I dag da jeg våknet var noe av det første jeg tenkte på
disse sjakkbrikkene mine og jeg tenkte at de er jo egentlig ikke ferdig. Siden
de er laget av leire, så skal de jo egentlig brennes og de mangler farge… altså
de mangler glasur. Men plutselig føler jeg at det spiller ingen rolle. Det
spiller ingen rolle om de ikke er ferdig og om de i det hele tatt blir ferdig
fordi det er selve "veien" frem som er viktig, for plutselig så minnes jeg hvor
artig jeg hadde det mens jeg laget dem, og plutselig så skjønner jeg så til de
grader at det er selve "veien" som er viktig, med andre ord det er selve "opplevelsen" som er viktigst og ikke resultatet.
Og jeg husker plutselig også hvor mye glede og hvor mange
fine opplevelser jeg hadde mens jeg laget kaningården til datter mi. Jeg var
ute i all slags vær og hadde noen fantastiske opplevelser. "Indre" opplevelser,
og atter en gang blir jeg minnet på at virkeligheten er egentlig inni meg og
ikke på utsiden.
Og selv om jeg har hatt mange slike opplevelser etter hvert,
så er det som om det denne gangen siger enda dypere inn i meg. Dette med hva "livet" egentlig er. At livet er opplevelser og ikke resultatet av opplevelsene. Selv
om selve resultatet også kan være greit å få med seg J
---
Og plutselig kommer jeg på noe en astrolog sa til meg for
mange år siden, det må ha vært da jeg begynte på min bevisste oppvåkning. Han
sa at jeg skulle gjennom det daglige livet, gjennom det hverdagslige oppdage
hva livet var, og jeg husker at jeg ble veldig skuffet for det virka så utrolig
kjedelig. Og jeg følte at det ville jeg slettes ikke. Jeg ville mye heller ha
opplevelser hvor jeg snakket med engler og ser engler og sånn type ting. Sånne
veldig åndelige spirituelle ting som virket helt fantastisk. Og det har jeg
faktisk også opplevd, men nå ser jeg at det likevel ikke er der det store ligger,
for det store opplever jeg er faktisk å oppleve livet og oppdage hva selve "livet" egentlig er.
Og jeg ser nå at det er jo nettopp det jeg gjør… jeg
oppdager livet gjennom de små hverdagslige tingene. Det er på en måte der selve
skatten ligger. Det er min opplevelse akkurat nå og jeg opplever det som stort.
For meg er dette rett og slett stort.
Og gjennom denne oppdagelsen ser jeg også at det faktisk
handler om å være tilstede i hvert eneste øyeblikk, for bare da kan jeg oppleve
og oppdage selve livet. Og det var nettopp det som kom til meg i 2008 i "Å Leve" som står ett annet sted her i bloggen min.
Jeg Er den Jeg Er…
I går var strømmen borte i flere timer så da gikk jeg ned i fjæra å laga meg litt bålkaffe... også det var en utrolig fin opplevelse ;)
Som jeg ser det så er det nettopp å være tilstede her "på jorden" i kropp, i nuet at den største forvandlingen kan skje..og skjer..
SvarSlettTakk for at du setter ord på det :-)