Være Tilstede og Tillate...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en drøm. Jeg kjørte ei gammel boble. Det var ikke min egentlige bil… denne hadde jeg visst lånt. Og jeg kjørte på en vei med mye trafikk. Plutselig befant jeg meg skvist mellom en buss og en fjellvegg/vegg eller noe sånt. I alle fall kunne jeg ikke komme videre… jeg sto fast. Plutselig så jeg en gangveg som gikk på høyre side av trafikken, som gangveier gjerne gjør. Min første tanke var at jeg kanskje kunne ta denne veien, for det å stå slik skvist mellom denne bussen og denne veggen føltes veldig ubehagelig. Og et øyeblikk føltes det som om bussen skulle til å klemme meg helt flat… jeg bare venta på det. Men merkelig nok så skjedde det ikke. Jeg minnet meg selv å være tilstede i kroppen og puste bevisst. Men da jeg fikk øye på denne gangvegen vurderte jeg å ta denne som sagt men kom til at det ikke var lov å kjøre på gangvei og dessuten så var det noe med denne veien som sa meg at den skulle jeg ikke ta, så jeg ble værende der jeg var og fortsatte å bare være i det… være tilstede i meg selv og i pusten, og jeg følte at jeg måtte puste veldig bevisst nå for å ikke få panikk. Og plutselig var det som om alt løste seg opp og jeg var ut av det.

Det neste som skjedde var at jeg drev å slepte med meg en stor tom oljedunk med hjul på. Denne mente jeg å ta med meg hjem for å ha spillolje på. Nyttig ting å ha ;). Men jeg kunne ikke få plass for den i den lille gamle bobla, og siden jeg ikke hadde min egentlige bil med meg som er en stasjonsvogn, så tenkte jeg at jeg kunne få satt den fra meg et sted og så komme å hente den siden når jeg hadde min egen bil. Og et øyeblikk så det ut for at dette skulle la seg ordne, men i siste liten så ombestemte denne fyren seg og jeg kunne ikke få sette den fra meg likevel. Så jeg slepte den med meg videre, men plutselig var den ikke der. Plutselig oppdaga jeg at jeg hadde glemt den igjen et sted og skulle til å snu meg å gå tilbake for å hente den, men så kjente jeg at... nei det her gidder jeg ikke mer… og så våknet jeg.

Artige drømmer som forteller meg veldig mye. Og akkurat i går og i dag har jeg følt noe gammelt som kommer opp og som det er på tide å gi slipp på. Fornemmer bare så vidt hva det handler om og vet at det er noe gammelt, og kanskje kommer det tydeligere frem etter hvert, men det er ikke viktig.

Det som er viktig er å være tilstede fullt og helt og ikke stikke av… men bare tørre å stå i det. Og så gi slipp på det som ikke lenger tjener meg.

For jeg føler og opplever nå at nå handler det om å virkelig være tilstede og tillate. Tillate å gi slipp og tillate det nye å komme enda mer inn.

  Æ e den Æ e...