Translation from Norwegian http://translate.google.com
I dag da jeg våknet kunne jeg føle massebevisstheten igjen, denne tunge energien. Og jeg kjente at dette er ikke mitt, dette er ikke noe jeg har valgt, og jeg ba det forlate meg og mitt energifelt. Det letta litt men likevel kunne jeg føle en tung energi rundt meg, som om dette var en litt ekstra seig energi. Har akkurat lest noe jeg fant på fb, og jeg kjenner det har letta nå. Ofte så hjelper det å få litt hjelp fra de på den andre siden når ting føles ekstra tungt. Kjenner nå at denne tunge energien er borte.
Det mest utfordrende med å være på jorda akkurat nå føler jeg, er denne massebevisstheten som ofte føles veldig tung. Spesielt mandag morgen føler jeg ofte en veldig tung energi, og kan tenke meg at det er bevisstheten til alle de som skal på jobb etter å ha hatt fri en helg. Og kanskje mange av de skal på en jobb de ikke har lyst til å dra til. De føler seg sliten og lei.
_ _ _ _
Da jeg kom fra skogsturen min i dag så lå det så sannelig
hele tre ny «verktøy» til meg i postkassen… med andre ord tre nye regninger.
Jeg vet ikke om jeg klarte å føle så mye da jeg tok dem opp, men på tur inn så
var det ikke fritt for at jeg lurte litt på hvordan jeg egentlig skulle klare å
overleve dette… «hvordan skal denne reisen egentlig ende».
Jeg observerte at sinnet mitt skulle begynne å finne en løsning,
men stoppa det momentant… det er ingen vits å prøve å finne flere løsninger. Den
døra er stengt nå, jeg har stengt den… jeg skal ikke drive på med den leken
lenger… for jeg ser at det er en forbanna lek for å si det rett ut… og jeg kjenner
at jeg er så dritt lei av den leken.
Men skal jeg virkelig skrive om dette i bloggen, tenkte jeg…
og jeg kjente at det skulle jeg og jeg visste også at jeg skulle være ærlig…
men jeg kunne føle at jeg ikke gledet meg til det. Nå er jeg virkelig naken,
tenkte jeg. Skikkelig naken…
Men akkurat nå når jeg skriver, så føles det i grunnen ikke
så ille… det føles egentlig greit.
Hunden hadde vært å tråkka i noe dritt, så det første jeg
måtte gjøre var å gi han en dusj, og mens jeg holdt på med det, så kom det fra
mitt indre… det er noe du skal se… se gjennom illusjonen. Ok… tenkte jeg… og
kjente at jeg i grunnen visste hva jeg hadde å gjøre… bevisst pust og total
tilstedeværelse.
Så da jeg var ferdig meg bikkja, satte jeg meg til og det
første jeg gjorde var å åpne de tre konvoluttene, og for å skikkelig toppe det
hele så viste det seg at to av regningene var på det dobbelte av det jeg hadde
forventa.
Javel… javel… tenkte jeg… men jeg kjente at det er ingen
ting jeg nå egentlig kan «gjøre» og da mener jeg å prøve å finne løsninger på
den gamle måten… altså med sinnet, og jeg kunne føle hvordan akkurat den erkjennelsen virkelig seig inn i meg... det er ingen ting jeg kan eller skal «gjøre». Det er liksom ikke noe mer å «gjøre»…
ingenting… Og som min kjære venn på den andre siden sier… til slutt så har du
bare deg selv igjen… og der føler jeg at jeg er nå. Det er bare «meg» igjen.
Så her var det kun en ting å gjøre og det var å rett og
slett være tilstede fullt og helt i opplevelsen, være fullt og helt tilstede i
meg selv… så jeg valgte å sette meg godt til rette å puste veldig bevisst innover
i meg selv… og være veldig bevisst tilstede i kroppen... og gå bortenfor sinnet... ut av sinnet. For det var det jeg nå «følte»
jeg skulle gjøre, hvis noe i det hele tatt skulle «gjøres».
Jeg kan ikke forklare så veldig godt hva som skjedde, for
dette er nærmest umulig å sette ord på og dette er også «min» opplevelse, men
jeg kunne etter hvert føle at jeg på en måte steg ut av noe, og at jeg nådde inn til et punkt i meg selv hvor jeg følte meg mye mer «tilstede»
enn jeg har følt tidligere nå jeg har sittet sammen med meg selv på denne
måten. En veldig bevisst tilstedeværelse hvor jeg følte jeg kunne ta veldig
bevisste valg.
Mens jeg pustet meg inn i meg selv kunne jeg også føle den
guddommelige delen min og hvordan jeg nå bare kan la meg selv synke inn i tilliten
til min guddommelige del… og ha tillit til at alt er perfekt. At alt er som det
skal være… at alt det som kommer til meg er med på å hjelpe meg.
Kjenner jeg må sitte å puste litt sammen med meg selv nå…
være sammen med meg selv…
... slutt å identifisere deg med regningene dine... slutt å identifiser deg med det ytre... kommer det inni meg.
... slutt å identifisere deg med regningene dine... slutt å identifiser deg med det ytre... kommer det inni meg.
Det du skriver om massebevisstheten, ja, sånn opplever jeg det også. Massebevisstheten merkes mer enn en skulle tro. Først skal vi frigjøre oss ut av egne sinn-greier som i seg selv kan være en betydelig jobb, og i tillegg kobles vi automatisk inn i den generelle bevisstheten som dominerer hele "pakken" her på jorda..
SvarSlettNAV er også en del av denne "pakken". De fungerer kun utfra forestillingen om at brukere av NAV er et offer.. Jeg lurer på om det kanskje er sånn over hele linja, altså for alle som jobber i et hjelperyrke.. Det er jo innlysende at hvis de som tilsynelatende har behov for hjelp, hvis de ikke skulle være et offer så måtte hele tankesystemet endres og hele hjelperrollen endres....Alt ville forandres…da ville hjelpen som tilbys heller være en tjeneste.. Jeg føler at mange som fungerer i hjelperyrker gjør hjelpen ut fra eget behov, de trenger egentlig hjelp selv, derfor behovet for å hjelpe andre..
Jeg blei inspirert til å gå videre på dette..Jeg har egne skapelser som ikke handler om penger, men som gir meg utfordringer som ligner det du deler Wenche-Mari. Jeg føler at tillit er nøkkelordet.. og det største utfordringen.. Jeg vet at omgivelsene/massebevisstheten vil måtte endres, eller rettere sagt vil ikke lenger ha betydning når jeg er i tillitt til meg selv og det jeg ønsker å skape..
SvarSlettDu har nok veldig rett i det du sier her Vilde.
SvarSlett