Æ Kjenne at æ må Forlate dæ...

æ kjenne at æ må forlate dæ...

for dit æ skal kan ikkje du bli med.

For det e jo bare æ som kan bli med inn til mæ sjøl.

Å Lytte til "Sannheten"…

Når æ nå snakker om sannheten, så snakker æ ikke om den ytre sannheten som egentlig ikke er noen sannhet… æ snakker om den indre sannheten. Æ snakker om følelsen som æ kjenne inni mæ… om den følelsen som forteller mæ om hva som er rett for mæ… og bare mæ.

For det e jo nettopp den som e den "egentlige" sannheten… den virkelige sannheten… og det e bare det som e sant. Resten e jo bare en historie… det som utspiller seg i det ytre e jo bare en historie. Det e ikke det som e det virkelige… det ytre e kun en historie…

Så for å finne den egentlige sannheten må vi bak det ytre…  vi må gjennom… for bare der finner vi den egentlige sannheten…

Og æ ser at min sannhet e bare min… og din sannhet blir bare din… 

"Jeg Er Den Jeg Er"

Mange ganger har jeg spurt meg selv; hva betyr egentlig denne setningen " I Am That I Am" - Jeg Er Den Jeg Er. For selv om jeg alltid har signert denne bloggen med enten Jeg Er den Jeg Er eller Jeg Er, så har jeg også visst at egentlig så skjønte jeg ikke disse ordene fullt ut. Det var bare ord oppi mitt hode.

I den senere tid... jeg vet ikke helt hvor lenge, men i en tid nå så har jeg mer og mer opplevd denne "væren" og plutselig nå når jeg våknet i dag, så skjønte jeg det. At hver gang jeg er i denne "væren" så er jeg i mitt "Jeg Er Den Jeg Er" for da står jeg ikke lenger på utsiden av meg selv, men jeg Er Meg Selv, jeg er i "Mitt Selv". Og når jeg ikke er i denne "væren" så står jeg på utsiden og "ser" på meg selv. Det er kun når jeg er i denne "væren" at jeg virkelig, virkelig kan Være Den Jeg Virkelig Er, og det er også kun da at "Jeg" er "Virkelig". Når jeg ikke er i denne "Væren" føler jeg at jeg er materie mer enn jeg er Meg Selv. Jeg føler i hvor stor grad jeg da blir knyttet opp imot det "materielle". Og så snart jeg er i denne "Væren" igjen så er jeg ute av det materielle og inne i en total "Væren" og da har det materielle ingen betydning, det er ikke viktig lenger. Det er bare noe som er der og noe jeg vet kommer når jeg har bruk for det. Og jeg "ser"/føler at jo mer jeg bare er i denne "væren" jo enklere er det også å være i det fysiske. Jo mer jeg slipper "kontrollen" og bare "Er", jo enklere "flyter" alt.

Fortsatt popper jeg ut og inn, men jeg har forstått noe viktig og jeg vet i meg selv at denne delen av min reise var svært viktig for meg å "se" og forstå. Jeg føler at jeg er veldig takknemlig for å ha klart å se dette.

I april 2009, altså for ganske nøyaktig sju år siden, jeg husker ikke datoen men jeg husker dagen som om den var i går. Og jeg husker at det var fint vær slik som nå og jeg satt ute i morgensolen med kaffekoppen, og jeg tenkte med meg selv at - jeg vil se hvert eneste steg jeg tar på denne reisen, hvert eneste steg vil jeg se slik at jeg virkelig "forstår" hva dette faktisk handler om.

Jeg skal være så ærlig at jeg har mange ganger sagt til meg selv at - jeg mente det ikke så bokstavelig, jeg trenger virkelig ikke se hvert "minste" steg jeg tar, for mange ganger har det føltes slik. Men i dag er jeg dypt takknemlig for at jeg tok det valget jeg tok. Kanskje hadde det blitt slik uansett, jeg vet ikke. Jeg vet bare at jeg selv føler at "min reise" innover i meg selv har vært og er fortsatt helt fantastisk og jeg ville ikke ha vært den foruten.

Endelig føler jeg at jeg virkelig kan si

Jeg Er Den Jeg Er

I Am That I Am 

and so It Is

"Behov" for Næring...

De siste par dagene har jeg følt på en kraftig energi som har kommet og gått i kroppen. Og det har vært øyeblikk hvor denne energien har føltes som et voldsomt sinne. Det har kommet i bølger og har nesten slått meg helt ut.

I dag føltes det som om noe slapp og jeg så hva som nå var klart til å forløses. Det var et behov for å fordømme og det var et behov for å ha rett.

Jeg satt å lytta til noe i går kveld og ble var en person jeg reagerte på. Han tok så mye plass og når han snakka, så virka det som om det han sa var den eneste sannheten som var riktig. Jeg observerte at jeg selv fordømte han for dette, men jeg la også merke til en ting til, og det var at energien til denne personen etter hvert forandret seg og at min egen fordømmelse forsvant.

Da jeg våknet nå i dag skjønte jeg at det var jo meg selv jeg hadde sittet å «sett» på, og i det samme jeg skjønner dette så kunne jeg føle hvordan det på en måte «løsnet» langt inne i margen. Det føltes som om noe løsnet helt inn i ryggmargen. Og plutselig skjønner jeg hvorfor jeg har følt dette veldige sinnet som har kommet og gått disse siste par dagene.

Det er denne fordømmelsen som nå er klar for å slippe taket og dette «behovet» for å ha rett, «behovet» for å diskutere, «behovet for å belære. For selv om jeg har gjort så godt jeg kunne for å fortrenge det og skjule det, noe som ikke alltid har latt seg gjøre, så har det ligget der å ulmet. Det har på en måte ligget der å ventet på en mulighet til å få stikke seg frem for å få litt «næring» og når behovet for «næring» har blitt for stort, så har det funnet en anledning til å nære seg.

Og akkurat nå sitter jeg og kjenner på en sånn dyp takknemlighet over å kunne forløse dette nå.

Tenk enda et steg nærmere meg selv… 

Å Nære Seg...

Jeg sitter her og «ser» hvor oppfinnsom vi mennesker egentlig er når det gjelder å nære seg. Jeg ser at det meste faktisk handler om å nære seg.

Hvis du har et veldig behov for å hjelpe andre, og nå vet jeg at jeg tråkker på «mange» tær, men jeg vet at det må bli sagt. Hvis behovet for å hjelpe er veldig sterkt til stede, så handler det om å nære seg. For eksempel så får man næring ved å vise andre hvor «snill» man er. Dette er en av de mere skulte måtene å nære seg på. De som ikke er så lett å avsløre for de fleste. Og dette er også noe vi mennesker har blitt «lært» opp til at slik er det å være et «bra» menneske. Vi er blitt lært opp til at jo mere vi er der for alle de andre jo bedre menneske er vi. Men er det egentlig slik det er? For når vi begynner å plukke det fra hverandre, så er det kanskje et helt annet bilde som dukker frem. Spørsmålet er vel bare; er vi klar for å begynne å plukke det fra hverandre.

Jeg har mange ganger opplevd å bli eitrende sint ja nesten rasende hvis andre mennesker syntes synd på meg. Jeg opplevde det som et overgrep. I dag forstår jeg godt hvorfor jeg følte det slik… ja fordi dette med å synes synd på andre også er en måte å nære seg på. Også dette en veldig skult og en veldig vanlig metode og veldig akseptert metode. Vi er blitt «lært» opp til at det å synes synd på andre er «bra». Hva om vi plukker det også fra hverandre, hva ser vi da? Er det egentlig noen grunn til å synes synd på andre mennesker? Kun de som nå er i ferd med å våkne opp vil forstå hva jeg mener. Dere andre vil kanskje føle sinne eller tenke at ; hun der må jo være steike hakke gal.

Og så er det de virkelige «synlige» måtene å nære seg på. Mobbing av andre. Nå kommer jeg antagelig inn på de metodene som også de «sovende» kan forstå. Hvis et menneske føler seg mindreverdig, så vil det gjerne finne en måte å heve seg opp på og da må det på en eller annen måte nære seg. Og det å mobbe eller plage andre mennesker er en velbrukt metode. Også her er det både synlige og mere usynlige måter å gjøre dette på. Og dette kan begynne allerede hos små barn.

Og vi har de mere alvorlige tilfeller som seksuelle overgrep. Vi har drap, osv.

Vi nærer oss når vi har et «behov» for å gå på facebook, når vi har et «behov» for å få i gang en diskusjon, når vi har «behov» for å stadig besøke folk… ja uansett når vi føler et «behov» for noe, så handler det om å nære seg. Og om du er bevisst nok så kan du merke når dette «behovet» melder sin ankomst, og om du da setter deg ned sammen med deg selv istedenfor å sette det ut i handling, så kan du få kontakt med denne følelsen… med dette «behovet». Jeg for min del opplevdes det nærmest som en form for abstinens… og jeg husker at jeg tenkte for meg selv at jøss… slik må jo en narkoman ha det når han/hun skal slutte med stoff. For det var et enormt «sug» som kom, og jeg skjønte at dette skal det noe til for å klare å stå imot.

Etter hvert har jeg fått en følelse av at så lenge vi befinner oss i 3D, i Matrix som mange kaller det, så har vi behov for en eller annen form for næring. Men etter hvert som vi blir klar over vårt eget behov for nærig og hva dette «egentlig» er… jo mer «bevisst» vi blir omkring dette, jo mindre blir dette behovet.

Jeg har tidligere skrevet om at jeg for en liten stund gikk helt ut av 3D/Matrix og følte meg helt «fri» og hvor jeg opplevde at jeg var frakobla absolutt alt av «behov». Det fantes ingen behov for å nære meg og jeg visste at det var heller ingen andre som kunne «nære» seg på meg. Jeg tror at det er dette som er å sette seg selv fullstendig FRI. For i løpet av den stunden dette varte så opplevde jeg meg selv som totalt «fri».

Og jeg vet at jeg da også er fullstendig uinteressant for andre mennesker fordi de rett og slett ikke får noen næring.

Er jeg da alene?

Det jeg så og følte var at jeg har meg selv… og jeg har alt jeg trenger i meg selv.

Og det er da vi kan virkelig elske helt «ubetinga»… for da er det ingen «behov» tilstede.

Da elsker vi med en total aksept for oss selv og vi elsker andre med en total aksept for den de er.

NB!
Om du skulle oppdage at du driver å «nærer» deg, så husk å ikke fordømme deg selv for det. Det holder om du ser det og aksepterer det og sier; det er ok… det er greit… for det er da du virkelig begynner å elske deg selv. Det er da du begynner å ha aksept med deg selv. Og litt etter litt vil det bare forsvinne. Alt det vi er villig til å se vil forsvinne og litt etter litt vil vi komme mer og mer i balanse og mer og mer i harmoni med oss selv. Vi må bare være «villig» til å SE/bli bevisst.

Det er det hele. 

The "Creative" Me...

I remember the first time I felt happy without any reason, without anything had happened in the outer. I was driving my car and were heading towards something that I can not remember what was, for this happened many years ago, in fact over 20 years ago. Suddenly I just feel this feeling of happiness inside me and I remember that I was a bit stunned because I had never experienced this before ... that such a feeling of joy and happiness could come just all of a sudden . And it would be many years before I realized it. And today I realize that this is part of who I am, it's part of the power I have in me. It is the "creative" power of me.

From this Point Arises Everything...

Humans are like fish in water, they know only about the water, and in fact they don't know even about the water.

So the fish are like humans in this 3D world, they only know about this 3D world and they dont know that they are in this world.

They are not in touch with their inner being... they are not in touch with their real feelings... with the beauty in them self... with this inner core. 

They don't know who they really are.

This is what awakening actually all about... it is all about begin to understand... begin to come in touch with who you really are. 

Come in touch with the beauty inside you and your own power and from this point arises everything ... from this point we create everything…

…and that is my song…

...and so it is.

Æ vil Leve Min Sang - I Want to Live My Song...

Æ vil Leve Min Sang

I Want to Live My Song

That bloody Veil...

I have heard it again and again that it is the brain… that all is in the brain and still I have not understood. Something in me has not been able to take it, but now it could sink in and be a part of me… be a part of my whole being.

And now I can see that this bloody Veil is not about something outside me but it is about something within, it is in my head. Suddenly I understand… I can see that this veil is all about judging, analyzing, be a part of all this drama outside me AND in fact inside of me …. And that all this is, like an fog that block the view, and don’t misunderstand… it is not the view outside of me but it is all about the view inside of me.

So this veil was not at all about a carpet hanging in front of my eyes that had to be lifted up so I could see into another dimension. What a silly game that is and now I can laugh about it. For actually the reality is indeed so much crazier than that.

For as I have written about lately, I have experienced that when I stopped judging, stop analyzing, stop being a part of all this dualistic games that going on… AND stop ALL of that... then my mind became silent. And like I mention in my last blog (I think it was) when I listened to that material I talked about it was like I finally could take it… that I finally could take this last step.

The last days I feel my view is in becoming clearer, and I also understand that this vail also is this separation from All That Is. That it has been in my mind is that has held me away from me myself… away from All That Is.

And I can also feel that my brain now more and more can do what it is meant to do, that it can translate this wisdom I now feel is coming through  me so I can understand it and also can put word on it.

When I finally took this last step then I also experience that thing started to happen very quickly.

And the shoud (Crimson Circle.com) yesterday… wooow… THAT is crazy… and I feel ready.

I am that I am…

I am…

Out of the Box...

For some reason I feel this massage shall be on English so I will try to do so. Anyway it will be a good training for me.

In the last days now I can feel I have created my own space round me so I could truly feel my energy and not so many others energy. And I recently found some material (Mastering the Grand Illusions on theraisingway.com) on internet which I have listened at this last days.

First I have to tell... for some time ago I realized that my need for define anything or shall I rather say the mind need for define and analyze ting and also to judge anything held me in this reality or 3D or this prison, in this box, in this very, very small space. The devil is known by many names you know 

;)

…and after that I released this... thing started to change very quickly or shall I say… thing fall apart very quickly and all started to be very, very quiet. And my need to discuss, analyze and even talk about thing started to disappear.

So in this summer everything have been so quiet for me, and I have wonder what next… and I have had a feeling inside me that I now really Is There and still I did not understand. I felt it was something… a feeling about still holding on to this thin, thin thread.

…and now this last days in my own space while I have listen on this message from this Imzaia group about Mastering the Grand Illusions, I suddenly realized that I was only a little step from getting out of this box… this limit reality. Suddenly I so it.

And I took it… and I could really feel it in my whole being… I took it without any doubt. And the day after… I can`t remember… but it don’t matter. But I think it was the day after when I went to bed at that evening, I could feel it was like all the cells in my whole body was turning around and could still feel it  when I woke up yesterday morning.

And I can now put into words how I feel, because now I can more understand that I don’t “thinking” with my brain anymore but I am “thinking” with my heart or shall I say the area around my heart. That is how I can explain this at the moment. And when I do that I am always in the moment… always… and it is not possibly to not be there.

…AND I know this is only the beginning….

… AND so It Is…

I really Love You All…

I Am That I Am…

I Am…

To Be In the Moment – Å Være i Øyeblikket…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en ny drøm. Jeg drømte om at jeg hadde en avtale om å passe noen unger og jeg var på vei dit i en stor trailer av en eller annen merkelig grunn. Og jeg hadde av en eller annen merkelig grunn lang vei… jeg var visstnok på E8 å kjørte. Men plutselig var hele veien sperret på grunn av veiarbeid… de holdt visstnok på å lage ei ny bru. Og da jeg spurte om hvordan jeg kunne komme meg over, så fikk jeg bare beskjed om at jeg kunne kjøre to omveier og forsto fort at begge omveiene var like lange... faktisk veldig lang og like kronglete, altså like svingete, så det var egentlig det samme hvilken vei jeg tok. Men da jeg skulle starte bilen igjen for å begynne å snu den, så fikk jeg ikke start og etter hvert så jeg at en ledning i forbindelse med tenningslåsen var av. På en eller annen måte fikk jeg visstnok start, for plutselig var jeg i snuinga på denne svære bilen.
Mens jeg holdt på med det kom det en jente bort til meg og spurte meg om jeg hadde lyst til ett eller annet… men jeg oppdaget da jeg våknet at jeg ikke hadde fått med meg hva hun sa… så opptatt hadde jeg vært med å få «løst problemet» mitt.
Og da jeg endelig langt om lenge kom dit disse ungene var viste det seg at alt var helt greit… alt var tatt vare på. Faren til ungene var sammen med dem og hadde tydeligvis ikke engang ventet på meg. Det var som om alt var som det skulle være.

Så da jeg våknet måtte jeg ligge litt å føle inn i det… kan jeg klare å være så fullstendig fri… være så fullstendig i øyeblikket som denne drømmen viste meg. Kan jeg klare å gi så FULLSTENDIG slipp at jeg kan være FULLSTENDIG i meg selv i hvert eneste øyeblikk og vite at alt blir tatt vare på… at absolutt alt er helt perfekt i hvert eneste øyeblikk. Og vite med hele meg og hver eneste fiber av meg at alt er der i ØYEBLIKKET… rett og slett la meg «synke» inn i øyeblikket.

For det er jo nettopp dette hele oppvåkningen/oppstigningen handler om... hverken mer eller mindre.

Og jeg føler at det fortsatt er noe som holder meg igjen… det er som om jeg fortsatt holder i noe. 

Men jeg skal fortsette å tillate… og bare tillate… og plutselig så bare slipper jeg.

I går da jeg skulle kjøre ut av avkjøringen her hjemme, så visste jeg plutselig ikke hvilken vei jeg skulle kjøre. Veien føltes veldig ukjent. Men så fikk jeg bare en følelse av hvilken vei jeg skulle kjøre og kjørte noen meter før jeg var på plass… eller hva skal jeg si… i det gamle meg. Ganske crazy egentlig men faktisk gøy også.
Har hatt disse opplevelsene mange ganger og i flere år, men i det siste har de kommet ganske ofte. Og selv om det jo burde være en selvfølge kanskje, så gikk det først i dag opp for meg at det er venstrehjernen som rett og slett kobler ut et øyeblikk. Noe holder på å koble seg om i hjernen, noe som forsåvidt har holdt på i mange år nå. Har opplevd det på mange forskjellige måter. Av og til har det føltes som om det har vært fullstendig ommøblering der oppe. At hele hjernen har blitt snudd rundt. Men nå er det lenge siden jeg hadde disse opplevelsene, men det varte faktisk i flere år. Jeg pleide å kalle det for ommøblering og visste at dette også hadde med denne oppvåkningsprosessen å gjøre.

Da jeg våknet i dag lå jeg også en stund å følte inn i hvilken voldsom snuoperasjon vi mennesker er i nå. Det er en helt ny måte å leve livet på… dette med å gå ut i en sånn total frihet. Og jeg vet at foreløpig så er det ikke så mange ennå som er klar for det, men det er flere og flere som nå «våkner opp» og oppdager at egentlig så er alt snudd opp ned… rett og slett snudd på hodet.

Og jeg skal gjøre noe nå i dag som jeg ikke har gjort før. Eller jeg har gjort det før, men likevel litt gjemt. Men på en annen side så ligger det ute i det offentlige rommet tilgjengelig for alle, og jeg vet at det er blitt lest av også folk som ikke er i oppvåkningen og sikkert lurer på hva i gudsnavn jeg holder på med. Men det å legge ut bloggen på fb helt åpent og ikke i en lukket gruppe føles likevel som et viktig steg for meg å ta nå.

Jeg vet at jeg ikke lenger hverken trenger eller skal være redd for å være den jeg er, for det er også dette denne drømmen handler om, det er å rett og slett være den jeg er i hvert eneste øyeblikk og vite at alt er der… og at alt blir tatt vare på. Også om noen skulle reagere, så er alt som det skal være. 

Jeg vet det… jeg har erfart det… jeg kan bare gi slipp nå…

… men jeg kan ikke tvinge det… jeg kan bare fortsette å tillate… tillate… tillate… rett og slett slappe av og bare tillate det…

Æ e den Æ e…

Æ e…

Å Være Sammen med Meg Selv…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det har vært viktig lenge nå det å virkelig være sammen med meg selv, og nå har jeg vært på ferie sammen med meg selv. Jeg har ikke vært alene, men jeg har likevel vært «sammen med meg selv» og det er viktig kjenner jeg.

Har vært en hel uke i varmen og i solen og har badet i havet. Kjenner at jeg virkelig har hatt ferie og ikke minst ferie «sammen» med meg selv.

Kunne sense at ting skjedde inni meg men samtidig senset jeg også at jeg ikke sto i veien for meg selv og det som foregikk av indre ting, og dermed kunne den indre prosessen som fortsatt skjer bare få gå sin gang. Et perfekt sted for å bare tillate… 

Så tusen hjertelig takk til House of the Awakened J… til Lise og Jazhiel J

Det er nå når jeg har kommet hjem at jeg virkelig kjenner at ting er forandret. Føler meg så tilstede i meg selv.

Og selv om jeg observerer at det foregår mye drama rundt meg, så føler jeg bare en fullstendig ro og en veldig klarhet omkring det som foregår. En klarhet om at nå er det deres tur...

… og at jeg selv bare kan stå i meg selv og være Meg.

El Pou Clar

Æ e den Æ e…

En ny Drøm...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt drømte jeg at jeg på nytt var fullstendig i meg selv, akkurat slik jeg opplevde det for snart et år siden og som jeg skrev om nylig. Men denne gangen var opplevelsen i en drøm.

Og jeg var redd… ikke redd for å være fullstendig i meg selv, men jeg følte jeg var redd for å gi fullstendig slipp for da visste jeg at da måtte jeg forlate livet slik jeg frem til nå har kjente det. Jeg forlater ikke jorda, men jeg forlater alt det jeg kjenner og har kjent.

Og jeg visste at når jeg virkelig gir slipp, så er det ingen vei tilbake. Da skal jeg aldri mer tilbake i det gamle.

Da jeg våknet lå jeg en stund å følte inn i det og så ensomheten som kanskje også følger med. 

Men jeg føler ikke at jeg er redd for ensomheten eller skal jeg heller si aleneheten. Jeg føler at det som har holdt meg mest tilbake er å fullstendig forlate den måten å være her på jorda på som jeg har vært i alle mine tidligere liv.  

Men jeg føler at jeg nærmer meg og det er en god følelse. Og jeg observerer at all motstand og frykt nå bearbeides uten at jeg trenger å gjøre så mye mer annet enn å bare være tilstede i meg selv og tillate og observere.

888

Æ e den Æ e…

En Kommunikasjon Bortenfor...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har i flere år visst at jeg drev å kommuniserte uten ord både bevisst og ubevisst, men i det siste har jeg skjønt at dette er i ferd med å utvide seg. Jeg er i ferd med å åpne nye dører når det gjelder akkurat dette. Jeg begynner å forstå hvordan jeg skal kunne bruke dette og jeg begynner også å ane at dette er noe jeg kommer til å få bruk for i det arbeidet jeg skal gjøre og egentlig allerede gjør.

Det er en kommunikasjon som går bortenfor sinnets begrensninger og jeg kan føle at det er sjelen jeg snakker med og ikke den menneskelige delen. Og jeg kan føle hvordan jeg går bortenfor disse filtrene som sinnet setter opp. Det er samtidig en kommunikasjon som er totalt uten manipulering eller mulighet til å kunne styre på noen måte. Jeg er i total aksept når jeg er i denne kommunikasjonen og slik må det også være.

Slik jeg forstår det akkurat nå, så deler jeg på en måte min egen bevissthet. Ikke noe mer enn det. Men jeg føler at dette bare er begynnelsen, så etter hvert kan jeg nok sette mer ord på det jeg nå opplever.

Veldig spennende dette føler jeg og noe som ligger mitt hjerte nært.

Æ e den Æ e...

Være Tilstede og Tillate...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

I natt hadde jeg en drøm. Jeg kjørte ei gammel boble. Det var ikke min egentlige bil… denne hadde jeg visst lånt. Og jeg kjørte på en vei med mye trafikk. Plutselig befant jeg meg skvist mellom en buss og en fjellvegg/vegg eller noe sånt. I alle fall kunne jeg ikke komme videre… jeg sto fast. Plutselig så jeg en gangveg som gikk på høyre side av trafikken, som gangveier gjerne gjør. Min første tanke var at jeg kanskje kunne ta denne veien, for det å stå slik skvist mellom denne bussen og denne veggen føltes veldig ubehagelig. Og et øyeblikk føltes det som om bussen skulle til å klemme meg helt flat… jeg bare venta på det. Men merkelig nok så skjedde det ikke. Jeg minnet meg selv å være tilstede i kroppen og puste bevisst. Men da jeg fikk øye på denne gangvegen vurderte jeg å ta denne som sagt men kom til at det ikke var lov å kjøre på gangvei og dessuten så var det noe med denne veien som sa meg at den skulle jeg ikke ta, så jeg ble værende der jeg var og fortsatte å bare være i det… være tilstede i meg selv og i pusten, og jeg følte at jeg måtte puste veldig bevisst nå for å ikke få panikk. Og plutselig var det som om alt løste seg opp og jeg var ut av det.

Det neste som skjedde var at jeg drev å slepte med meg en stor tom oljedunk med hjul på. Denne mente jeg å ta med meg hjem for å ha spillolje på. Nyttig ting å ha ;). Men jeg kunne ikke få plass for den i den lille gamle bobla, og siden jeg ikke hadde min egentlige bil med meg som er en stasjonsvogn, så tenkte jeg at jeg kunne få satt den fra meg et sted og så komme å hente den siden når jeg hadde min egen bil. Og et øyeblikk så det ut for at dette skulle la seg ordne, men i siste liten så ombestemte denne fyren seg og jeg kunne ikke få sette den fra meg likevel. Så jeg slepte den med meg videre, men plutselig var den ikke der. Plutselig oppdaga jeg at jeg hadde glemt den igjen et sted og skulle til å snu meg å gå tilbake for å hente den, men så kjente jeg at... nei det her gidder jeg ikke mer… og så våknet jeg.

Artige drømmer som forteller meg veldig mye. Og akkurat i går og i dag har jeg følt noe gammelt som kommer opp og som det er på tide å gi slipp på. Fornemmer bare så vidt hva det handler om og vet at det er noe gammelt, og kanskje kommer det tydeligere frem etter hvert, men det er ikke viktig.

Det som er viktig er å være tilstede fullt og helt og ikke stikke av… men bare tørre å stå i det. Og så gi slipp på det som ikke lenger tjener meg.

For jeg føler og opplever nå at nå handler det om å virkelig være tilstede og tillate. Tillate å gi slipp og tillate det nye å komme enda mer inn.

  Æ e den Æ e...

Mitt Nye Hus…

Translation from Norwegian http://translate.google.com

… eller skal jeg si mitt nye Jeg. I går var jeg innom et sted ikke langt fra her jeg bor å kjøpte meg et nydelig hus… laget av glass i de vakreste farger. Og jeg følte at dette hadde noe med mitt nye Jeg å gjøre uten at jeg begynte å analysere det så veldig mye. Jeg kunne bare føle det i energien og i gleden jeg følte i og rundt meg. Og jeg ble fortalt at det var blodferskt, to dager gammelt. Følte det nærmest var laget til meg. Selv katten er med.

Og jeg opplever nå at noe er i ferd med å skje når det gjelder dette med energi og dette med å "leke" med energi. For det er slik jeg opplever det nå… at jeg skal og kan "leke" med energiene. Jeg føler at det er viktig at jeg går inn her og "leker". At det er her jeg vil oppdage mer av det nye… av den nye måten å leve på… skape på… være kreativ… ha det gøy… ja rett og slett Leve. Det er slik jeg vil Leve kjenner jeg.

Og jeg føler at jo mindre alvorlig jeg ser på dette jo bedre er det og det er derfor jeg kjenner at jeg liker å bruke ordet "leke"… ja at jeg rett og slett skal bruke ordet "leke", fordi da tas dette alvoret som vi er vant med å slepe med oss… da er dette på en måte tatt bort. I alle fall er det slik for meg.

For livet fremover nå skal være en "lek"… og kommer det alvor inn nå, og da mener jeg alvor av det "gamle" slaget, så er jeg veldig oppmerksom på det. For alvorlig kan jeg fortsatt være for det er så mange måter å være alvorlig på.

Æ e den Æ e

Nyte Livet...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Jeg har akkurat lest gjennom artikkelen ;Activating the Light Body av Matt Kahn (http://www.truedivinenature.com/articles.htm), og kjenner at endelig har jeg fått en bedre forståelse av hva dette med lyskroppen egentlig er. 

Gjennom hans ord kjenner jeg igjen det som nå skjer med meg og som har holdt på i flere måneder. Og jeg kjenner at jeg bare kan lene meg enda mer tilbake å rett og slett bare Nyte Livet. 

For alt går av seg selv nå og jo mer jeg slapper av i min fysiske kropp, er tilstede i min fysiske kropp og i mine opplevelser, jo enklere glir denne prosessen som jeg er i nå.   

Bare disse siste par dagene kjenner jeg hvordan jeg blir mer og mer fri på den måten at jeg forsvinner ut av dette med tid. Jeg ser at dette med tid er et konsept skapt av sinnet og at det er en illusjon… at det egentlig ikke eksisterer. Og jeg ser også hvordan dette har vært med på å drenere meg for energi.

Og jeg kommer mer og mer inn i dette at det er nok for meg å "være"… at det ikke spiller noen rolle hva jeg gjør… for "Jeg Er" i hvert øyeblikk og at alt er i hvert øyeblikk. Dette blir mer og mer en del av meg nå.

At det ikke er mitt ego som velger, men at valgene mine blir tatt på et sjelelig nivå og at når jeg tillater det å skje, så vil jeg velge fra mitt høyeste potensiale. Og jeg ser hvor begrenset disse gamle valgene gjort fra sinnet var.

Æ e den Æ e

Ikke lenger noen Teori...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

De siste dagene nå har jeg hatt en del opplevelser hvor jeg lett hadde kunnet gå inn i den gamle offerrollen, men hvor jeg nå opplever en helt annen reaksjon hos meg selv.

Til å begynne med observerte jeg at absolutt ingenting av den gamle frykten dukket opp, men isteden opplevde jeg bare en total ro. Og i dag går det opp for meg at jeg har forlatt min gamle «offerrolle»… jeg er ikke lenger noe offer for den «gamle» virkeligheten.

Og jeg forstår/ser at jeg kan nå virkelig begynne å «leke» i den nye virkeligheten som jeg er i nå. Jeg føler meg ikke lenger «bunnet» av det gamle. Jeg føler jeg kan bevege meg på en helt ny måte. Og det krever at jeg er i bevegelse på den måten at jeg ikke gjør ting på den gamle måten med å prøve å få ting til å skje eller prøve å finne løsninger eller leite, men isteden tillate å la løsninger… la ting komme når de skal. Gi helt slipp… fullstendig slipp. 

Og ikke minst så handler det om total aksept for det som er akkurat her og nå.

For eksempel så har jeg i dag fått beskjed fra feieren at han ikke kan feie pipa på grunn av nye regler om sikkerhet. Det er 7 grader ute pluss en kald vind fra nord og jeg har fyrt i ovnen. Kan ikke huske å ha fyrt i ovnen i juli tidligere. Og fortsatt føler jeg bare en ro og en indre viten om at alt er perfekt. Og etter hvert nå i dag så har en større klarhet om dette med å skape og det å leve i denne nye virkeligheten kommet. Og at blant annet dette med å ha total aksept... at dette er veldig viktig. For det er her jeg virkelig går ut av offerrollen. Og jeg skjønner at for å virkelig kunne skape i det nye, så må jeg ha forlatt offerrollen helt. For bare da er jeg helt fri. 

Og jeg vet at disse ordene er blitt sagt før av mange andre også, men forskjellen for meg nå er at det ikke lenger er noen teori, det siger nå inn som en del av den Jeg Er. Det blir nå en integrert del av meg og jeg kan føle at der ligger en stor forskjell.

Jeg føler at endelig er jeg i ferd med å virkelig forstå hvordan jeg skaper i denne nye virkeligheten jeg nå er i.

Æ e den Æ e

"Theo" in Me...

Translation from Norwegian http://translate.google.com

… eller "gud" i meg eller hva man nå enn ønsker å kalle det. Jeg synes faktisk ikke at Theo var noen dum ide (Crimson Circle.com, shoud fra 4. juli). Det henger liksom ikke noe gammel skitt fast i Theo. Theo er helt rein uten noen trossystemer.

Ikke det at jeg har hengt fast i dette ordet Gud heller. For når sant skal sies så har jeg vel knapt vært inne i en kirke unntagen ved helt spesielle anledninger som dåp, bryllup og konfirmasjon, også min egen, noe jeg angret på et år etter. Følte jeg hadde sviktet meg selv. Da var jeg 15 år. I dag forstår jeg denne følelsen jeg hadde da. Jeg vet i dag at jeg kom inn med en høy bevissthet. Med en større viten på et plan. Men nok om det.

Det var Theo jeg ville snakke om nå.

Jeg vil fortelle om en opplevelse jeg hadde sist høst. Jeg har bare så vidt nevnt denne opplevelsen tidligere og da kun i en liten setning etter hva jeg husker. Men etter shouden i går ble jeg inspirert til å snakke litt mer om det. For å være helt ærlig, så har jeg hatt problemer med å sette ord på det, men plutselig kommer ordene nå.

Jeg hadde vært å hentet ei venninne og vi skulle gå en tur sammen. Jeg husker at da jeg gikk ut av bilen merket jeg at jeg følte meg litt annerledes enn normalt. Men jeg tenkte ikke så mye på det med det samme for det å føle seg litt "rar" var og er jo egentlig ikke noe uvant lenger etter alle disse årene i denne oppvåkningsprosessen. Men da jeg begynte å gå og hadde gått et lite stykke skjønte jeg at her er det noe som føles "veldig" uvanlig. Og jeg merket at jeg ikke klarte å følge med på samtalen til hun som var sammen med meg. Det føltes som om jeg var på en måte litt avskåret fra henne. At jeg var i min verden og hun var i en annen verden. Vi gikk ned mot havet og jeg merka at alt var så intens, men uten å føles plagsom intens. Jeg følte meg så fullstendig tilstede i kroppen min og i meg selv, og jeg følte meg intens tilstede i naturen. Opplevelsen og kontakten med naturen rundt meg var intens men ikke plagsom. Den var på en måte en del av meg. Men uten drama, det føltes naturlig.

Jeg var så opptatt av dette at jeg nesten ikke la merke til noe annet. Jeg husker jeg hadde bare lyst til å være i dette og jeg visste at nå var jeg sammen med meg selv. Jeg var fullstendig sammen med meg selv og det føltes som om at noe mer sammen med meg selv var det ikke mulig å komme og samtidig være her i det fysiske. Jeg følte at om jeg skulle være enda nærmere meg selv nå, så var jeg nødt til å forlate kroppen. Men det var ikke noe ønske kjente jeg, jeg følte bare at jeg ville være sammen med meg selv på denne måten som jeg opplevde nå. Og alt var der og da… i øyeblikket. Jeg følte at det ikke eksisterte noe utenfor dette øyeblikket. På en måte et "nullpunkt" og all eksistens var akkurat her og nå. Ikke noe mer. Og det føltes så helt… så totalt. Det var ikke nødvendig med noe mer. Jeg hadde ikke behov for noe mer.

Men jeg hadde denne andre personen sammen med meg som representerte den "gamle" virkeligheten, og jeg følte meg dradd mellom meg selv og denne "gamle" virkeligheten. Og jeg kunne føle at hvis jeg nå ble værende fullstendig sammen med meg selv, som er "Theo", "gud" i meg, mitt "I am", min essens, kilden, ja rett og slett sammen med det som er "Meg", så måtte jeg forlate alt bak meg. Jeg ville kunne være her på Jorda i min fysiske kropp, men jeg måtte forlate den "gamle" verden slik jeg har kjent den og fortsatt kjenner den.

Og jeg husker at etter hvert så sklei jeg på en måte ut av denne opplevelsen jeg hadde sammen med meg selv.

Jeg har hatt mange spesielle opplevelser på min reise til opplysthet, men ingen som denne, og på grunn av denne opplevelsen, så skjønte jeg hva Adamus snakket om da han snakket om det å gi slipp på dette gamle konseptet med Gud. For det finnes ingen Gud som han sier… vi er gud og helst bør vi slutte å bruke ordet Gud/gud, nettopp fordi det henger så mye rart fast i dette ordet.

Og tro meg… dette er mye større enn noen gud vi hittil har kjent til. Det vi går mot nå med å finne hjem til denne "kilden", til "Jeg Er" i oss selv er det største vi noen sinne kommer til å gjøre her i det fysiske.

Og selv om jeg ikke turte/var klar for å gi helt og totalt slipp sist gang da jeg hadde sånn kontakt med meg selv, så vet jeg også at det er ingenting å være redd for. Og at neste gang så er jeg klar.

Æ e den Æ e…

… and so It Is 

"Playing Time"

Translation from Norwegian http://translate.google.com

Det siste halve året har det gått mer og mer opp for meg at jo mindre jeg strever eller for å si det sånn, når jeg kan helt slippe alt strev… eller å gjøre ting på den gamle måten med å prøve å finne løsninger på ting, jo enklere går ting. Eller det er faktisk da ting bare kan skli inn å legge seg til rette. Det er da denne «synkroniteten» kan få plass. Det er da energien kan flyte lett og enkelt.

I høst husker jeg at jeg blogget om at jeg la nye rør ut i havet i forbindelse med avløpet til septiktanken min. Og i løpet av vinteren løsnet alle rørene og flere forsvant ut i havet. Med andre ord energiene som har herjet i vinter rav alt sundt. Og når jeg ser meg tilbake ble dette gjort på en «gammel» energimessig måte. Sinnet var med på den gamle måten med å finne løsninger.

Så i løpet av vinteren følte jeg en del på dette og på et visst tidspunkt kjente jeg at… jeg gir helt slipp på dette og så får løsningen komme når det er klart for den, og om det blir i år eller til neste år eller hva det blir, spiller ingen rolle. Og jeg følte at denne gangen klarte jeg virkelig å gi slipp.

Og plutselig er alt klart og alt legger seg til rette uten at jeg nærmest trenger å «gjøre» noe som helst annet enn å snakke litt i telefonen. Og også det å få tak i de jeg skal ha tak i går lekende lett og utrolig fort.

_ _ _

Og mens jeg skriver dette nå må jeg plutselig ta en pause (derfor disse tre pausestrekene mine) for da ringer han som skal komme å gjøre jobben og jeg må ut for å snakke litt med han, og jeg får beskjed om at i kveld kan han komme. Snakk om synkronitet. Og alt går så lekende lett uten noe som helst strev.

Og jeg føler at det handler mye om å tørre å si ja… følge følelsen og er den god… og så si ja. At det å skape i denne nye energien handler mye om å gi slipp på når ting skal skje. Ikke presse på men rett og slett gi slipp på når ting skal skje i det fysiske.

For første gang jeg snakket med denne personen som nå skal utføre jobben var for noen dager siden og jeg følte at dette kan kanskje skje en gang i løpet av sommeren, og plutselig så skal dette gjøres nå i kveld. Helt utrolig så fort ting kan gå.

I går da jeg hadde min fullmåne meditasjon sovnet jeg og da jeg våknet opp våknet jeg med beskjeden om at nå var det «playing time». Rett før jeg hadde denne meditasjonen hadde jeg malt bildet som vises under her og jeg føler at det forteller litt om det samme. Playing Time. At det nå er virkelig tid for å være i det nye… skape i det nye.

_ _ _

I dag hørte/følte jeg i meg noe som sa... Wenche du har din egen virkelighet. Din virkelighet er bare din. Og det gikk opp for meg at i dette kan man også på en måte føle seg alene, mens vi i virkeligheten også er forbundet. Vi har hver vår helt unike virkelighet og vi er unik og vi skaper på hver vår helt unike måte. Dette er min opplevelse akkurat nå.

Playing Time

Æ e den Æ e...