Ikke noe mer Skam...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I går kjente jeg at energiene forandret seg veldig og alt føltes mye lettere enn det har gjort på aldri så lenge. Denne indre gleden som bare av og til er der, var veldig til stede i går. Denne veldig nære kontakten jeg kan føle med min egen essens, med min egen sjel. Og den kom faktisk etter at jeg hadde mottatt et brev fra NAV om at jeg mest sannsynlig vil få avslag på økonomisk støtte som jeg nylig har søkt på.

Etter at jeg hadde lest brevet kom det bare en veldig god følelse, og jeg valgte igjen å stole på denne følelsen som forteller meg at alt er som det skal være. At alt er perfekt. Og heldigvis… jeg hadde akkurat vært å handla inn til jul, og jeg følte jeg skulle sette meg selv først, og ikke tenke på regninger. Havregrøten er avlyst… det blir pinnekjøtt og det blir juleøl og akevitt fra i fjor. Det blir jul i år også, og det er en følelse som sier meg at det også kan bli en av de beste.

Jeg opplevde også da jeg var hos NAV å skulle ordne med papirer i forbindelse med søknaden at det ikke var noe igjen av denne skammen jeg har følt tidligere. Skammen over å måtte be om sosial hjelp, skammen over å ikke klare å betale regningene mine, over å ikke klare å forsørge meg selv. Jeg følte jeg var der som en Mester og ikke som er offer, og kanskje var det bare den opplevelsen jeg skulle ha.

Jeg opplever også nå at sinnet mitt har blitt veldig stille. For det har i perioder holdt et voldsomt leven og bråkt noe veldig. Og i hele høst har jeg hatt en stol stående som jeg har kommandert sinnet mitt på når det har blitt alt for ille. Da har jeg bedt det gå å sette seg på stolen å holde kjeft. Da har det faktisk blitt stille for en stund i alle fall. Men nå i de siste dagene har det vært stilt, faktisk veldig stille… overraskende stille, så da får jeg håpe at det varer. Og faktisk så har jeg en følelse av at det nå kommer til å vare, at energiene er i ferd med å forandre seg.

En ting jeg skjønte her for ikke mange dagene siden, eller kanskje det er noen dager siden. Men det spiller egentlig ikke noen rolle. Men i alle fall, da jeg opplevde at sinnet holdt på å gå fullstendig i stå, så var det dette med penger det hadde hengt seg fullstendig opp i, og det som til slutt fikk meg ut av det, var at jeg plutselig kom på… eller tenkte… eller skjønte at oppvåkning handler da for pokker ikke om penger, og jeg skjønte at jeg måtte gå forbi sinnet. Så da jeg tillot meg å gå forbi sinnet, skjedde det noe som jeg ikke helt kan forklare, men det var som om denne lupen, denne runddansen løste seg opp. Etter det har det faktisk vært ganske stille.    

Jeg Er