I det siste har jeg mer og mer forundra meg over hvor rolig
og trygg jeg føler meg selv om alt virker å forsvinne rundt meg. Selv om
pengene jeg frem til nå har fått forsvinner, ingen jobb for øyeblikket, min
datter er så godt som voksen og selv om hun fortsatt bor sammen med meg, så
forsvinner hun på en måte likevel, ved at jeg nå ikke har noe egentlig "ansvar" for henne. Hun er myndig som det heter. Og for min egen del har jeg ingen idè om hva som nå egentlig kommer.
I dag er det som om jeg er i et stort tomt rom hvor alt er
borte, men likevel så føler jeg bare en trygg ro. Og jeg bare vet at alt er som
det skal være.
I løpet av sommeren så har jeg ved flere anledninger hatt
opplevelser hvor dette "sløret" har blitt trukket til side og jeg har sett bak
sløret… sett inn i total frihet på en måte og jeg har sett at det bare er å
lene seg tilbake å nyte resten av reisen og at alt blir tatt vare på… at jeg
blir tatt vare på, og at det ikke er noen grunn til bekymring. Tidligere i
vår/sommer følte jeg i perioder et voldsomt stress når jeg tenkte på denne
tiden jeg er i nå, hvor jeg visste at da ville det lille jeg hadde av innkomme
falle bort, men nå når jeg endelig er der, virker det som om alt stress og alle
bekymringer er forsvunnet.
Det er som om jeg kan fornemmer denne illusjonen jeg er i. Som
om jeg kan føle den på huden… lukte den. Som om den svirrer rundt i
energifeltet mitt. Det er som om jeg kan fornemme det "uvirkelige" på en måte.
Så midt oppi alt som nå ser ut til å falle fra hverandre, så
kjenner jeg at jeg kan nyte livet og føle gleden ved livet. Og akkurat nå bare
undrer jeg meg over for en merkelig verden vi faktisk befinner oss i.
Jeg Er den Jeg Er…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar