… nå klarer jeg ikke mer av å ikke vise hvem Jeg Er. Jeg
kjenner at jeg klarer ikke å late som jeg er en annen enn den jeg er. Jeg
kjenner det presser på i hele meg og det vil ut… jeg vil UT… jeg vil være Meg…
jeg vil være Fri…
Jeg har sett på det en stund nå… har følt på det. Dette
spillet med å late som… spillet med å unnlate å vise hvem jeg egentlig er. Jeg
kjenner at nå er nok nok…
I går kveld fikk jeg en telefon og jeg forsto ikke helt
hvorfor dette menneske ringte. Men etter hvert kjente jeg en energi som bare
ville opp og frem… det var meg… den egentlige Meg som ville uttrykke seg og den
var ikke til å stoppe. Og jeg kjenner nå i dag at endelig føler jeg at jeg kan
slippe denne maska jeg har båret rundt på. Det er tid for å tørre å vise hvem
jeg er uansett hvordan folk rundt meg vil reagere på meg. Jeg er den jeg er og
sånn er det bare med den saken.
Det gikk opp for meg i dag at dette handler om ærlighet. Jeg
kjenner at jeg er så lei av denne fasaden og kjenner at nå må jeg ha ærlighet.
Jeg må ha det fra meg selv men jeg har også et veldig behov for å ha ærlige
mennesker rundt meg… at de jeg skal omgås må tørre å være ærlige… må tørre å
være seg selv… må tørre å snakke fra hjerte.
Det er der jeg er nå kjenner jeg, og jeg forstår at dette
også handler om å gi slipp på min gamle identitet. Gi slipp på den gamle maska…
den gamle fasaden… den gamle meg.
Like før denne telefonsamtalen i går kveld hadde jeg en
annen samtale med total ærlighet så forskjellen ble så klar. Og i natt drømte
jeg om akkurat samme tema. Ærlighet… og vennskap. Hva et sant vennskap egentlig
er.
Men dette handler først og fremst om meg selv. At det er tid
for meg selv å være totalt ærlig ovenfor meg selv både i samvær med meg selv og
sammen med andre mennesker uansett hvem de måtte være.
Æ E den Æ E...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar