt...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

For sju år siden fikk jeg en massasje som jeg husker berørte meg veldig dypt. Da massasjen var ferdig husker jeg at tårene kom men jeg skjønte ikke den gangen hvor dypt jeg egentlig var blitt berørt… jeg skjønte ikke at et minne fra langt tilbake i tid var blitt berørt. Et minne som jeg nå forstår at jeg har vært koblet fra i lang, lang tid men som ble aktivert da jeg for sju år siden fikk denne massasjen.

Jeg var så dypt berørt at jeg etter kort tid kjøpte meg en massasjebenk og begynte å massere de aller nærmeste i familien. Jeg var helt hekta på dette en stund, men så forsvant det ut litt etter litt.

Men så for kort tid siden så får jeg plutselig en melding på telefonen og det ene fører til det andre og plutselig så er jeg i gang. Og det er som om jeg aldri skulle ha gjort noe annet. Det bare er der som en selvfølge… som en del av meg. Og opplevelsen er nå mye bedre fordi nå er jeg selv mye mer tilstede i min egen kropp enn det jeg var for 5-7 år siden.

Og jeg skjønner nå hva som faktisk skjedde den gangen for sju år siden… hva som faktisk ble berørt den gangen. Et minne fra noe langt tilbake i tid… ja antakelig fra den tiden jeg første gang kom til Jorda. Denne formen for massasje stammer fra New Zealand og Hawaii. Jeg har ikke vært på New Zealand, men jeg har vært på Hawaii og jeg husker at da jeg kom ut fra flyplassen på Honolulu så følte jeg bare en enorm gjenkjennelse… jeg følte at jeg var kommet hjem. Luktene og fuktigheten i luften føltes bare så utrolig kjent. Og litt bortenfor meg sto en ung gutt og da jeg så han inn i øynene var det som å se en jeg kjente. Det var en veldig spesiell opplevelse. Og jeg føler at dette minnet stammer fra den tiden jeg først kom til Jorda og til Hawaii.

Det er vanskelig å sette ord på det men jeg føler at denne massasjen går bortenfor tid og rom. At det ikke bare handler om å massere men at det på en måte er en slags kommunikasjon og den kommunikasjonen strekker seg langt… veldig langt. Det er ikke bare en kommunikasjon som går mellom den som masserer og den som blir massert, men dette er en kommunikasjon som strekker seg mye lenger enn det. Jeg kan egentlig ikke sette så mye ord på det… men jeg har drømt om det og jeg har følt det i energiene. Det er som om disse energiene kommuniserer veldig med meg.

Så for meg er det utrolig stort og for meg personlig også viktig å ha fått kontakt med dette igjen. En utrolig stor glede er dette for meg.

Jeg kaller det for Mari-Massasje J… fordi akkurat det jeg gjør er mitt og en del av meg.

Jeg Er den Jeg Er…

Det Flyter Inn...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Ting begynner å komme inn i det fysiske på flere forskjellige måter nå.

En melding på telefonen… en avis (abonnerer ikke på avis) dumper plutselig ned i postkassen og plutselig er jeg bare i gang med ting, og noe av det har kommet som en stor overraskelse og ikke minst med masse glede.

Og jeg ser også at fortsatt så har jeg masse tid for meg selv og jeg ser at enn så lenge så er det nødvendig. For inni meg skjer det fortsatt mye… mye er i forandring men jeg kan ikke lenger sette ord på det og sinnet mitt kan ikke lenger forstå noe av det. Og det er et tempo føler jeg som er formidabelt.

I natt hadde jeg en drøm som fint viser dette tempoet. Jeg hadde fått meg en helt ny bil og jeg skulle rygge ut fra der den sto. Jeg visste at den hadde fart så jeg var ute å rydda unna noe bak bilen før jeg satte meg inn. Og da jeg tråkka bare litt på gassen så for den bakover i ei helsikes fart og når jeg skulle prøve å bremse så var det ingen reaksjon og selv om jeg sto på bremsen så var det ikke antydning til at bilen slakka på farta. Den stoppa ikke før den selv ville stoppe og da var jeg langt forbi der hvor jeg hadde egentlig tenkt å stoppe. Og det samme skjedde når jeg kjørte fremover, den fløy av sted og jeg følte jeg hadde null kontroll ,og sånn føle det i grunnen for meg akkurat nå… i det som skjer inni meg.

Null kontroll og jeg vet at alt er perfekt… jeg føler at alt er rett og slett Praktfullt J

Jeg Er den Jeg Er…