"Playing Time"

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det siste halve året har det gått mer og mer opp for meg at jo mindre jeg strever eller for å si det sånn, når jeg kan helt slippe alt strev… eller å gjøre ting på den gamle måten med å prøve å finne løsninger på ting, jo enklere går ting. Eller det er faktisk da ting bare kan skli inn å legge seg til rette. Det er da denne «synkroniteten» kan få plass. Det er da energien kan flyte lett og enkelt.

I høst husker jeg at jeg blogget om at jeg la nye rør ut i havet i forbindelse med avløpet til septiktanken min. Og i løpet av vinteren løsnet alle rørene og flere forsvant ut i havet. Med andre ord energiene som har herjet i vinter rav alt sundt. Og når jeg ser meg tilbake ble dette gjort på en «gammel» energimessig måte. Sinnet var med på den gamle måten med å finne løsninger.

Så i løpet av vinteren følte jeg en del på dette og på et visst tidspunkt kjente jeg at… jeg gir helt slipp på dette og så får løsningen komme når det er klart for den, og om det blir i år eller til neste år eller hva det blir, spiller ingen rolle. Og jeg følte at denne gangen klarte jeg virkelig å gi slipp.

Og plutselig er alt klart og alt legger seg til rette uten at jeg nærmest trenger å «gjøre» noe som helst annet enn å snakke litt i telefonen. Og også det å få tak i de jeg skal ha tak i går lekende lett og utrolig fort.

_ _ _

Og mens jeg skriver dette nå må jeg plutselig ta en pause (derfor disse tre pausestrekene mine) for da ringer han som skal komme å gjøre jobben og jeg må ut for å snakke litt med han, og jeg får beskjed om at i kveld kan han komme. Snakk om synkronitet. Og alt går så lekende lett uten noe som helst strev.

Og jeg føler at det handler mye om å tørre å si ja… følge følelsen og er den god… og så si ja. At det å skape i denne nye energien handler mye om å gi slipp på når ting skal skje. Ikke presse på men rett og slett gi slipp på når ting skal skje i det fysiske.

For første gang jeg snakket med denne personen som nå skal utføre jobben var for noen dager siden og jeg følte at dette kan kanskje skje en gang i løpet av sommeren, og plutselig så skal dette gjøres nå i kveld. Helt utrolig så fort ting kan gå.

I går da jeg hadde min fullmåne meditasjon sovnet jeg og da jeg våknet opp våknet jeg med beskjeden om at nå var det «playing time». Rett før jeg hadde denne meditasjonen hadde jeg malt bildet som vises under her og jeg føler at det forteller litt om det samme. Playing Time. At det nå er virkelig tid for å være i det nye… skape i det nye.

_ _ _

I dag hørte/følte jeg i meg noe som sa... Wenche du har din egen virkelighet. Din virkelighet er bare din. Og det gikk opp for meg at i dette kan man også på en måte føle seg alene, mens vi i virkeligheten også er forbundet. Vi har hver vår helt unike virkelighet og vi er unik og vi skaper på hver vår helt unike måte. Dette er min opplevelse akkurat nå.

Playing Time

Æ e den Æ e...