Jeg Gir Slipp på Alt Ansvar...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg kjenner jeg gir slipp på alt ansvar og jeg er ikke sikker på om jeg snakker om Gaia eller om jeg snakker om meg selv og egentlig så føler jeg at jeg snakker om oss begge… jeg kan føle oss begge. Og det er tid for å gi slipp på alt ansvar som vi begge har holdt.

Jeg føler jeg har holdt på masse ansvar for hele menneskeheten… sånn føles det og nå gir jeg slipp på det. Jeg trenger ikke lenger bære det… og det føles som et helt jordskjelv løsner inni meg.

Jeg gjør meg nå Fri…

Jeg Er den Jeg Er…

- - - -

Akkurat nå i det jeg begynner å skrive så kikker jeg på datoen og klokka nede i høyre hjørne og datoen viser 5.10 og klokka viser 5:10. For meg er dette bare en bekreftelse på det jeg nå skal skrive ned.

I går (4.10) skrev jeg ned (teksten ovenfor) at jeg endelig kunne slippe et ansvar jeg har holdt på lenge… veldig lenge. Og som jeg mange ganger har undra meg over og mange ganger ikke helt har skjønt så mye av. Av og til så har det føltes som en grøt… veldig uklart, som om det var umulig for meg å få klarhet i hva som hva mitt og hva som ikke var det.

Men som sagt i går kjente jeg at jeg endelig klarte å løse meg fra dette ansvaret og jeg kunne føle at det ga gjenklang i hele systemet inni meg… inni hver eneste celle i kroppen min og det føltes som et jordskjelv inni meg, og mens jeg sto i fjæra i går og kikka utover havet så visste jeg at det ville komme et jordskjelv i løpet av dagen og var litt spent på hvor det ville komme.

Og ganske riktig… da jeg kikka på nyhetene i går kveld, så hadde det vært et kraftig jordskjelv i Mexico med en styrke på litt over 6 på richter-skalaen. 

Nå for en stund siden da jeg våknet kom det plutselig inn tanker om et *samfunn som fantes i Mexico langt tilbake i tid. Jeg husker ikke hvor jeg hørte om dette samfunnet eller hva det hette. Jeg husker egentlig ikke så mye av det jeg fikk vite, men jeg husker at i dette samfunnet var det veldig mye feminin energi og det var et veldig balansert samfunn som fungerte veldig godt. Ellers rundt omkring var det den ubalanserte maskuline energien som regjerte, med mye krig etter hva jeg forsto, og til slutt følte disse maskuline kreftene seg så trua av dette balanserte feminine samfunnet at de gikk til angrep på det og utsletta hele samfunnet. Jeg forsto det også slik at dette hadde vært et veldig brutalt angrep og totalt uforståelig siden dette samfunnet var et fredelig samfunn. 

Da jeg fikk høre om dette samfunnet visste jeg at jeg hadde vært en del av dette og jeg antar at det også er derfor dette nå kommer tilbake til meg. Og jeg antar at dette ansvaret som jeg har holdt på så lenge også stammer derfra siden dette nå kommer inn. Og jeg føler dette har en veldig sterk sammenheng med det jeg opplevde i går.

Nå i natt da jeg våknet og lå å følte innover i meg selv, så kunne jeg føle at jeg nå endelig kan si Jeg Er den Jeg Er uten å føle at noe som helst stenger for denne følelsen.

At Jeg Er den Jeg Er helt inn i Kjernen av meg selv…

… at Jeg Er

*Info. som jeg har fått om Samfunnet jeg skriver om:

Samfunnet hett Astlan og eksisterte under Atlantistiden og var der Mexico City ligger nå. Etter de voldsomme overgrepene som skjedde den gangen, er det blitt båret på mye skyld og skam, og de undertrykte energiene har holdt mennesker tilbake fra å være de vi egentlig er… fra å skinne, som de gjorde der… i Det Gylne Kongeriket.