Ute av Trommelen...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I dag kjenner jeg at jeg er ute av trommelen som jeg har vært i de to siste dagene, for det er sånn det har føltes… at jeg har blitt tromla rundt. I dag kjenner jeg bare på etterdønningene for å si det sånn. Kjenner meg litt trøtt og sliten.

Men i skogen har jeg vært. Jeg har en liten hund som drar meg ut på tur hver dag, og han skal helst ut straks vi har stått opp, men det nekter jeg på. Det er fortsatt mørketid her og jeg må vente til det har blitt litt lyst før vi gå, sånn at jeg ser hvor jeg går. I dag fant jeg et skuterspor som var hardt nok til å gå i, så da kom vi oss litt videre opp i skogen og kunne gå på nye stier. Det var deilig… måtte både legge meg ned og sette meg flere ganger å bare nyte. Det å være i skogen er rett og slett healing. Jeg har så mange fine opplevelser på skogsturene mine.

I går fikk jeg plutselig en følelse av at jeg skulle inn på ledige stillinger å kikke… fikk en følelse av at det var noe til meg der, og det var det også. For å være helt sikker ga jeg slipp på det og tenkte egentlig at jeg skulle vente til i dag med å sende avgårde en meil. Tenkte at jeg skulle vente i tilfelle det bare var sinnet mitt som skulle finne en løsning, for hvis det er sinnet som skal leke sin lek så pleier ting å bare ramle bort ganske fort… jeg bare glemmer det. Men i går drev dette å dytta og puffa sånn i meg at jeg til slutt sendte avgårde en meil, og i dag har energien på denne jobben kommet til meg flere ganger og jeg føler en veldig god følelse. Men jeg har også følt på dette at det ikke er sikkert jeg får den og kjenner at det også er greit… da vet jeg at det er sånn det skal være.

Men selv om jeg føler meg trygg på at alt er som det skal være, så har jeg også følt på denne tvilen, og på morgenen i dag kom spørsmålet til meg… kan jeg være trygg… kan jeg føle meg trygg på at sjelen min… min guddommelige del tar vare på den fysiske delen av meg, denne fysiske delen som lever her i den fysiske verden, sånn at den har det den trenger.

Så det er en lang prosess dette også… å gi seg fullstendig hen til den guddommelige delen og ha fullstendig tillit. Men jeg kjenner at jo mer jeg tør å gå ut av sinnet, jo mer jeg tør å gi slipp på kontrollen, jo mer glir jeg inn i denne tilliten.  

Har en følelse av at det er dette med tillit som er tema for meg for tiden. Gi fullstendig slipp… bare gi slipp på alt.

Jeg kan kjenne at det fortsatt er ting som forløses i meg… at det skifter hele tiden og tårene kommer, selv om det ikke er like voldsomt som det har vært de to siste dagene. Men jeg lar ting være som de er og prøver bare å være tilstede i det som skjer. Lar det bare komme det som skal komme… alt er helt greit.

Fikk lyst til å ta med noe jeg fant i nettavisen til Dagbladet i dag. Det er noe som presidenten i Uruguay har sagt. Han blir visstnok omtalt som verdens mest fattige president. Han har sagt fra seg palasset sitt og bor isteden på en gård hvor han og kona dyrker blomster.

- Jeg føler meg ikke fattig. Fattige mennesker er de som jobber kun for å opprettholde en dyr livsstil, og som alltid ønsker seg mer. Dette er et spørsmål om frihet. Hvis du ikke har så mange eiendeler, så trenger du heller ikke jobbe hele livet for å opprettholde livsstilen, og dermed har du mer tid til deg selv. Jeg kan nok virke som en eksentriker, men det er et fritt valg, sa Mujica i et intervju med BBC i midten av november i år.

… føler liksom han er inne på noe her.