Jeg vil Leve... ikke bare Overleve...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Da jeg våknet i dag følte jeg at i dag var dagen for å få betalt i alle fall en av de to regningene jeg har fått utsatt. Jeg kunne føle det i går alt… at tiden nærmet seg og i dag følte jeg at tiden var inne. Og jeg kunne føle at det egentlig ikke handlet om selve regningene, men at det egentlig handlet om noe som var «bak»… noe «bortenfor» regningene… at det egentlig handlet om en ny dør som skulle åpnes, så derfor følte jeg at jeg skulle gå ut av sinnet og føle på hva dette egentlig skulle vise meg eller hjelpe meg med, for jeg kunne føle at her lå det en gave.

Jeg kunne også føle at jeg skulle sette meg fri fra NAV, og etter hvert som jeg følte inn i dette kjente jeg at det handlet om å nå sette meg selv helt fri. Løse meg fra alle gamle bindinger og at det ytre kun var verktøyene mine som jeg nå bruker i denne prosessen.

Jeg gikk også inn i følelsen av å skulle skrive om dette i bloggen min… og jeg måtte virkelig inn å kjenne og føle på dette. Det føltes som å kle meg helt naken å tørre å vise meg helt naken… selv om jeg kom til å bli møtt med både bedømmelse og fordømmelse. Jeg føler at for meg nå så handler det om å tørre å vise hvem jeg er… tørre å gi helt slipp… tørre å stå der å vite at jeg nå bare har meg selv… at nå er det bare meg selv igjen.

Jeg følte at det var viktig for meg å ta meg tid til å føle inn i dette, gå inn i essensen av hva dette egentlig handler om. Ta imot gavene jeg nå gir til meg selv. Og plutselig skjønte jeg også denne greia med magen og huska at da dette begynte for to år siden, så var smertene intens både dag og natt i et halvt års tid omtrent, og de plaget meg spesielt om natten når kroppen skulle slappe av, og jeg kom på at i denne perioden gikk jeg gjennom en voldsom indre opplevelse som fikk bevegelse i mye fastlåst energi. Og jeg husket at i denne perioden hadde jeg valgt å ta et langt opphold i jobben jeg hadde da… et opphold på flere måneder, noe som var perfekt siden jeg ikke sov så mye om nettene og siden det skjedde mye som satte meg helt ut en periode.

Og nå i dag forstår jeg at dette antagelig var første del i å «virkelig» begynne prosessen med å ta bort denne beskyttelsen som jeg hadde lagt over meg… over det som egentlig er Meg. Jeg kunne etter hvert også føle energier fra flere liv bakover i tid. Og siden visdommen i dette nå kan komme frem så har jeg også en følelse av at jeg kanskje har kommet til bunns i det. Og skulle det være enda flere dører å åpne så er nå det også greit.

Så før jeg begynte på bloggen nå, så har jeg betalt en av de to regningene… den andre var det ikke nok penger til, og det er greit. Kanskje det ligger en gave til her som skal åpnes senere. Ikke vet jeg... men jeg vet at alt er som det skal være. Kjenner at jeg ikke er redd lenger.

Jeg var også inne på NAV… og det var jeg forresten for flere dager siden også, tror det var den 19 eller den 20. Da skulle jeg inn der å sende det første meldekortet om at jeg var arbeidssøkende, men da kom jeg ikke inn og til slutt ble siden sperret fordi jeg hele tiden tastet inn feil kode. Så jeg ser nå i ettertid at da skulle jeg ikke inn der. Jeg skulle ikke sende noe meldekort om at jeg er arbeidssøkende og det er jeg jo ikke heller for å si det sånn.

Jeg vil at alt skal komme til meg like enkelt som den siste jobben jeg hadde… for den kom til meg ved at energien til en liten gutt som da faktisk bare var 8 måneder gammel kom til meg og spurte om jeg ville komme å jobbe i barnehagen, og jeg kjente at… ja… det ville jeg gjøre. Jeg kjente ikke denne gutten så godt, men nok til at jeg kjente energien hans igjen. Og jeg tror det var like før han selv skulle begynne i barnehagen. Men jeg fikk en følelse av at det trengte ikke være hans barnehage jeg skulle være i. Så jeg gikk inn på NAV for å se om det var noen ledige stillinger i en eller annen barnehage, og jeg fant det helt perfekte for meg… tilkallings-vikar. Så det viste seg at jeg kunne jobbe nærmest når jeg ville og så mye jeg ville. Jeg kunne ta fri i perioder om jeg følte for det og siden jeg kunne jobbe i fem forskjellige barnehager, fikk jeg møtt mange forskjellige mennesker… både voksne og barn.

Men i alle fall… så enkelt vil jeg at ting skal komme til meg. Så enkelt og så yndefullt. Uten å streve og uten å måtte leite. Og uten noen form for lidelse.

For meg er "det" virkelig å ha overflod i livet. At det jeg trenger er der når jeg trenger det uansett hva det måtte være.

Så etter at jeg hadde betalt regningene mine så gikk jeg inn på NAV. I dag kom jeg meg inn også, og jeg så at det lå en beskjed om at det var klart for å sende meldekort. Og jeg fikk en følelse av at jeg skulle inn på meldekortet, selv om jeg på forhånd hadde følt at jeg skulle slette meg fra NAV. For i tankene mine så jeg for meg at jeg skulle slette cv-en.

Så jeg gikk inn på meldekortet og begynte å svare på disse spørsmålene og det gikk greit helt til jeg kom til spørsmålet om jeg ønsket å være arbeidssøkende de neste to ukene… her kjente jeg at jeg måtte stoppe litt… jeg kjente at jeg måtte ta meg tid til å føle innover… kjenne ordentlig etter om jeg var klar… klar til å gi helt slipp, for jeg kunne føle at det var det dette egentlig handlet om. Det handlet ikke lenger om å bare prøve å «overleve» en liten stund til… det handlet om å gi «helt» slipp.

Så da jeg kjente at jeg var klar trykka jeg på nei-knappen for at jeg ikke lenger bare vil overleve… Jeg vil LEVE.

Jeg Er den JEG ER