Fullt og Helt Tilstede i Øyeblikket…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I lenger tid, ja faktisk i godt over et år nå, så har det vært en «sak» i livet mitt som jeg både har skjønt litt av, men som jeg også på mange måter ikke har skjønt. Det har vist meg mye og når jeg har trodd at nå har jeg vel tatt imot alle gaver dette kan gi meg, så har det vært enda flere gaver å ta imot.

Fra et menneskelig ståsted kan dette faktisk føles som et stort «problem», men jeg velger å ikke kalle det et problem, for jeg har visst, og ser mer og mer at det egentlig ikke finnes noe som egentlig er et «problem», det er kun sinnet som har problemer det skal prøve å finne løsninger på.

De siste dagene har det vært en del aktivitet får jeg kanskje kalle det, angående denne saken, og i natt våknet jeg og følte at noe «jobba» noe voldsomt i meg. Etter å ha følt litt på det, klarte jeg å ta et steg tilbake å bare betrakte det. Og plutselig ble jeg var at jeg på en måte skulle la meg «synke inn» i selve opplevelsen, være fullstendig tilstede i det som skjedde, og plutselig kunne jeg føle hvordan jeg var fullt og helt tilstede i kroppen… fullt og helt tilstede i denne opplevelsen. Det var som om jeg brukte denne «saken» for å tvinge meg selv til å være fullt og helt tilstede i kroppen, og jeg tenkte at, dette må være å være «fullstendig våken»… fullstendig tilstedeværende i livet.

Jeg ble liggende lenge i denne opplevelsen… fullt og helt tilstede i kroppen… i øyeblikket, også etter at dette som «jobba» så voldsomt hadde roa seg ned. Jeg følte at jeg var fullt og helt tilstede i øyeblikket.

Som jeg har nevnt tidligere, så har det i det siste kommet inn forskjellige ting om kvantefysikk, og jeg har forstått at når bevisstheten, altså mitt Jeg Er, min Sjel… «treffer» energi… i det øyeblikket «oppstår» livet. At Livet er selve «opplevelsen» av dette møtet mellom min bevissthet og energi. Og dette skjer i hvert eneste øyeblikk og skjer mye raskere enn selv lysets hastighet.

Og jeg føler at det som skjedde i natt, var at jeg opplevde å være fullt og helt tilstede i dette «møtet» i dette øyeblikket… rett og slett være fullt og helt tilstede i Livet mitt, og dermed fullt og helt tilstede i kroppen. For jeg Må være tilstede i kroppen min for å kunne ha denne opplevelsen. Så med andre ord… jeg må være fullt og helt tilstede i Kroppen min, for å kunne være fullt og helt tilstede i Livet mitt.

Men den menneskelige delen min lurer jo på om det er flere gaver i denne «saken»… for det er klart, min menneskelige del vil jo gjerne ha den ut av verden, som det heter. 

Men jeg vet at den kommer ikke til å forsvinne ut av min «virkelighet», ut av mitt «landskap» før alle gaver er mottatt. Så det eneste jeg kan gjøre er å ha total aksept for alt som er, og fortsette å ha tillit til at min Sjel… mitt Jeg Er vet.

Men jeg opplever også mer og mer nå at også den menneskelige delen av meg forstår... at også den Vet.

Jeg Er den Jeg Er…