Akkurat nå sitter jeg med en mage som føles som om
den holder på å gå i oppløsning. Det holdt den på med i natt også. Med bulder
og brak i ordets rett forstand.
Og innimellom har jeg en følelse av å miste alt jeg
er satt sammen av. Miste alt… og jeg har et par ganger kjent en liten uro i
forbindelse med det å skulle «glemme» alt… glemme all visdommen jeg føler jeg har
tilegna meg på denne ferden… på denne reisen av oppvåkning. Føler det er så
viktig informasjon… viktig viten, men sjela mi har beroliga meg med at alt vil
være der når jeg trenger det… akkurat i det øyeblikket jeg trenger det.
Det blir på en måte bare "ramma" som står igjen. Og i natt våknet jeg og måtte le litt for meg selv for jeg kom til å tenke på akkurat det. At bare ramma blir igjen, og for bare noen dager siden så opplevde jeg å få meg en virkelig vakker ramme hvor det mest sannsynlig har vært et speil, men hvor det nå kun var en plate igjen, og i natt fikk jeg en idé om å ta bort denne platen på baksiden og rett og slett henge bare ramma opp på veggen til jeg får tak i et nytt speil å sette i. Og plutselig så jeg liksom sammenhengen mellom meg selv og denne ramma og jeg måtte le litt for meg selv.
Jeg Er den Jeg Er
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar