Takknemlighet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har alltid trodd at takknemlighet var noe jeg bare kunne tenke meg til i hodet, men de siste dagene har jeg virkelig følt takknemlighet… en veldig takknemlighet, og det er som om jeg også kan føle denne kraften som ligger i denne takknemligheten jeg føler. Det føles kraftfullt og jeg vet at det også er en av de mest kraftfulle følelsene jeg kan ha når det gjelder å kunne skape og manifestere i det fysiske. Og denne følelsen var plutselig bare der. Jeg har følt denne veldige gleden og nå altså takknemlighet. Utrolig rett og slett. Jeg føler meg så uendelig takknemlig.

Og energiene beveger seg noe enormt for tiden. Helt utrolig å kjenne på og alt føles så enkelt… utrolig enkelt. Det er som om jeg bare rir på bølger av energi… flyter med energiene. Og i det fysiske så begynner ting virkelig å bli gøy… jeg virkelig trives i livet mitt. Og jeg føler at jeg skaper også i de andre virkelighetene… ting som etter hvert vil komme inn i det fysiske også. Jeg kan føle og "se" det. Veldig spennende J.

Og jeg ser at det jeg trenger og har behov for nå kommer inn i det fysiske. Og at alt er så perfekt satt sammen. Og nå når jeg ser meg bakover på det som har vært, så ser jeg at alt var hele tiden perfekt slik som jeg måtte ha det for å kunne komme meg fremover i min prosess. At jeg hele tiden skapte det jeg trengte for å kunne bevege meg videre.

For noen måneder siden så jeg på en serie angående kvantefysikk. Jeg har aldri interessert meg for fysikk og tenkte at kvantefysikk ble jeg aldri å forstå noe av, men denne serien viste kvantefysikk ikke bare fra en forskers ståsted, men også fra den andre siden, fra spirit/ånden. For skal man fullt ut klare å forstå kvantefysikk, så må også spirit/ånden være med, hvis ikke kan man aldri forstå dette. Da blir det slik som mange forskere ser det i dag… bare kaos og totalt uforståelig.   

Da jeg for min del hadde sett gjennom denne serien, så klarte jeg å forstå noe av det, faktisk en hel del, men det var fortsatt et stort hull der følte jeg, og jeg tenkte at dette hullet blir jeg aldri å få tettet.
Molekyler og subatomære partikler interesserer meg ikke så veldig… faktisk ikke i det hele tatt. Det som interesserer meg mer er hvordan kvantefysikken fungerer i praksis, og her for noen dager siden så kom jeg over en bok som gjorde at jeg fikk tettet dette "hullet", og det jeg ser er at dette jeg/vi holder på med er kvantefysikk i praksis. Og det er slettes ikke noe "kaos" noen steder, det er perfekt timing og et vanvittig og for meg fortsatt et ubegripelig sammensatt system som jeg vet at jeg hverken trenger å forstå eller har noen som helst mulighet til å forstå så lenge jeg er her i det fysiske i iallfall.

Og jeg vet ikke om jeg egentlig trenger å forstå det jeg nå har forstått heller sånn egentlig… det er bare det at jeg alltid har likt å plukke ting fra hverandre for å se hvordan de fungerer J.

Og så også i denne oppvåkningsprosessen jeg nå har vært igjennom… det har vært interessant og spennende… ja, jeg har blitt helt overvelda nærmest over å oppdage hvordan energi faktisk fungerer.

Livet er fantastisk… og jeg er takknemlig… evig takknemlig.

Jeg Er den Jeg Er...