Translation from Norwegian http://translate.google.com
I går så jeg et glimt av min egen identitet. Det høres
kanskje rart ut men sånn opplevde jeg det. Og plutselig så skjønte jeg litt av
hva denne identiteten egentlig er for noe. Og slik jeg opplevde det i går
føltes det bare som et lag som på en måte lå utenpå den jeg egentlig er… at
identiteten bare er et lag som jeg kan gi slipp på. Og jeg aner også at alt på
utsiden av meg… og da mener jeg absolutt alt i det ytre, i den fysiske verden
er med på å holde på denne identiteten og at denne identiteten er med på å
holde fast på denne "illusjonen" som jeg tror er virkeligheten. Som om
identiteten er limet i illusjonen.
Jeg har alltid tenkt på identiteten min som navnet mitt,
oppførsel, de som er min familie, utdanning og sånne ting, men i går forsto jeg
at den for det meste var noe inni meg, noe jeg energimessig forbandt meg med.
Og når jeg føler inn i meg selv nå så føler jeg at jeg er
både alt og samtidig er jeg ingenting. At alt jeg tidligere har sett på som meg
egentlig ikke eksisterer.
Jeg tillater å la min identitet gli av meg… gli bort. Jeg
puster og tillater og lytter innover inn i den jeg egentlig er…
… jeg lytter til den Jeg Er…
"Fantastisk erkjennelse."!
SvarSlettJeg lytter til den "Jeg Er"
Wow sier jeg bare...