Jeg Tillater...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Bare noen få timer etter siste blogginnlegg opplevde jeg en dirrende angst komme over meg. Jeg bestemte meg for å legge meg og bare lå der og var i pusten… var i et pust av gangen mens jeg betraktet denne opplevelsen og spurte meg selv … hva er «egentlig» dette. Og etter hvert så/følte jeg at dette ikke var annet enn en masse energi som kom inn, men at det var så stor mengde energi at kroppen min og systemet mitt gikk i forsvar på den gamle måten og gikk i angst. Og så snart jeg klarte å se dette var det som om denne «angsten» jeg hadde følt gikk i oppløsning og energien kunne flyte fritt gjennom kroppen.

I dag da jeg våknet ble jeg liggende og føle innover i kroppen… tok kontakt med kroppen og snakket til den og jeg kunne føle hvor godt den nå har det. Jeg kunne føle hvordan den klarer å slappe av.

Og jeg legger mer og mer merke til at det ytre blir mindre og mindre viktig. Det ytre er der samtidig som det på en annen måte ikke er der. Og jeg føler at dette må jeg på en måte også tillate å skje.

Det slo meg plutselig her en dag at jeg ikke har blogget så mye om integreringen av «lyskroppen»… dette med at den fysiske kroppen og energikroppen nå mer og mer kommer sammen, og dette er fordi jeg egentlig ikke fokuserer så mye på det i sinnet mitt, men at dette for meg er en helt naturlig prosess som skjer samtidig med alt annet som skjer med meg. Jeg føler at jeg rett og slett bare tillater ting å skje og prøver i minst mulig grad å stille så mange spørsmål om ting. For min opplevelse er at ting da går så mye lettere, og når jeg trenger å vite noe, så får jeg forståelsen av det jeg trenger å vite. Og denne forståelsen kommer som oftest innenfra. Men jeg kan også høre, lese eller se noe i det ytre som gir meg forståelsen.

Jeg kjenner at i dag har jeg behov for å være tilstede i hvert eneste pust... føler at det fortsatt er mye som skjer.  

Æ e den Æ e