Nærmest Usynlig...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Da jeg våknet på morran i dag følte jeg at det var «noe»… ett eller annet som burde få oppmerksomhet. Og etter å ha pustet den «bevisste» pusten, så ble jeg var en del av meg som nærmest føltes helt livløs og som også prøvde å gjøre seg så usynlig som mulig. Og når jeg pustet bevisst på dette kunne jeg føle at jeg hadde lyst til å drive bort og inn i søvnen igjen. Jeg måtte flere ganger skjerpe meg for å klare å være fullt og helt tilstede i Pusten.
Det føltes som om dette var en del av meg som hadde ligget veldig dypt inne i meg og som ikke hadde lyst til å leve… begynne å leve igjen… som ikke hadde lyst å våkne. Og samtidig kunne jeg føle at denne delen har vært veldig tilstede i livet mitt, veldig oppe i dagen… det å egentlig ikke ha lyst til å leve. Men det har prøvd å gjemme seg sånn at jeg ikke skulle få øye på det.

I går opplevde jeg å kjenne at jeg pustet med hele meg… det var som om jeg kunne føle hver pore i huden. Og jeg kunne føle energien strømme ut i både fingrer og tær. Så kanskje var det denne pusten som nå har fått liv i dette aspektet som bare har lyst til å fortsette å sove.

Jeg følte det var noe i bildet som manglet… noe mer som skulle være der… nesten usynlig. Snart er det ferdig.

Jeg er Uendelig - Jeg Er

Jeg Er den Jeg Er